Enig med deg Astrid, det var virkelig en tankevekkende bok om utfordringer med å ta seg av barn og voksne i nød, de såkalte åndssvake som det hette på den tida.
Oppbyggingen av fortellingen drev meg framover. Ivrig for å få med meg slutten på en bok som er basert på en sann historie. Gripende om disse menneskeskjebnene som kom til et forpleiningshjem i en liten families regi. Varm og god bok å lese
Mannen på bensinstasjonen, Et ekte mannfolk. Dødelig hilsen. Gutten i den stripete pyamasen. Gjennom kaos.
(Sigurd Kristiansen. Charles Portis. Ruth Rendel. John Boyne. Marie Cardinal)
Jeg er kommet et stykke uti bok 6, og her er en kort rapport fra meg om hva jeg synes.
Vel, jeg er fremdeles ikke så veldig begeistret, boka er ok den men der er noe i den som ikke appellerer så veldig.
Årsaken til at den ikke fenger, har med innholdet å gjøre. Det er forviklinger og vansker i parforhold og det eviglange forholdet mellom Mary og Fred som tar litt for mye plass etter min smak. Det blir liksom litt "Herregårdsroman" over dette. (Ikke det at jeg har lest så mange av de da, men har en viss peiling på hva de går ut på :))
For meg blir dette litt kjedelig lesning i lengden. Det er lite eller få overraskende elementer til nå, det er heller ganske forutsigbart og ikke så veldig interessant. Det mangler liksom en dirrende "nerve" i fortellingen, det blir så mange ord.
Men slutten kan jo veie opp noe for meg. For jeg skal da lese den ut, det er ikke så galt altså.
Jeg tror kanskje jeg skjønner hvorfor jeg ikke har lest den før, har nok hatt en fornemmelse om at den ikke ville falle helt i smak.
Har hatt lyst til å ha lese den lenge derfor stemte jeg på den til felleslesingen, og det er jeg glad for.
Denne lille boka synes jeg var en liten perle, likte den veldig godt.
Øksa, i Tom Bergmanns tid, En dag i oktober, I Dorotheas hus, Farvel Norge
(Mihail Sadoveanu, Edvard Hoem, Sigurd Hoel, Torill Thorstad Hauger, Sverre Mørkhagen)
I 1856 stiller han (Flaubert) ut en utstoppet krokodille på plenen. Han har selv tatt den med fra Østen, og nå lar han den få kose seg i solen for første gang på 3000 år.
Føler at bøker fra 1990 er litt snaut, Hva med 1970 til dd? Før det igjen kan en kanskje kalle det "etterkrigslitteratur"? Bare et forslag.
Det finnes et latinsk ordtak som betyr noe sånt som "Å plukke opp en skilling fra møkka med tennene". Der er en retorisk konstruksjon som brukes om gjerrigknarker. Jeg er som de: Jeg lar meg ikke stanse av noe for å finne gull.
Så det blir ikke noe "hæla i taket og tenna i tapeten." på deg i helga, nei vel!! . Det ser dårlig ut for meg også, derfor kommer jeg til å fortsette med Middlemarch og Flauberts papegøye, den siste der ser ut til å være en go'bit.
Har også Gaute Heivolls "Over det kinesiske hav" ved siden av meg. Ellers blir det vel snømåking, det har vært den største fritidsgeskjeften en har bedrevet her på Sørlandet den siste tiden :)
Er kanskje ikke forhåndsgleden den mest pålitelige formen for glede, antyder Flaubert.
"Du skal væra på Bufast all din dag". Det er kjenningsmelodien for romanen, en skal væra på garden i Telemark fra fødsel til død, der årstider kommer og går med slit og strev.
Kjærligheten til jorda, fine barneskildringer hos en typisk bondegutt, og hans utvikling på Bufast.
Dette blir skildret på en særdeles fin og ærlig måte av Tarjei Vesaas.
Stakkars Will Ladislaw og Johsua Rigg Featherstone, de har begge fått beskrevet sitt utseende som stygge, at de har ansikt som en frosk. Det ser ut som Eliot ikke ser noe pent i dette amfibiet, og da kan de vel ikke forvandles til prinser heller......
Å, du skriver så bra Marit, skulle bare ønske at jeg følte det samme. Jeg klarer ikke å bli så begeistret som du, for jeg klarer ikke å bli revet meg. Synest begynnelsen er for treg og utmalende til at jeg blir betatt. Personbeskrivelsene er forsåvidt ok men det ligger liksom i kortene hvordan en del av fortsettelsen vil bli for noen av personene. Kanskje tar jeg fryktelig feil, noe jeg håper, for jeg ønsker jo å få en god leseropplevelse.
Har lenge hatt lyst til å lese romanen, men har liksom ikke vært klar til å begynne på den. Jeg er optimist, og vil tro det vil gå bedre etter hvert.
Jeg skal også lese samme utgave som deg Kjell. Jeg tar bøkene med meg på ferie, blir nok ikke så aktiv, men skal følger dere tett, og du skal ikke se bort fra at det kommer et innspill eller to.
Jeg har tidligere lest ei bok av George Eliot, Veveren fra Ravelor, det var min første av denne forfatteren. Kanskje noen av dere ønsker mer av Eliot etter "Middlemarch. Her er et utdrag fra Jan Kjærstads roman Normans område der han nevner denne spesielle boka og "Middlemarch" i sin roman.
Middlemarch er utgitt i 1871 og 1872
"Dette er ikke en romantisk roman, selv om det er en svært lidenskapelig en. Den er anti-romantisk," hevder den britiske forfatteren Antonia S. Byatt, som har skrevet det innledende essayet til George Eliots roman Middlemarch.
For de av dere som ikke vil vite handlingen i boka Middlemarch
Spoiler
Den britiske forfatteren A.S.Byatt om Middlemarch
Nå er det like før jeg åpner bok nr 1, det skal bli fint å lese sammen med dere.
Jeg leser sjelden krim, men har blitt betatt av Hans Olav Lahlums krimbøker. Siden jeg i sin tid las mye Agatha Christie, er det nok ikke så rart jeg liker Lahlums bøker.
I forfatterens etterord skriver Lahlum at boka Satelittmenneskene er en hyllest til nettopp Christie
De fem fyrstikkene der sakene blir løst av K2 med hjelp av Patricia las jeg i år.
På julaften ble jeg en glad eier av Kamelonmenneskene . Gjett om jeg skal kose meg med boka.
I Odda fanst det ein kommunelege som folk kalte Kongen av Danmark, fordi han rundhanda delte ut medisin som om det var snop. Han hadde eit assortert utval piller liggande på pulten, som eit slags personleg apotek. Med ei trøtt handrørsle tilfredsstilte Kongen av Danmark all etterspurnad etter legemiddel. Han sopte opp ei handfull piller og sa med trøtt røyst: Sjå her, bare ta desse!
Vårofferet av Lars Mytting er den beste norske boka jeg har lest i år, en virkelig go'bit . Den ble til og med en favorittbok, da er den i et godt eksklusivt selskap i min bokhylle. Den fortjener faktisk enda flere lesere, så her ble det et boktips til dere nå på slutten av året.
Etter det jeg ser begynner vi med Middlemarch. Jeg har den klar og det skal bli kjekt å endelig å få lest den.
Jeg stemmer på G. Eliot: Middlemarch