Festlig! Særlig moro hadde jeg av beskrivelsene av personalmøtene på skolen! Kjente meg godt igjen der.
Full av stereotypier/fordommer/klisjeer! Umotiverte hendleser og svært lite troverdige personer!
En meget god beskrivelse av en forelskelse.
Rystende! En bok alle som har med barn og ungdom å gjøre
bør lese snarest mulig.
"Ensomhet samler dem som samfunnet adskiller. Men når vi vet dette, hvordan kan vi da få oss til å smigre dette selskapet, strebe etter disse ubetydelige privilegiene."
-Det er ikke nødvendig å klatre opp på et fjell for å vite at det høyt.
Det finnes også en Saga om Gunnlaug Ormstunge. Han var vel vår hovedperson såvidt innom før han forlot Island :)
"Folk fortsetter å spasere og prate, de skotter på de to middealdrende pilegrimene og tenker at sannelig er det mange rare mennesker her i verden, alltid vil de prøve å gjennopplive en fortid som allerede er død"
If you take away flowers from my poems, one of my four seasons will die,
if you take away the wind, two seasons will die
If you take away bread, three seasons will die
But if you take away freedom, my whole year will die, and so will I.
What do you call that tiny, barely visible, vibration of the leaves of a tree in the air? I mean "shna" in Kurdish.
What do you call the very first beams of light at dawn? I mean "gizíng" in Kurdish.
What do you call that special place where two lovers meet? I don't mean a general meeting place, but that special one only for two lovers, namely "Jhwan" in Kurdish,
What do you call the moonlight in a single word without mentioning the word "moon"? I mean "tirífe" in Kurdish, while "mang" is the moon itself.
Spennende!!
Meget spennende, på grensen til hva jeg kan klare å lese av råskap.
Merkelig lite spenning, men hyggelig å ha teamet tilbake!
II
Så plukker jeg nedfallsfrukt igjen.
Jeg kjenner sommerens kalde vind.
Mor hvisker god natt med en ljå i hånda.
Far strødde en håndfull jord over dyna
før han slukket lyset.
Slik lærte jeg å våkne tidlig,
å gå ut i den visnede hagen, skjære vekk det råtne
og tygge sakte i meg resten.
"Selvfølgelig hadde jeg ikke forandret meg, jeg var bare ikke alene lenger. I Praha kveltes jeg mellom veggene. Her sto jeg foran verden og befolket universet med former som liknet meg selv."
Akkurat som det har tatt meg lang tid å forstå den hengivenheten og kjærligheten jeg føler for den verden av fattigdom som var min barndom, er det først nå jeg skimter den lærdommen landet jeg ble født i har gitt meg.
Dette var en lavmælt, vakker bok som traff meg sterkere enn jeg hadde regnet med. Du kan si dette er "Stoner"s undervurderte tvilling.
Boka handler om en gammel og snart døende prest i de amerikanske sørstatene en gang på 1900-tallet, men samtidig handler det om noe mer allment enn det: Om det vi har til felles som mennesker, om ensomhet og kjærlighet, om tro og tvil og liv som utvikler seg annerledes enn det vi kanskje trodde. Boka fortelles i brevform fra presten til sin unge sønn, ment for at sønnen skal lese dem etter at faren er borte, og vi får et innblikk i hans liv og tanker, men også i familiens - og gjennom den USAs - historie. En heroisk bestefar som likevel var et dårlig menneske, en landsbyslyngel som viser seg som en av samfunnets modigste og som står opp for kjærligheten og mot diskriminering, og en prest som tidvis tviler.
Jeg er ikke religiøs, ikke amerikansk, ikke mann og ikke gammel, men likevel føles denne boka om en gammel mann og prest relevant også for mitt liv som 25 år gammel kvinne i Norge. Rett og slett fordi den handler om mye som vi alle kan kjenne oss igjen i.
Denne tankefulle og så utrolig vakkert skrevne boka har havna på favorittlista mi, og jeg gleder meg til å ta fatt på flere bøker av Marilynne Robinson.
Ikke fult så spennende som Irene, men absolutt god.
Meget spennende, mange krimlitteratur referanser. Noe sannsynlig. Litt forutsigbar. Språklig meget god.
Spennende!