Listening to the doves in Alfred, Georgia, and having neither the right nor the permission to enjoy it because in that place mist, doves, sunlight, copper dirt, moon—everything belonged to the men who had the guns. Little men, some of them, big men too, each one of whom he could snap like a twig if he wanted to. Men who knew their manhood lay in their guns and were not even embarrassed by the knowledge that without gunshot fox would laugh at them. And these “men” who made even vixen laugh could, if you let them, stop you from hearing doves or loving moonlight. So you protected yourself and loved small. Picked the tiniest stars out of the sky to own; lay down with head twisted in order to see the loved one over the rim of the trench before you slept. Stole shy glances at her between the trees at chain-up. Grass blades, salamanders, spiders, woodpeckers, beetles, a kingdom of ants. Anything bigger wouldn’t do. A woman, a child, a brother—a big love like that would split you wide open in Alfred, Georgia. He knew exactly what she meant: to get to a place where you could love anything you chose—not to need permission for desire—well now, that was freedom.
For tiden har jeg problemer med å samle meg til lesing. Denne gikk det trått med. Jeg koste meg med beskrivelser av faunaen og det unike landskapet. For så vidt var Kyas skjebne også gripende, men det ble så langtekkelig. Forutsigbar er historien også, og den har klart trivielle trekk.
Lett underholdning.
Jeg har lest mye fantasy, men det er sjelden du finner en fantasybok som føles ny og frisk, med et annet utgangspunkt og ikke minst en helt annen form for magi. Ingen langkledde trollmenn her. Heldigvis.
Likevel er det noen skuffende elementer, men ingen bøker kan være perfekte. Denne nærmer seg, dog.
Jeg har aldri lest så lite som nå. Jeg er for urolig. Har presset meg igjennom denne. Grunnen til at jeg ikke har gitt opp er at den i små partier har hatt spenning og overraskelser. Men det er så alt for lite. Tenker Ingen vei tilbake med fordel kunne ha vært kuttet med minst 100 sider Person og plot var heller ikke mye troverdig. Når det er sagt lærte jeg en god del om Argentina.
En novelle her var meget god og interessant. Den kommer jeg garantert til å bruke i undervisning. De andre engasjerte meg ikke noe særlig, men konseptet med personer som går igjen i ulike konstellasjoner i novellene, er god.
Veldig bra bok. Slutten trekker noe ned.
Så spennende! Denne klarte jeg ikke å forutse.
Mange artige referanser og utlegninger om litteratur og psykologi. Dessverre ble denne forutsigbar for meg. Det ødelegger en god del av leseropplevelsen.
Dette er en 5+ på terningen! Viser disse utkrøpne jentene på en meget troverdig måte. Hadde jeg ikke visst hva de er i stand til, hadde jeg nok ikke trodd på det. Andre viktige emner blir også belyst i boken. Grepet med spillet fungerte også strålende.
Som lærer i ungdomsskolen er jeg stadig på jakt etter bøker jeg kan bruke i klasserommet. Akkurat nå er jeg på jakt etter en bok som kan brukes i en heller lesesvak gruppe med både jenter og gutter. Det er ikke lett. Det finnes så mange gode ungdomsromaner nå. Særlig på nynorsk. Forbløffende mange svært gode, slik som Draumar betyr ingenting. Men jeg kan ikke få guttene med på denne her. Jente som hovedperson,...
Meget god bok, har forresten likt alt jeg har lest av henne. Svært viktig tema, og jeg kommer til å bruke deler av denne i opplegg om livsmestring.
Nesten uten spenning og totalt usannsynlig.
Trolig den beste av klimakvartettbøkene hittil. Selv om både den første og den andre boka var mer dystopiske og viste mer hvordan samfunnet kollapser, er den tredje boka på noen måter bedre på det rent menneskelige. Noe av styrken i boka, syns jeg, er at selv om boka handler om bevaring av en art så viser den også hvor irrasjonelt det er. Den viser mennesker som velger hestene foran menneskene, som neglisjerer sitt eget liv og sine egne kjære for dyrene. Den viser dem som gjør dumme valg, valg som går utover alle rundt dem, fordi de ønsker ar hestene skal leve videre.
I bunn og grunn handler vel boka om menneskets kamp for å bevare noe, å holde fast på noe, å ha kontroll når alt rundt oss er kaos. Og samtidig viser det det utrolige i hva mennesket kan få til - og hvor lite det betyr, når alt kommer til alt. Når ingenting er igjen å bevare. Når naturen uansett får siste ord. Boka stiller også en rekke ubehagelige spørsmål: hjelper vi, eller ødelegger vi? Hvis mennesker ikke hadde forsøkt å redde ville arter gjennom å fange dem og sette dem i bur, ville de da i det hele tatt blitt truet? Om vi ikke hadde handlet med dem og jaktet på dem? Hva om vi, selv med de beste intensjoner, ødelegger? Samtidig har boka også en tone av håp: om at det alltid vil finnes kjærlighet, nytt liv, at våren alltid vil komme.
Lunde leverer en bok av svært høy klasse med denne.
Meget godt skrevet om sjalusi, misunnelse og hevn. Svært gode persontegninger. Spennende og troverdig er den også!
anne tandberg om Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? av Åse Ombustvedt:
20:17, 12. februar 2020
Veldig trist, men god å lese.Denne kan jeg bruke til lesesvake elever. Mye å snakke om.
Viktig.
Lærerik, spennende og engasjerende.
anne tandberg om Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge av Liv Marit Weberg:
10:50, 30. januar 2020
Meget gode beskrivelser av hvordan et jentemiljø kan være. Tatt på kornetog megetmorsomt. En frisk og litt annerledes ungdomsbok.
Sist sett
