Bokelskere.no

Hva er det med denne stillheten i japansk litteratur? Kawabata fikk Nobelprisen i 1968, men jeg har ikke funnet annet enn en novelle oversatt til norsk. Snow Country er både gammeldagsvakker og modernistisk samtidig. Geishaens hvite sminke sammenholdes med snøen som ligger dyp over en liten landsby. Detaljer, som et speilbilde av et blikk i et togvindu, blir gjentatt og er på et vis like viktige som den magre handlingen. En livsfjern skribents forhold til to kvinner er det minst spennende her.

Stille, stille og mye høflighet i denne romanen fra forfatteren av The Remains of the Day. Høflighet, tradisjoner og fortrenging virker i begynnelsen nesten lammende på forholdene mellom mennesker, men langsomt avdekkes forhold fra 2. verdenskrig som hovedpersonen Ono trenger å ta et oppgjør med. Eller trenger han det? Selve oppgjøret er så stillferdig at det nesten ikke finner sted, men vakkert, vakkert er det skildret. Og her er nok av løgnaktighet å fundere over.

har akkurat begynt, har lest meg inn i den spanske borgerkrigen. Herregud så godt han skriver. For en fortelling og for en forteller. Det litterære nivået til en styrmann født i 1905 overgår det meste om ikke alt av de seinere krigshistorikernes skrifter. Roy Jacobsens Bratteli biografi er det eneste jeg kan tenke meg som er like godt skrevet som det jeg har lest til nå.

Du vet det sikkert, men nå har hele Fiksjoner kommet.

Jeg hadde ganske store forventinger til denne, likte veldig godt Korrigeringer, og med så mye skryt i pressen gledet jeg meg veldig til å lese denne. Vel, nå er jeg ferdig, og jeg må dessverre si at jeg ble skuffet. Franzen skriver godt, og det flyter fint avgårde, men den er for lang, altfor mye babbel, og hele det fugleprosjektet kunne han godt ha spart seg, det var bare kjedelig. Men han er god på relasjoner, og han har mange gode menneskelig observasjoner, men jeg ble aldri hektet på historien, den bare gled helt greit avgårde uten de store topper eller bunner. Leste i Time at noe av grunnen til at han hadde brukt 9 år på boken var fordi han måtte finne opp alt selv, og ikke basere seg på egne erfaringer slik han gjorde i store deler av Korrigeringer, så mitt råd er at han venter venter i 20 år og kommer sterk tilbake med en god historie om hvordan han har det som 70 åring.

Dette må vel være den komplette Juleboka ?! Selv jeg som har ti tommeltotter rundt strikkepinner og heklenåler føler meg kallet :)

Her er en bok jeg først får grøsninger av pga omslaget ( du finner ikke rosa, barbie og kvalmt mye primadonna i min verden) MEN jeg likte inngangen på denne historien. Her er vennskapets gode og bistre sider lagt ut. En liten klikk som binder hverandre til taushet etter et pek med katastrofal utgang. Det er en god spenningskurve, alle involverte karakterer har akkurat nok dybde til at en (ung) leser kan velge ut "sin" å følge med hjertet...og boka er starten på en serie. Borger for hyppige biblioteksbesøk mao :)

Oi! Deilig spenningskurve, godt flettearbeid mellom fortid og nåtid. Lagpålag med gjenkjennelse og kilometer med relasjonsrøde tråder. Dette var en virkelig snasen leseopplevelse!

Stiansens bøker er en nytelse. Alltid. Denne er virkelig god! Brukes ofte i mitt kjøkken og jeg tror ikke jeg har laget en eneste rett herfra som ikke har høynet hverdagslykka :)

Jeg har det også slik at en virkelig god bok, må jeg lese litt og litt, for å da kunne glede meg til å lese videre. Enkelte bøker blir jeg skikkelig lei meg av når de slutter, da jeg vil lese fortsettelsen. Du har et godt poeng med hulromma dine, om ikke jeg har ei bok på gang er det virkelig krise.

Dette er musikk i mine ører.

Dette er kremen av god barnelitteatur.

Ludde er fantastisk, jeg har alle Ludde bøkene. Humor for små og store, og herlig illustret. Ludde og noen, er min favoritt, om du ikke har lest den, så les den, dere vil le en hel masse begge to.

Her må jeg si meg enig, boka ble rett og slett for dum.

Da du leser mest krim, forstår jeg at du likte boka, den har både mystikk og spenning, samt at slutten er vanskelig å forutsi. Beskrivelsen av hagen er flott, skrevet slik at iallefall jeg, både lukta og smakte, og sist men ikke minst så jeg for meg hele hagen. Personene og dems særegenheter er godt beskrevet. Boka blir heller ikke forvirrende, da handlinglen er lagt til to forskjellige tidsepoker.

Bøkene mine har en magisk evne til å krype ut av bokhylla, og legge seg overalt.

Den glemte hagen, av cate morton. Tykk og veldig lett å lese. Rett å slett en god historie.

Litteratur er en form for kunst, på lik linje med musikk og billedkunst.

Regines bok belyser hvordan det er å være ung og døende. Alt hva Regine fikk til den siste tiden, står det dyp respekt av. Klin umulig å ikke bli glad i den flotte jenta. Ei bok jeg aldri vil glemme. Språkmessig er boka veldig god.