Bokelskere.no

Jeg kjøpte boken fordi jeg elsket "mørke midt på dagen" - i den forstand at man kan bruke orde "elske" om en bok som så levende beskriver depresjon. Solomon har nøyaktig samme fortellerstil i denne boken, som har et vidt forskjellig tema, og boken er like nydelig skrevet som "mørke midt på dagen". Det er interessant å lese og et spennende tema han tar opp - hvordan blir relasjonen mellom foreldre å barn når barna er helt anderledes enn foreldrene? Det å oppsummere en bok på neste 800 sider i en kort omtale er nesten umulig.

Jeg har lært veldig mye av å lese den - og vil kategorisere boken som populærvitenskap, var blant annet ikke klar over at grunnen til at mengden personer med autisme økte i Calefornia mye var på grunn av diagnosekrav. Her i Norge har vi noe av samme diskusjonen med ADHD, for meg personlifisert ved forskeren Aksel Tjora. Nemlig at samfunnet rundt gjør det "gunstig" for den enkelte, lærere og skole å dignostisere barn med ADHD. Var heller ikke klar over at autisme ikke er en sykdom eller en lidelse, men veldig mange forskjellige, og at dette er grunnen til at man nå kaller alt for lidelser innenfor autismespekteret. Så ja, en viktig bok, en spennende bok. Veldformulert og interessant å lese.

Siste boken i triologien. Siri Pettersen er en begavet forfatter - uten tvil. Jeg synes dog at bøkene er ujevne. Første bok fantastisk, andre bok middels, tredje bok veldig bra. Den siste boka er veldig bra (og klassisk) fantasy. Det som etter min mening trekker ned fra første boken er de helt utrolig nydelige beskrivelsene mellom Hirka og Rime. I bok tre er Hirka mer kynisk og livstrett - og beskrivelslsen her blir ikke like intens. Bra for forfatteren at hun ikke har like mye innlevelse i det triste som i det bra, men for all del dette er en bra bok. Anbefales.

Ja ... ofte er det faktisk slik at de mest utrolige historiene, ofte ganske fæle også, har rot i det virkelige liv. Noen ganger, ganske ofte, er realiteten verre enn hva fantasien kan skape.

Ja, vet du hva! Den boka er virkelig en perle! At den er basert på en sann historie tviler jeg overhode ikke på for jeg tror ikke en kan dikte opp noe bedre enn det der ... En vakker og samtidig veldig vond bok

Her er min anmeldelse av Tørst (ekstern lenke)

Ofte syntes jeg at såkalte "psykologiske thrillere" blir ødelagt av at forfatteren legger inn for mange "twist" og at Det blir så mye av det gode at troverdigheten svekkes. Andre ganger er det for forutsigbart. Og dette har jeg opplevd ganske ofte, syntes jeg. Det er nok derfor jeg sjelden leser bøker innenfor denne sjangeren. Denne boka lykkes der mange andre feiler. Dette var overhodet ikke klisjérikt, det var ikke forutsigbart, og jeg ble stadig forvirret på den positive måten som vekker leselysten. Det er ikke mye jeg vil si om handlingen, rett og slett fordi det blir lett å røpe noe. Men kort sagt følger vi hovedpersonen som ligger i koma. Det veksles mellom at hun forteller om det hun opplever i sykehussengen her og nå, tilbakeblikk til dagene før hendelsen som førte henne inn i koma, og enda lengre tilbakeblikk tilbake til barndommen. Det hele sydd mesterlig sammen til en bok som virkelig lever opp til sjangernavnet:"psykologisk thriller"! Anbefales!

Leser fremdeles i Patrick Rothfuss sin "The Wise Man's Fear" (de 1000 sidene tar tid.. Særlig når jeg for tiden sovner så lett om kvelden at jeg ikke får lest så mye som jeg vil... Til gjengjeld sover jeg som en bjørn i vinterdvale og etter mange måneders sovetrøbbel er det ganske så digg!!!)

Lydbokmessig er jeg øyeblikk ferdig med "Sometimes I Lie" - en såkalt psykologisk thriller. Var passe begeistra fra starten og i løpet av den siste 1/3 har jeg blitt mer og mer engasjert så nå gleder jeg meg til å, forhåpentligvis, få et svar på det hele i morgen. Planlegger å høre "A Castle of Water" etterpå :-)

Takk for tips, denne noterer jeg meg :-)

Her er min anmeldelse av Slakteren (ekstern lenke)

Podcastvis hører jeg en del på treningsrelaterte greier, rett og slett pga jobben og fritidsinteresser. Hører også en del på Abels Tårn (vitenskap, forskning, fun facts,), Lørdagsrådet og "Sånn er du" med Harald Eia.

Bokmessig er jeg i gang med Patrick Rothfuss sin andre roman: The Wise Man's Fear (oppfølgeren til hans forrige "The name of the wind") og storkoser meg med denne. Tykk bok på over 1000 sider, og det har blitt en del slike tykke mursteiner i år så etterpå skal jeg lese en del kortere romaner før jeg etterhvert går løs på Murakamis 1Q84.

I lydbokverdenen er J eg nettopp ferdig med The Murmaid's Daughter og har nå begynt på en thriller som så langt lover bra - "Sometimes I Lie" av Alice Feeney. Har planer om å lytte til Tidsmaskinen av Wells etterpå da det er en bok jeg ofte har tenkt J eg burde lese.. Tar ellers gjerne imot lydboktips!

Ein morderne havfruefortelling med referanser til den originale av H C Andersen.

Denne var eg skeptisk til i starten og det tok ein stund før eg blei vandt med både fortellerstil og plottet utgangspunktet, men når eg først kom inn i boka blei eg veldig reven med. Eg syntes boka tok seg betydelig opp i det fortellerstemmen bytta frå Kathleen til Harry. Først då blei eg hekta. Fortellerstemmen veksler forresten mellom 3 karakterer gjennom heile boka, noko som i mi mening, heva kvaliteten veldig. Vi følger Kathleen, kjærasten hennar - Harriet, og faren - Robin. Alle er aktive innen musikkformen opera. Kathleen er hovedpersonen her og det er hennar situasjon boka handler om - ho har arva moras "forbannelse". Ein forbanning som har gått i arv i mange mange år og som dei no forsøker å bryte. Mtp bokas tittel regner eg ikkje med å "spoile" for mykje når eg seier at denne forbannelsen har noko med havfruer å gjere.

Dette var originalt, spennende og ja, rett og slett en forfriskende leseroppleving. Anbefales når ein er i humør til å utforske noko nytt!

Midt i mellom hva da? Dette er jo fantasy... Trolldom, overnaturlige skapninger... Hvordan er det ikke fantasy? :-)
Har ellers ikke samme opplevelse som deg, jeg storkoser meg med begge disse bøkene. Følte historien kom godt i gang så snart Chronicler kom inn i den første boka. Eneste litt langdryge delen, syntes jeg, var i del 1 når de drar på "jakt" etter Chandrian

I TV-serien Gilmore Girls diskuteres bøker trutt og jevnt :-)

Vakker og poetisk bok. Som dikt. Sier vel litt at jeg som 44 åring kjøpte den til meg selv. Jeg kjenner først og fremst Svein Nyhus som bildekunstner - og er så heldig at jeg har et bilde fra "håret til mamma" hengende i stua. I teksten er han mer underfundig og det er rom for stor tolkning av teksten.

Boken er pedagogisk rettet, men også interessant for en legman som meg. Det viktigste i boken er kanskje startet hvor den tar oppgjøret mot 2 fordommer mot evnerike barn. Fordommene er:
a) Evnerike barn vil alltid klare seg
b) Det er elitisme å gi ekstra støtte til evnerike barn

Må innrømme at jeg selv har hatt begge disse to fordommene før jeg leste boka - flaut og på sett og vis ironisk å innrømme det. Alltid spesielt å lese bøker som for alltid endrer en selv, så det gir stor verdi for meg personlig å lese den. Vanskelig å si hvor fordommer kommer fra, selv kan jeg ikke huske annet.

Edit: da er boka lest ut og jeg kan si følgende
Denne overrasket positivt (hadde i utgangspunktet ikke store forventninger heller da...). Med sine under 100 sider er det en overraskende stor historie som fortelles, ikke st den er så lang og komplisert, men mye formidles på de få sidene. Og nettopp det, å kunne fortelle mye uten å skrive 1000 sider, er en egen form for kunst. Koselig, lettlest, tidvis morsom, tidvis sår. Midt i blinken når en vil ha noe lettlest og varmt og kose seg med.

Blir dog en treer fordi det blir litt "flatt" - som en oppramsing heller enn en fargerik fortelling. Savnet litt mer spenning/oppbygning. Treeren syldes også at dette ikke er en bok som gjør videre inntrykk på meg etter at den er lest og lagt bort. Det betyr ikke at den er dårlig, men den er ikke en av de bøkene som gjør et skikkelig inntrykk og blir sittende igjen i hukommelsen lenge etterpå. Denne er kjapt lest, og dessverre, tror jeg, også ganske kjapt glemt

Hovedpersonen videreformidler bestemorens historie om en kort periode fra livet hennes hvor hun reiste fra mann og barn for å "være alene" i noen uker. Bare st hun i løpet av disse ukene slettes ikke endte opp med å være særlig mye alene i det hele tatt. Samtidig som vi får høre om denne perioden i bestemorens liv, følger vi hovedpersonen i nåtiden mens hun hjelper til med å rydde og tømme huset for bestemorens saker når hun nå skal flytte på pleiehjem.

Hvis e-mail fungerer så kan du jo lese humoristiske Ragnar Hovlands "frå Ragnar til alle, epost i utvalg".

Og Daniel Glattauers "MOT NORDAVINDEN" består også av utveksling av email mellom to personer. Ganske søt bok!

Her er min anmeldelse av Lille Linerle (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av "Den som forvolder en annens død" (ekstern lenke)