Jeg håper å finne Politi av Jo Nesbø og Busemann av Knut Nærum under treet i kveld. Dessverre blir det ingen bøker under treet fra meg i år for de jeg kjøper gaver til har ønsket seg andre ting i år. Men det beste er jo at de får det de ønsker seg :)
Adventstida har gått utrolig fort i år. Etter en litt langtekkelig flytur i går med flere forsinkelser er jeg endelig hjemme hos foreldrene mine. Det skal bli riktig så deilig med en rolig jul med familien i år. I dag har jeg lest ut Der elvene møtes av Joan Medlicott. Neste bok på listen nå er Magiske øyeblikk av Nora Roberts. Håper det blir mange lesestunder i løpet av juleferien.
Ønsker dere alle en riktig god jul!
Er det mest synd på den som dør eller på de som blir igjen?
Hehe, det stemmer det. Er ganske trofast til å delta i dine lesehelg-innlegg, men de to siste ukene har jeg holdt på med de samme bøkene, så tenkte å spare dere for å gjenta meg selv til det kjedsommelige.
Men kan ha en liten oppdatering nå: Leste faktisk ut boka: Gi meg en scene! av Kristian A Bjørkelo. Ble ferdig med den i går (første gasng jeg har fullført en bok på to uker), og jeg holder fremdeles på med Frimurernes hemmeligheter av Roger Karsten Aase (en evighetsbok. Bokka består jo nesten ikke av annet enn ritualer:)
Men da jeg ble ferdig med Gi meg en scene! i går kveld, begynte jeg så smått på ungomsfantasy boka: Arven av Alyson Noël. Godt å begynne med noe nytt mår man har strevd med samme bøker i over lengre tid.
Ellers har jeg faktisk skaffet meg et puslespill. Jeg er som sagt fremdeles 100% sykmeldt og alltid spøkt om å skaffe meg et puslespill siden jeg har så godt tid og strever med å kvele en hel dag. Og det har jeg nå ironisk nok gjort. Har sakkfet meg et puslespill på 1000 biter med motiv av Eiffeltårnet. Det var et tilfeldig valg. Jeg har ingen forhold til Eiffeltårnet eller Paris generelt. Jeg er ingen romantisk person, men ville begynne med et puslespill som hadde et ryddig og rent motiv å se etter. Og jeg er et stykke på vei og jeg skal ikke gi meg uansett hvor lang tid det tar:) Noe må jo jeg også finne på og puslespill har vært kjekt å ha i disse to ukene da leselysten var totalt fraværende. Jeg orket ikke å se på en bok en gang og har aldri følt meg så apatisk for lesing er en av de trofaste hobbyene jeg har hatt i mitt liv. Men i går da jeg fullførte en bok igjen etter to uker , håper jeg at leselysten er på vei tilbake:)
Og jeg skal prøve å være mer aktiv her inne på bokelskere.no igjen og prøve å la være å syte så mye:)
<<Du er en sann optimist, Maudie.>>
<<Bedre det enn å være pessimist. Ingen liker å være sammen med en evig pessimist.>>
Har ikke fullført en eneste bok på fjorten dager, for har slitt med alvorlig dårlig leselyst, men har lest både litt i går kveld og i dag, så håper at leselysten er på vei tilbake. Jeg blir så apatisk når leselysten forsvinner, så håper det ikke skjer igjen.
I helga har jeg planer om å bli ferdig med Gi meg en scene! Norsk blogghistorie av Kristian A. Bjørkelo, og lese videre i Frimurernes hemmeligheter av Roger Karsten Aase.
Og hvis jeg blir ferdig med boka Gi meg en scene!, helst i dag siden jeg ikke har mange sider igjen, skal jeg begynne på Arven av Alyson Noël.
Har inderlig ikke lyst på jul i år. Er ikke i humør og har ikke julestemning i det hele tatt så håper jula går fort over:)
Uansett, god jul til alle dere som gleder dere til denne høytiden:)
Dødens makt er begrenset -
Den kan ikke utslette minnene
eller drepe kjærligheten
Den kan ikke ødelegge selv
den mest forslitte tro
Eller for bestandig uskadeliggjøre
det minste håp om gud
Den kan ikke gjennomsyre sjelen
og den kan ikke forskrøple ånden
Den bare atskiller oss for en tid
Det er den eneste makt døden
kan gjøre krav på
- INGENTING ANNET
Av og til i livet dukket det opp folk som ikke kunne hjelpe deg med den byrden du bar på, men de kunne gjøre den litt lettere.
Vi vet alle sammen at Rachel er altfor ung til å kunne huske meg. En tåre rullet sakte nedover kinnet til Evelyn. Det er sant, mor. Hun er altfor ung. Men tingene mine vil ikke hjelpe henne med å gjøre henne levende. Jeg vil at hun skal få vite mer om hvordan jeg var, jeg vil at hun skal vite hvorfor jeg ble forelsket i faren hennes. Jeg vil at hun skal vite at jeg nesten begynte å gråte da jeg bar henne gjennom Fergunson`s supermarked og folk stoppet opp for å fortelle meg hvilket vakkert barn hun var. Og jeg vil at hun skal vite at jeg takket gud hver eneste dag for at han hadde gitt henne til meg. Det er slike ting jeg vil at Rachel skal få vite og på den måten holde meg levende for henne.
Livet forstås baklengs, men må leves forlengs. (Søren Kierkegaard)
Dette er en engelsk briapipe laget av Dunhill. Faren din ønsket seg alltid en slik. Jeg ville spare den til en spesielle anledning. Hun tok pipa fra meg. Vet du hva jeg tenkte på da jeg holdt faren din i hånden etter at han falt i koma etter hjerteattaket og lå for døden? jeg tenkte på den Dunhill - pipen som lå gjemt her oppe i den dumme kisten, Jeg vet ikke hvilken anledning jeg ventet på, sa hun lavt,, stemmen var nesten som hvisken, fordi hver dag med din far var en spesiell anledning. Hver eneste dag.
Alle som sier at livet er enkelt, bure få en skikkelig ørefik. De aner ikke hva de snakker om. Livet er ikke enkelt. Når du nesten begynner å forstå hva det dreier seg om, kjører de deg vekk i en begravelsesbil.
Kvinner ønsker seg ikke ting, Robert. De vil ha din oppmerksomhet. Barn ønsker seg ikke materielle goder. De kan bare leke med en ting av gangen. Hva de ønsker seg, er en far som gir dem oppmerksomhet og som holder rundt dem og som ler sammen med dem. Det er det eneste mennesket noensinne har ønsket seg siden tidenes morgen!
Noen mennesker lever sitt liv på en slik måte at de hele tiden overser de små miraklene som skjer hver eneste dag - disse små velsignelsene som Gud sender oss fra himmelen, de som får oss til å smile eller le eller gir oss klump i halsen, og som forsiktig drar oss litt nærmere ham.
Tusen takk for svar! :) tenkte mer på sånne faktabøker, ikke lesebøker, hvis dere skjønner hva jeg mener. Vanskelig å finne det i butikkene e det og.. Noen som vet om noe?
Lussekattene ble bakt i gårkveld, så i dag har vi kost oss med lussekatter på jobb.
Det er fortsatt noen lussekatter igjen, men de blir nok borte i løpet av kvelden :)
Denne helgen skal jeg lese videre i De beste blandt oss av Helene Uri. Jeg har lest på denne i flere måneder nå, men jeg blir jo aldri ferdig. I begynnelsen var boka utrolig kjedelig, men den har tatt seg litt opp nå. Håper jeg blir ferdig med den i løpet av helgen.
Er venner alltid til å stole på?
Camilla Larsen er en helt vanlig tenåringsjente, helt til hun begynner på ungdomskolen og hun er på tur sammen med de andre elevene. Medelevene hennes finner henne i en alvorlig syk tilstand på skogsturen og Camilla blir fraktet til sykehuset. På sykehuset merker Camilla merkelige sider av seg selv som hun må for all det skjule for de andre. For det er noe med varmt vann og varme generelt som gjør til at kroppen hennes forandrer seg radikalt. Hvordan kan hun skjule dette i den normale hverdag når hun skrives ut igjen?
Vera Micaelsen kjenner jeg til som tidligere barne-tv programleder. Vet ikke om hun er det nå lenger (ser ikke på barne-tv), og nå har hun gitt ut ungdomsromanen: Hyperpubertet. Denne kom helt uventet i posten tidligere i høst (jeg liker overraskelser, ikke angående selve livet, men gjerne i bokform). Ingenting er som en uventet bok i postkassa. Ja takk, til bøker i postkassa i stedet for alle disse reklameflyerne som går rett i containeren med en gang.
Med stor usikkerhet og meget skeptisk leste jeg denne boka. For bokomslaget og ikke minst, tittelen fikk meg til å tenke: Er dette en bok for meg? Shit au. Jeg leser jo all mulige bøker fra forskjellige sjangre og for forskjellige målgrupper, så hvorfor ikke? En bok er en bok og jeg leser alt det jeg kommer over. Det er bare sånn jeg er. Det tok litt tid før jeg leste denne på grunn av at jeg måtte lese noen andre bøker først. Prøver å prioritere bøkene så godt jeg kan. Både av de jeg får av forlag/forfattere og de jeg kjøper selv. Vil jo gjerne lese alle bøkene jeg får og har. Vil ikke gå glipp av noe, så bedre sent enn aldri ...
Boka handler om riktige og feil valg. Camilla blir "vennegjengens" plutselige kule jente. Med hennes flaue, offentlige og ikke minst, ufrivillige opptrinn lager "venninnene" hennes korte videoer med Camilla som hovedperson. De legger ut videoene på bloggen deres på nettet. Camilla blir skolens store snakkis og veldig raskt populær på grunn av videoene med hennes flauser som blir lagt ut og spredt på nettet. "Hennes" videoer får mange visninger på veldig kort tid og Camilla føler at det er feil. Venninnene filmer henne i smug i mange pinlige situasjoner uten Camillas samtykke og syns at alt går ut over styr. Hun vet ikke helt hvordan hun skal håndtere alt dette. Og det virker som om alle plutselig vil ha en bit av henne. Faren til en av "venninnene" hennes bestemmer seg for å bli Camillas "manager" og moren hennes blir overlykkelig av å høre hvor berømt datteren hennes er på grunn av disse videoene. Men det er bare et problem. Camilla vil ikke være kjendis, og hun er lei av å føle seg mobbet av sine såkalte venninner og alle andre. Samtidig har hun kroppen sin som oppfører seg rart når hun minst venter det å "kontrollere". Hva i all verden skal hun gjøre for å få et normalt liv igjen?
Vera Micaelsen skriver veldig overdrevent (noe som er poenget med boka) og skaper det ene hysteriet etter det andre for hovedpersonen, Camilla. Selv om boka ikke ble så hysterisk morosm for denne leseren tar Vera Micaelsen opp et viktig tema. Nettopp: nettmobbing. Det er noe som dessverre foregår altfor mye av i dag. Det er jo som kjent mye lettere å mobbe noen, henge ut noen på nettet enn å gjøre det i det virkelige liv. Begge metoder skjer den dag i dag og det er selvfølgelig meget trist og ikke minst dumt. For hva skal offeret gjøre når det blir for mye? Det er et aktuelt tema som Vera Micaelsen gjør smart i å ta opp med denne boka.
Men dessverre har ikke Vera Micaelsen og jeg samme type humor. Joda, enkelte scener og situasjoner er nok komiske, men syns likevel ikke at det er festlig. Ikke festlig nok til å le, i alle fall. For meg ble det for mye styr og masete. Det blir for mye av mye og da kveler det historien, i alle fall for denne leseren. Camilla er en person som er lett å like og jeg ville finne ut hvordan det ville gå med henne, selv om historien er forutsigbar. Jeg ville se om jeg fikk rett. Jeg ville bare hennes beste. Men bortsett fra det så er ikke Hyperpubertet min type bok, men kanskje vil boka treffe for den rette målgruppen og gi dem et par latterhikst. Man vet jo aldri. Vi mennesker er jo så rare på hver vår egen måte:)
På Grand Kafe var det plass til alle. Det er en slik verden jeg søker, i alt jeg gjør, det er umulig å tenke annerledes
Så fint:)
Han sto der midt i søvntåken som var i ferd med å løse seg opp så altfor raskt opp. Ikke forsvinn, ba hjertet mitt. Bli. Vær så snill å bli. Og han dukket lydig opp igjen med det tilstrekkende smilet og armene strakt ut mot meg. Jeg merket lengselen og den velkjente dirringene i hjertet. Og så, på et blunk, var han borte.