Jeg ble invitert til å bo noen dager hos en negerprofessor. I Washington er vi nordenfor den strenge color line, her kan hvite og negre omgås hverandre som alminnelige menneskelige vesener, hvilket de sannsynligvis er. Dog kan vi ikke gå på restaurant sammen. Da ville bare jeg, den hvite, bli servert, mens mine negervenner måtte stå utenfor på gaten og vente.
Jeg har flere bøker av den franske novellkunstner Guy de Maupassant, tok med meg ei bunke fra et antikvariat for et par - tre år siden. Har lest flere av de, så har du ikke lest noe av ham så kan du glede deg.
Ser jeg har noen få uleste igjen, det er alltid hyggelig å lese hans noveller.
Maurtuemordene av Hans Olav Lahlum har kommet ut. Gleder meg til nok et møte med K2 og Patricia, så derfor blir det bytur og bokhandlerbesøk på mandag.
Ble ferdig med Donau av Magris for noen dager siden, og måtte bare ha en liten pause etter denne slitsomme boka. Har kommet et stykke i Fortryllelsens by av Han Suyin, ei lettlest og til nå sånn middels bok.
Neste bok ut blir Alter og disk av Agnar Mykle før jeg kanskje drar i gang med Stille flyter Don, jeg får se når jeg synes jeg vil starte på første bind, kanskje jeg må vente enda litt til.
Nei, jeg har ikke sett serien og jeg må si det er ikke fristende pr. d.d. siden boka ikke falt i smak for å si det mildt. Betryggende å høre at du ga opp serien når jeg tenker på hva jeg skrev om boka :) Men jeg leser da at noen trykker boka til sitt bryst, slik er de nå en gang, alle slags bøker kan ikke fenge og falle i smak hos alle.
Hva skal en si om en slikt bok, vel, jeg har noen kommentarer og innvendinger av det jeg har lest.
I det store og det hele er jeg nok skuffet, og skal prøve å begrunne min skuffelse.
Min bok er på 511 sider, og jeg tar ikke for hardt i når jeg sier det er minst 2 nye navn på hver side. Ja, da kan dere bare tenke dere selv. Her ble jeg presentert for både kjente og ukjente navn fra historien, kunne nok ha kuttet ned på halvparten og enda hadde jeg synes det vrimlet av folk i mindre betydelige posisjoner, og de fleste hadde ikke noe med elven å gjøre engang.
Her vrimler det også av navn på folkegrupper opp gjennom århundrene, og han tok seg kortere og lengre avstikkere fra elva, sågar langt innover i landet uten at jeg klarte å finne ut hvor jeg var. Det er det mest underlige at det ikke ble presisert bedre hvor en var langs elva, en stor svakhet etter min smak. Det hadde gjort seg med et kart i boka, prøvde meg med atlasen min men det gikk ikke.
Her var det en del tilfeller av hans synsing og påstander som jeg ikke helt er enig i. Mange avsporinger som i grunnen ikke hadde noe med boka å gjøre. Det ble for mye utenomhistorier til å være en bok om Donau – En reise fra Schwarzwald og Svartehavet - som er tittelen på boka.
Etter hvert følte jeg en viss motstand og skepsis underveis i lesingen, og det fulgte meg helt til slutt.
Han navngir for meg mange både kjente og ukjente forfattere og deres verker, og fletter det inn både her og der, med anekdoter, historie og kulturbegivenheter. Interressat, for her fikk jeg bøker/forfattere som jeg vil sette på ønskelista mi.
De siste kapittlene av boka er faktisk de beste, her kom det fram noen fine naturskildringer av Donau som jeg savnet tidligere, for her han tok seg tid til å sitere og navngi andre forfatteres observasjoner og beskrivelser.
Ingen kildehenvisninger eller litteraturliste var det å se i min utgave, (Storpocket 2009)det mener jeg er den største svakheten med boka, merkelig at en slik faktabok slipper unna med det.
Hva mener dere andre om det?
Jeg har ikke gitt boka terningkast, for pr i dag er den så lav at det er flaut. Boka skal få lov å synke litt inn og jeg må la ergelsene sive ut av hodet før jeg triller terningen.
Jeg har sittet på sidelinjen og lest med stor interesse og glede diskusjonen du og Rolf har hatt om boka "Stille flyter Don". Har også sett hva Marit mener.
Jeg har ikke lest de, men nå har de rykket langt fram i køen for nå ble jeg så utrolig nysgjerrig på de at jeg tror sannelig jeg snart vil begynne :)
Men jeg må bli ferdig med en annen elv først, og elva heter "Donau" og er skrevet av Magris. Den har jeg hatt lyst til å hive "vegg i mellom", men det skal jeg si noe om senere.
Takk til dere for en inspirerende tråd.
Jeg registrerer at Bokelskere.no på Facebook er det få av de som følger som bidrar. Det er helst de som driver siden som legger ut diverse, ja hva skal jeg kalle det, reklame for diverse "fancy" bokrealeterte ting. For meg er det ganske så uinteressant.
Her inne savner jeg en mye bedre oversikt på hva vi har drevet på med. Tenk f.eks. på alle de flotte samlesningene vi har hatt, med diskusjoner og refleksjoner. Det måtte da gå an å fiske de opp og lage et eget band slik at de er lette å finne både for de som har vært med og alle andre.
Kanskje vi må sende en personlig melding til André, hvis det er han som fremdeles er ansvarlig for denne siden da.
Ei artig og nyttig lita gøy faktabok, kan også brukes som en liten huskelapp over forskjellige ting en kan få nytte av i ulike situasjoner, og når du minst aner det.
Her er mange godbiter, som f.eks at du nå ikke trenger å fortvile for at du ikke kan det engelske ordet for fremmedord - for det finnes nemlig ikke. Du kan nå få Cuba-krisen i kortversjon, eller du får her navnet på Amerikanske presidenter som har blitt drept, pluss mye mye mer.
Hva mener du med at Spilleren ble skrevet av Dostojevkij's sekretær, noe som gjør "kommentarene" her på "bokelskere" dum og typisk.?
Du kommer med en drøy påstand og hvor finner du denne påstanden?
Fjodor Dostojevskij
Boka er IKKE noe mesterverk, til tross for at Hamsun kopierte denne; tyven han var.
Her er et klipp fra Hamsunsenteret:
Inspirasjon for den moderne litteraturen
Hamsuns tanker om en ny og moderne litteratur var inspirert av samtidige filosofer, forfattere og kritikere, som danske Georg Brandes (1842–1927), tyske Friedrich Nietzsche (1844–1900), svenske August Strindberg (1849–1912) og russiske Fjodor Dostojevskij (1821–1881). “Ingen har i mine yngre dager gjort det inntrykk på meg som Dostojevski, Nietzsche og Strindberg,” skrev Hamsun i det kulturkonservative tidsskriftet Vor Verden i 1929 Hentet fra Hamsunsenteret
Greit at du ikke synes boken er noe mesterverk , men hvilken bok av Hamsun er det du refererer til?
Ikke lenge siden jeg las boka, og det med glede. Det var også en stor glede å se han igjen i går kveld på Odderøya. Det går neimen ikke an å sammenligne boka med konsertopplevelsen.
Jeg sier ja takk, begge deler
I tilværelsen er det både for mye og for lite, de bagatellmessige bekymringene som gjør det tungt å puste, hoper seg opp, mens alt det vesentlige har lett for å utebli.
Boka var neimen ikke mer enn den måtte være. Forfatteren kunne f. eks. ha fortalt mer om hvem hun traff av norske/utenlandske kunstnere i Roma. Er helt enig med deg at boka var nokså grunn, dessverre.
En morsom liten sak, bokmerket jeg brukte (helt tilfeldig) er et med bilde av John Keats, kjøpt i Keats-Shelley Memorial , Roma. "A thing of beauty is a joy for ever" står det på bokmerket..
Er godt i gang med Tordis Ørjasæters bok om Sigrid Undset og Roma. Så langt er det er ei helt ok bok som har flere fine foto fra Roma.
Ellers så har jeg begynt på boka Donau av Claudio Magris, en tykkas på over 500 sider. Her har jeg funnet ut at det lønner seg å ta litt om gangen, for her er mye "stoff".
Neste bok ut i løpet av helga er Gunter Grass's bok Mitt århundre, det vil bli mitt første møte med forfatteren, "Blikktrommen" ligger i bokhylla, den får jeg ta fram en annen gang når jeg får lyst til å lese den.
Merkelig, men jeg får en følelse av hvilke bøker jeg har lyst til å lese/ikke lese der og da når jeg trenger en ny bok. Kan det ha noe med alderen å gjøre tro? :)
Contact heter boka til Oluf Reed Olsen. Fra norsk biografiske leksikon: Med en ryggsekk på 36 kilo tok han seg ned til bygda og drog så på sykkel til Sørlandet for å etablere en etterretningstjeneste der. Fra en fjelltopp i Birkenes sendte han og en kamerat meldinger til Storbritannia om tyske festningsanlegg, konvoier, minefelter og skipsbevegelser langs Sørlandskysten
Har lest boka, og boka tar for seg hans og andres innsats på Sørlandet under annen verdenskrig. Ei god og interessant bok.
Mine høydepunkter i juni ble Mike Marqusee bok om Bob Dyland på sekstitallet samt Torbjørn Færøvik bok "Veien til Xanadu" - I Marco Polos fotspor.
Foretaksomme skolegutter leide ut foreldrenes eksemplar (Sangen om den røde rubin) til vennene for en krone dagen; bøker som etter hvert åpnet seg på de riktige sidene av seg selv gikk fra hånd til hånd i skolegårdene, og i frikvarterene ble det sakkyndig diskutert hvem av Asks jenter man likte best.
Jeg har begynt å lese Huset i Søgaten av Nini Roll Anker, Er ikke så veldig begeistret til nå (s 65) men vi får se. Skal lese den ut i allefall. Ellers har jeg så vidt begynt på Claudio Magris' Donau På baksiden av boka står det. Det er en reiselitterær klassiker og et hovedverk i moderne europeisk litteratur.
Vel, det gjenstår å se hvordan boka faller i smak hos meg.
Anders Hegers bok "Men landet er Norge" (Prosessen mot Mykle 1956-58) har jeg liggende klar. Den boka har jeg forventninger til, og ser fram til å begynne.
Jeg velger meg de bøkene jeg får lyst til å lese uansett om det er sommer, jul eller påske. Er glad for at jeg har mange uleste bøker i hyllene mine og det er en glede å gå å finne neste bok ut.