Hurra

Hurra for alle
late damer
som lar rotet bli i fred
som slapper av - ja koser seg.
Det kommer nok en tid
da vaskebøtten finnes frem
og det blir rent i late damers hjem.

Reidunn Eikanger Kvalø

Samme sofa

En venn å ha
på mørke vinterdager
En venn å ha
når kroppen trenger ro

Det er vanskelig å reise seg igjen
fra sofaen
min gode venn

Reidunn Eikanger Kvalø

Det er en ganske sterk påstand å mene at noe ikke burde vært tillatt å lese. Boksensur har jeg lite til overs for, det være seg Bibelen, Agnar Mykle eller Fifty Shades of Grey man ønsker å nekte andre mennesker å lese. Jeg tror Bibelen kan sees på som et litterærtverk uavhengig av om man selv er kristen eller ikke. Det er en bok som har påvirket litteratur og kultur gjennom mange, mange år. Boken kan sees på som en kilde som gir oss anledning til å forstå mer av et samfunn som ikke lenger eksisterer og mennesker som levde i en annen tid og hadde en helt annen oppfatning av verden enn mange har i 2013.

immortals die, live
again, search for lovers lost
as centuries turn

Glass Souls (House of the Rose 01) av Michaela August

og noen netter
føles det som om
alle menneskene
som noensinne
har sittet i
et styrtende fly
og vet de skal dø
sitter inni meg

Forfatter: Nils-Øivind Haagensen
Utgitt: Fra samlingen «God morgen og god natt», Oktober, 2013

Har gitt ut noen av diktene dine? Liker dem veldig godt. :)

Pleasepleaseplease ikke lag noe medlemsavgift, det er bedre med reklame. (Men den bør absolutt være familievennlig.)

(Bare for å nevne det så oppstod det faktisk en diskusjon om sex, og bøkenes påvirkning på andre i forhold til fifty shades, for det meste med innlegg fra folk som ikke hadde lest bøkene i det hele tatt, som jeg synes skled ut og derfor trakk meg ut av.)

Jeg leste anmeldelsen med svar som du henviser til her, og er litt enig med deg i at en del av det ikke har noe som helst med boken å gjøre, å mer med holdninger i forhold til kristendom og kristne generelt. Jeg ser ikke at eksempelvis utsagn som at man må være født i en religiøs familie eller ha drevet med narkotika el.l. for å bli religiøs som voksen har noe med selve boken, eller anmeldelsen av den å gjøre.

Selv om det er spennende med diskusjoner rundt ulike temaer, så passer ikke alt alltid, over alt, i enhver debatt/situasjon. Mulig jeg er litt ømtålig, men jeg tror ikke jeg hadde likt å være den som skrev anmeldelsen i utgangspunktet når det oppstod en sånn type diskusjon. Om det hadde mer konkret gått på meninger utfra innholdet i boken eller helt konkret i forhold til meninger i anmeldelsen så hadde det vært noe annet. Men jeg så ikke at det i utgangspunktet stod noe om noen burde lese boken for å BLI kristne, bare at den gir et innblikk som kan være av interesse for alle.

I do ;p haha

JA. Følelser, reaksjoner, oppvekker, humor

VM i friidrett fortsetter ut uka og innimellom leser jeg på Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere og regner med å fortsette på Fantasins underland - Myt och idé i den fantastiska berättelsen etterpå.

Morsomt å studere hvor forskjellige disse Morgenbladet topp 100-bøkene er skrevet. Denne er for eksempel sett utenfra og utført som en akademisk analyse av plata fra sekund til sekund. Innimellom er den kledelig krydret med en mengde fakta både om platen, musikkstilene den springer utfra og andre interessante fakta.

Jeg skjønner hva du mener. Jeg selv, personlig har litt problemer med å se på filmer noenganger. Jeg er skuespiller selv, og blir en tenkende seer, istede for en som blir overassket. Jeg har studert method acting, ög jeg ser og jeg irriterer meg. Både regi, skuespiller metode, effekter, manus, løsninger og kostymer. slitsomt!
Men det positive med dette er at når en/flere virkelig gode skuespillere trer foran kamera, en god regissør har gjort jobben sin, manuset er fantastisk osv; blir jeg sittende målløs, som et barn ser sin første star wars film (slik det var da jeg var liten) Jeg blir overassket, forundret og man kan rett å slett ikke få kontakt med meg.
Blandt annet serier/filmer som Game of thrones, band of brothers, Gran torino og The pillars of the earth har med slike skuespillere som jeg kan rett å slett gråte, le, kaste meg i sofan, gjemme meg bak puta eller få vondt i magen av.
Ahhh hvor jeg elsker sånne serier og filmer <3

Som noen nedenfor nevnte så er det mye reklame på nettet. Da mener jeg ikke her, men overalt. Barn er også medlemmer her, da bør reklamen siles - for vi vet at barn er nysgjerrig. Så den ene tingen kan raskt lede til en annen. For mitt vedkommende så ignorerer jeg reklamen.

Medrivende, spennende, ikke for komplisert, verken i språk eller tematikk. Alt i alt en solid ungdomsbok.

Kan minne om Stephen King's "The long walk", men har en vesentlig enklere og endimensjonal tilnærming til persongalleriet. Har også i seg elementer av Shirley Jackson's klassiske novelle "The Lottery".

Morsom vri på sci-fi-sjangeren, ingenting er som det først ser ut til å være, men historien er ikke sterk nok til å holde interessen min fanget helt til slutten.

Noen ting må man holde tett om, selv om skammen omtrent ikke er til å bære. For hva vil skje dersom familiens hemmelighet kommer ut?

Kaia er ensom, bestevenninnen har fått seg kjæreste og har ikke tid til andre mennesker i sitt liv akkurat nå. Isabell kommer trampende inn i Kaias liv, og hun er tilsynelatende ikke redd for noe. Vil Kaia være vennen hennes? Problemet er den store, grå elefanten. Den havner ofte kommer i veien for vennskapet deres.

Hvor kommer mitt eksemplar av boken fra?
Boken ble lånt på mitt lokale bibliotek ved en ren . Jeg tenkte jeg skulle raske med meg en, for meg, helt ukjent bok, og lese den. Valget falt på denne 96 sider lange korte romanen på vers av Saanum.

Lettlest bok, vanskelig tema
Kari Saanum har allerede med overskriften implisert at hovedpersonen Kaia er preget av noe som ikke skal snakkes om. Elefanten er et hinder i mange situasjoner, både i Kaias forhold til sine foreldre, og hennes nærmiljø. En må trå varsomt skal man klare å snike seg forbi den digre elefanten.

Temaet boken tar for seg er alkoholisme i hjemmet, det vonde og hemmelige som ties ihjel. Hva vil skje den dagen noen ikke lenger orker å bære på familiens hemmelighet? Som en motvekt til hovedpersonen Kaia, som er ensom, stille og usikker, introduseres leseren for Isabell. Isabell er uredd og sosial av seg, hun ser Kaia og bryr seg om henne. Saanum viser med Isabell hvor viktig det er å se andre mennesker. For å bli kjent med andre må man vie tid til dem, er det en som kanskje oppfører seg litt noe underlig kan det være at man med tid ser at det finnes en bakenforliggende årsak.

Budskapet om å gi andre tid og støtte slik at de kanskje åpner seg og forteller om sine problemer er godt og viktig. Saanum lykkes med å belyse hvordan et ungt menneske kan ha det i et alkoholisert hjem, og hvilke byrder personen bærer med seg, et ungt menneske med en gammel sjel.

Sammen, men intet samhold
Kaia vokser opp hos sine foreldre, men de voksne befinner seg på en annen planet. Den ene har tatt rollen som barn, den andre som beskytter. Det er vanskelig å ikke bli berørt av måten Kaia avvises på av hensyn til den i familien som til enhver pris må skånes for omgivelsene, som må beskyttes mot seg selv og andre. Her er en smakebit fra en episode hvor Kaia finner moren gråtende på kjøkkenet:

"Hvorfor gråter du da?" sier Kaia.
"Kan du ikke si det?"
"Det er ingenting," sier mamma igjen.
"Er det pappa?" spør Kaia.
"Ikke bry deg!" roper mamma.

Det er som om hun har kastet kaldt vann
i ansiktet på Kaia.
Alt inni Kaia fryser til is.
Hun føler ingenting.
Munnen er zippa.

Alkoholisme
Sykdommen blir aldri unnskyldt eller forklart med en episode i boken. Det kan være lett å falle for fristelsen for å gi leseren sympati for hvordan den syke har havnet i en ond sirkel. Man kan ane at det er noe som ulmer i fortiden, men det er mer en antydning. Det er viktig at sykdommen står på egne ben, personen som er syk bør få hjelp, ikke syes puter under armene på fordi det er synd på vedkomne. Hjelp, og hjelp til selvinnsikt, er ikke å skåne den syke fra omverdenen eller å tie ihjel det som er skamfullt. Hovedfokus i fortellingen på Kaias oppvekst, slik den bør gjøre.

Korte vers
Som kan kan se ut i fra smakebiten er det korte avsnitt i denne boken, som små vers og språket er ganske enkelt. Det enkle språket er kanskje ikke så spennende, men noen ganger kan faktisk tekster med enkelt språk slå kraftig fra seg. Bokens siste sider, hvor fortellingen har sin dramatiske topp, forsterker språket alvoret i situasjonen.

Slutten var ganske åpen. Kaia har vokst seg noe tryggere på sine omgivelser og man kan ane konturen av hvordan fremtiden kanskje kan fortone seg for henne. Allikevel jeg tok meg selv i å ønske at forfatteren skriver en bok til om Kaia og Isabell.

Anbefales til de som vil ha, eller kjenner noen som har behov for, en lettlest ungdomsroman med mening og til den som liker bøker som tar for seg ungdommer som har en vanskelig oppvekst. Man kan også håpe at boken finner frem til lesere som kan finne støtte i teksten.

Boken er gitt ut med støtte fra foreningen "Leser søker bok", en forening som arbeider for at alle skal ha tilgang på gode bøker.

Det var det som stod på knappen før, etter 2 oppgradering. Nå legger man boken til ved å trykke på knappen +Boksamling. Mao så betyr det samme Boksamling/Følger.

Som de aller fleste har fått med seg så er det J.K. Rowling som skjuler seg bak pseudonymet Robert Galbraith. Det store spørsmålet er om Rowling klarer å takle enda en sjanger? Revolusjonerer hun kriminalromanen? En ting er sikkert at med ingredienser som Intriger, penger, sjalusi og en svært dysfunksjonell familie så er det muligheter for å lage god krim av The Cuckoo's Calling*.

Kort om handlingen
Tidene er dårlig for privatetterforsker og ek-smilitærpoliti Cormoran Strike. Han har dumpet forloveden sin, flyttet inn på kontoret og han er i pengetrøbbel. Kreditorene banker stadig hardere på døren og Strike trenger virkelig en en innbringende sak. Som himmelsendt dukker John Bristow opp, hans søster, supermodellen Lula Laundry, skal ha begått selvmord. Bristow nekter å akseptere fakta og insisterer på at Strike må ta saken.

Det hele ser opplagt ut fra første stund, men Strike har sin yrkesstolthet og han går nøye igjennom sakens detaljer uansett hvor opplagt den ser ut for å være. Med hjelp fra sin dyktige sekretær Robin, gyver Strike løs på saken på jakt etter spor politiet kan ha oversett. Saken tar Strike langt inn i de rike og berømtes hverdag.

God historie, men ikke revolusjonerende for sjangeren

The Cuckoo's Calling er en underholdende kriminalroman, det må jeg bare få sagt først som sist, men den den scorer høyere på underholdnings faktoren hos meg enn når det kommer til originalitet og kreativitet. Selv om jeg lenge var mistenksom mot alle og enhver som hadde noe med drapsofferet å gjøre ble jeg ikke slått i bakke av mysteriets løsning. Når etterforskeren først fikk orden på flokene gikk det litt for lett å nøste opp saken, syntes jeg. En skulle nærmest tro Fetter Anton var modellen morderen var basert på.

Karakterer

Strike har flere trekk som kan minne om den, nå ganske velkjente, typiske moderne nordiske etterforskeren, i litteraturens verden vel og merke. Allikevel er det ting som tyder på at stadiet Strike befinner seg på i denne boken ikke er vedvarende, han er på vei ut av en kneik og vil nok ikke ende opp som en litt surmulende, middelaldrene - noe han også er for ung til med sine 35 år, og alkoholisert etterforsker. Sekretæren Robin er en sympatisk og kreativ dame som er full av initiativ og har et godt instinkt. Sammen utfyller de to hverandre, og jeg må si jeg falt for "paret". Enhver etterforsker må ha en sympatisk og kløktig medhjelper i en god whodunnit krim, det er opplest og vedtatt.

Rollefigurene som er knyttet til saken som etterforskes skulle jeg gjerne ha sett skrevet litt fyldigere, noen av dem blir til tider litt for endimensjonale for min smak.

Et hint fra J.K. Rowling?

En av kommentarene fra privatetterforsker Strikes kunder fanget min oppmerksomhet:

'You ought to give up detecting and try fantasy writing, Strike.'

Det syntes jeg var et artig lite pek, nå som jeg vet hvem Galbraith er følte jeg dette var et lite spor fra Rowling. Kanskje de beste litteraturdetektivene kunne funnet ut av hvem forfatteren var uten at noen hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til pressen?

Ja, takk jeg tar gjerne en porsjon til

Jeg lukter en serie om godeste Cormoran Strike, Rowling har helt tydelig lagt opp til det ved å strø smuler gjennom hele historien med hint fra Strikes fortid, som ser ut til å ha vært rik på opplevelser og ikke minst dramatikk. En ting er jeg sikker på, jeg vil gjerne lese mer om Cormoran og hans nærmeste, han gjør meg litt svak i knærne merker jeg. Alt i alt en medrivende historie, jeg elsket den ikke, men jeg likte den godt.

Det ser ut for at en ny bok om godeste Strike kommer i 2014.

Jeg ser ikke det teite i det, det er jo mye historie i Bibelen, og den leses av mange, selv ikke kristne lesere :) Hvordan man vil lese Bibelen kommer an på brillene man setter på seg. Den må vel kunne kalles en klassiker.