Bokelskere.no

Ja, helt vanvittig mye snø i Sandnes også og planen for lørdagen var i utgangspunktet skitur med samboeren, men så kom migreneanfallet og lørdagen ble tilbragt alene i mørket på soverommet ... heldigvis slapp det litt ut på dagen og jeg orket etterhvert å høre lydbok iallefall - så jeg hørte ferdig "Stoner" i går. Den passet veldig fint mtp formen, en lavmælt, "sakte" bok av det slaget som gjør inntrykk og sitter igjen lenge etter at den er fediglest. Lite "action", men overhode ikke kjedelig.

I papirbokformat leser jeg Kafka on the Shore. Hørte den på lydbok for to år siden og så fant jeg boka på til ud og kjøpte den og det er jeg glad for. For en bok!!!!! Oppdager så mye mer og "nytt" nå når jeg leser den for andre gang. Gruer meg til p bli ferdig med boka for jeg liker den såpass godt ... Har cirkus hundre sider igjen og regner med å bli ferdig i løpet av dagen (søndag) eller morgendagen. Etterpå har jeg tenkt å lese Miniatyrmaketen som jeg mer eller mindre tilfeldigvis fant på salg her om dagen.

Mange av desse har eg alt høyrt, men noterte meg Stoner, for den har eg høyrt mykje bra om og så har ho rett og slett gått i gløymeboka :-) så det blir neste bok!

Eg blei nettopp ferdig med lydboka After Anna av Alex Lake. Heilt ok underhaldning men ikkje noko leir enn det, litt nedtur i grunn då eg ikkje synes det verka særleg truverdig, litt for hysteriske karakterar. Skal finne meg ny lydbok til søndagsturen min i dag, og trur det vlir noko lett og lystig chicklitgreier. Guilty pleasure, gitt ... gæ

I papirbok-format har eg starta på Murakamis Kafka on the Shore. Denne høyrte eg på lydbok for to år sida ig hugser lite av handlinga. Har lese alt av Murakami og no ville eg lese denne ein gong til, i bokformat denne gong. Tjukk bok med lita skrift, så rekner med det vil ta meg ei veke eller to p komme gjennom denne.

Effektivt leseår så langt - er på bok nummer elleve - og tilsvarande like lite effektivt på andre områder då helsa ikkje er på mi side om dagen. Gjer det beste ut av situasjonen, og forsøker å se det positive, nenlig st eg kan lese, mykje, kvar dag!

Grace er gift med Jack, men ekteskapet er ikke så rosenrødt som det virker for alle rundt dem. Vi følger Grace vekselvis i nåtid og fortid og ser hvordan hun endte opp som en fange i sitt eget ekteskap, og hvordan hun forsøker å komme seg ut av det.

Selve historien er spennende og engasjerende av det slaget hvor en blir hektet og bare må lese litt til. Jeg vegrer meg imidlertid mot å trille terningen fordi jeg leste den norske oversettelsen, som jeg mildt sagt ikke er særlig imponert over ... språket virker, for meg, kunstig/unaturlig og flere ganger ble jeg distrahert fra handlingen fordi språket var så rart og klumsete. Jeg er kanskje unødvendig pirkete men ... følgende er eksempler på hva jeg anser som "dårlig oversatt":

"De lever fortsatt i Frankrikey og har fem døtre" (De BOR i Frankriket ... )
"...som om ubevisstheten lette etter en fluktvei." (Underbevisshet?)
"...og hvis du skulle SLUMPE til å dø..." (Sikkert ikke feil, men en merkelig måte å skrive det på, særlig med tanke på at dette er deler av en dialog mellom to karakterer. Hvem snakker slik?!)
"...og jeg påminnet meg selv på ..."
"Fordi jeg trenger luftforandring, så klart!"
"Jeg lar både baderomsdøren og soveromsdøren stå åpne." (Døren står åpen, eller dørene står åpne. En kan ikke skrive om dører i entall og bruke flertallsformen på "åpen")

Likte denne føre boka til Macintosh såpass godt at eg berre måtte kjøpe denne. Var litt nervøs for at bok nr 2 skulle skuffe, den typiske vanskelege boka etter ein suksessrik debut... Men frykta var ugrunna og eg slukte denne boka. Du veit du har funnet deg ei god bok når du klokka 9 på kvelden later som om du er såååå trøytt at du nok må finne senga - berre for å få fred til å lese litt meir... Spennende, velskriven, og flotte karakterer som er truverdige. Stort pluss for at verken handlinga eller karakterane blir "for mykje" og hysteriske slik eg opplever at dei ofte gjer i slike bøker. Gleder meg til å lese meir av denne forfattaren og håper ho skriver kjapt!

Kort om handlinga - Zoe ser eit bilete av seg sjølv i avisa, på ei annonse for ein datingnettside. Ho er ikkje medlem der eller på nokre andre slike sider og syntes dette er ubehagelig og ekkelt. Så oppdagar ho at nokre av dei andre som tidligare har hatt sitt bilete i same annonse har blitt utsatt for diverse kriminelle handlingar og ho fryktar at ho sjølv er utsatt. Vi følger vekselvis politidama Kelly og Zoe og familien hennar.

Einaste minuset og det som gjer at eg likte "I Let You Go" hakket betre enn denne boka er at eg ikkje følte eg blei så godt kjent med Zoe som er blei av hovedpersonen i I Let You Go. Blei ikkje heilt klok på kven ho er som person, kva ho tenker, føler, meiner... Generelt kva holdningar ho har. Så... Kort sagt trur eg boka ville vore endå betre om Zoes personlighet hadde fått litt meir plass eller vore meir synleg.

Mat kan jo være hva som helst: Det er ernæring (vi må spise for å leve), det er kontroll (som de som driver med fitnes eller har anoreksia), det er følelsesregulering - vi trøstes av å spise, det er ren nytelse, smaken i munnen og lukten gir oss en ren, sanselig vellyst. Men mat er også vitenskap - det er ingenting som er bedre enn mat for å foklare barn: matematikk: brøk, forholdstall, forskjellen mellom vekt som måleenhet og romslige mål som liter, forskjellige målestokker (gram og oz), men også kjemi og fysikk. Hva er en mekanisk blanding? Hvorfor hever brød. Mat er jo også innovasjon, tradisjon og kunst.

Og det er i den i siste sjangeren dette er. Det er innovative teknikker som lager kunst, lager opplevelser som kan sanses og oppleves.

Dette er delvis en helsekostbok, med helsekost mener jeg ikke nødvendigvis kruskakli, men jeg tenker at dette ikke bare er laget for å smake godt, men også for å gjøre godt. Litt usikker på om jeg ville ha kalt dette en frokostbok selv, mye her kan spises til andre tider (det gjelder vel for så vidt alt av frokoster). Mye som er veldig spennende og orginalt!

Det var spesielt spennende å lese denne etter at jeg hadde lest: "Stå imot: si nei til selvutviklingen". Denne boken omhandler dette med positiv psykologi, det å lete etter det som er bra, det som gir mestring og sin egen evne til endring. Jeg tror nok man må ha begge deler: Både evnen til å lete etter det som er bra, men også evnen til å innse at det ofte ikke er nok, man må også prøve å skape endringer. Boken berører også skillet mellom der personlige og det privatet - noe som igjen får meg til meg til å tenke på dette med personlige relasjoner som en salgsvare - hva er forskjellen mellom det å faktisk være en venn og det å være en terapaut? For meg er dette uklart - en del ligger selvfølgelig i gjensidigheten: En vennrelasjon går begge veier, en terapaut er der for pasienten - en enveiskjøring.

Hva med at dere tar tur på å ha "lederrollen" -altså at en person velger bok en gang og kanskje påtar seg ansvaret for å ha noen relevante tema ol å ta opp dersom det blir nødvendig for å få praten i gang. Neste gang får noen andre velge. Osv :-) ellers blir d fort til at en leser "samme type" bøker, mens hvis en bytter på å bestemme vil en fortere oppdage nye forfattere ig blker. Det er iallfall min tanke, da :-) lykke til med bokklubb. Høres kjempekoselig ut

Vondt og godt å lese denne. Tidvis også morosamt på ein ganske makaber måte. Elska måten historia fortelles på via ulike minner som gjentas igjen og igjen til det gradvis utvikler seg ein samanheng. Ofte, eller nesten alltid..., vert er irritert over gjentakingar, uansett om det er bevisst som virkemiddel eller ei, men ikkje her. Her fungerte det heilt ypperlig og gjorde at språket tidvis var nesten poetisk. Knallbra bok av Tiller. Ein forfattar eg definitivt skal lese meir av

Fin bok i husflidens ånd. Da jeg ble medlem i husfliden ble jeg overrasket over hvor liten vekt de la på selve produktene, men i hvor stor grad de vektla å holde tradisjonene levende, med rødlisteprosjekter og lignende. Denne boken er i denne sjangeren, det følger med historier om hvilken sted mønstret stammer fra, noe om historien bak håndarbeidet. Og selvfølgelig en masse flotte oppskrifter!

Snekrer ikke, men har selvfølgelig lyst. Mange fine prosjekter, stor spennvidde i både vanskelighetsgrad, stil og nytte.

Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei

Begynner knallbra og trudde dette skulle bli litt av ein skatt... Og basert på dei fleste andre sine meiningar er boka bra. For meg blei det imidlertid ein nedtur. Det som byrja som spanande og interessant blei etter kvart veldig veldig veldig veldig veldig langdrygt og fortalt med i overkant mykje detaljar. Eg blei rett og slett lei og dei siste 200 sidene las eg på pur F for å bli ferdig...

Det er mykje mogleg at det er sjølve sjsngeren eg ikkje er heilt komfortabel med. Har likt ein del fantasy altså, men har begrensa erfaring innanfor den sjangeren

En spesiell bok, du skjønner det allerede når du ser på første side. Trykt bok nr. 1310 av 3000, og sitater som "Jeg har ikke laget denne boka for at du skal skal skape Maaemo hjemme. Boka er en like lite en gjør-det-selv-vok som en bok om arkitektur forteller deg hvordan du skal pusse opp kjøkkenet".

Den er spennende og oppskriftene beskriver det nyskapende, jeg synes også Esben Holmboe Bang er befriende når han disser både hipstere for sylting, ølbrygging og fermentering og Rudolf Steiner for å grave ned horn med kumøkk ... For meg som blir litt ... redd, når folk blir for glødende er det nydelig å kunne lese om et slik engasjement uten at det virker som om han tror dette er noe allmenngyldig, tvert imot presisieres det at dette er norsk, det har hans personlige uttrykk osv. Det gjør det ikke mindre intens, men mindre truende. Det er noe skremmende med mennesker som har alle svarene for alle mennesker

Ønsket meg øyeblikkelig å feire neste bursdag på Maaemo!

Nydelig bok! Anbefales på det sterkeste. Veldig bra skrevet, enkelt forklart, gode eksempler og med en forfatter som er barne- og ungdomspsykolog. Herlig. Emnet er rettet mot småbarnsalderen, som mor til to ungdommer slår det meg hvor lite som egentlig er rettet mot tenåringer.

Det å lese denne boken etter at jeg akkurat hadde irritert meg over den amerikanske sjargonen i forrige bok var en lise for sjelen! Det er også en interessant og morsom bok, den omhandler egentlig kritikk mot mye av selvhjelp, positiv psykologi og er skrevet etter samme mal som selvhjelpsbøker.

Det er selvfølgelig mye substans i en slik bok - på samme måten som en relasjon mellom to mennesker, består av historiene og handlingene til begge menneskene + det unike som oppstår i kombinasjonen, er det slik vi mennesker også forholder oss til samfunnet. Når noe går feil, kan det da være feil hos begge parter eller det kan rett og slett hende at kombinasjonen ikke "treffer". Et typisk eksempel er pappapermisjon - uansett hvordan man legger det opp fra statlig side er det noen som har uvanlige yrker eller er i en midlertidig tilstand som gjør at dette ikke "treffer". Det er alikevel ikke nødvendigvis noe galt med hverken personene eller reguleringene for pappapermisjonen, bare at i dette ene tilfelle var det ikke klaff.

Ulempen med selvhjelpslitteratur er at den hele tiden setter fokus på hva du (som enkeltmenneske og individ) kan gjøre bedre, anderledes eller rett og slett bare mestre (eller "holde ut" Som jeg tror Svend Brinkmann heller ville ha sagt ...) Da er det lett at man skyver vekk strukturene som er det egentlige problemenet. Blir som feminisme - selv har jeg som kvinne opplevd et enkelt og positivt arbeidsliv, betyr det at feministene og deres snakk om glasstaket bare er pjatt? Eller har jeg vært heldig? Eller burde feminismen ha byttet slagmark? Eller er det noe spesielt med meg? Er jeg som en av de selvstendige næringslivslederene som rett og slett ikke kan ta pappapermisjon fordi han risikerer at hele bedriften går ad undas? En liten særing rett og slett. Jeg vet ikke, men jeg vet at det å individualisere alle utfordringer og problemer er oppskriften på psykiske problemer. Ikke bare har du det jævlig, det er til og med din egen feil ...

Jeg synes dette som omhandler at dette med relasjonskompetanske blir en "handelsvare" var spesielt interessant. Og også dette som jeg nevner lengre opp, med at positiv psykologi utnyttes til å lage en skjev skyldfordeling på hvem som reellt sett har ansvaret.

Jeg trodde dette var en bok jeg kom til å elske - det er utrolig mye fjas innenfor denne sjangeren, men John M. Gottman er en anerkjent forsker, så dette var en bok jeg så for meg med mye substans. Jeg opplevde derimot boken som at den slo inn åpne dører - må også innrømme at jeg irriterte meg over den amerikanske sjargongen. Jeg leste boken på norsk, men den hadde den veldig "selvhjelpssjargonen" som er vanlig i mange amerikanske bøker. Så, innholdet er bra, men stilen og formidlingen var ikke en innertier hos meg. Personlig ville jeg ha anbefalt Stein Erik Ulvund til andre. Han er norsk, har en sjargong som "treffer bedre" (og selvfølgelig er eksemplene han bedre tilpasset norske forhold). Han skriver kanskje enda "enklere", begge skriver "enkelt" i den forstand at de gir svarene og ikke hvordan man er kommet frem til de, men Ulvund skriver enda enklere med tanke på form og skrivestil - mulig dette har noe med nasjonaliteten å gjøre enn at det er et personlig uttrykk.

Anbefalar forresten boka "The Remains of the Day" av samme forfattar. Trur du vil like den endå betre. Handlar om ein meget dedikert "butler" som er såpass oppteken av å utføre arbeidet sitt perfekt at han utsletter deler av si eiga karakter - iallfall slik eg velger å tolke han. Sjarmerande og samstundes provoserande! Mykje humor også. Også denne er filmatisert og det med stor suksess, eg elska boka endå meir etter å ha sette filmen :-)