Den som skriver måste stå för sitt ord. Varje ord måste stå för sig själv men för orden står bara den skrivande. Den läsande har inget med saken att göra. Något så olikt som den läsande och skrivande finns inte. Det finns läsare som känner igen sig i det skrivna! Det gör aldrig den som skriver. Ingen är så främmande för det skrivna som den som har skrivit. Har jag skrivit det där? Hur kunde jag? Vad ska mamma säga, jag skäms ihjäl.
Samma her :-)
Ok, jeg er ei stor kløne, så kommer ikke til å kjøpe lesebrett enda. Ellers er det inponerende at de har lang batteritid, og er gode å lese på i sterkt lys :-)
Da er det bare å begynne å glede seg :-)
Ok, men tåler den vann? Sånn feks om jeg skulle være uheldig å søle litt kaffe. Eller om jeg skal lese på stranda. Tenker da på sand og sånn også. Jeg er ei skikkelig kløne. Og er den grei å lese på ute i sterkt lys. Dette ble mange spørsmål. Men inponerende batteri tid :-)
Visste ikke at ho kommer med ny bok, vet du når ?
On the left side of the argument, Western radicals fall for an equally inane error. Because it is easier to expose abuses of power in democracies, and because Western radicals are most concerned about abuses of power in their own countries, they assume that democratic abuses are the major or only abuses of power worth protesting about. Their parochial reasoning leads to the most characteristic of left-wing betrayals. Radicals either dismiss crimes committed by anti-Western forces as the inventions of Western propagandists or excuse them as the inevitable, if regrettably blood-spattered, consequences of Western provocation. The narcissism behind their reasoning is too glaring to waste time on.
Enkelt og informativt og engasjerende fortalt fra en som både er på innsida av det japanske og av det europeiske. Sterkt å lese om hvordan atombombe-katastrofen har manifestert seg i stadig nye former og medier.
Samma her :-)
Tja? Jeg leste den på dansk, og irriterte meg over mangt likevel. Vanskelig å tro på dette, synes jeg. Kommer nok ikke til å fortsette å lese krim fra disse to. Gleder meg heller til den nye av Theorin.
God bok! Jeg husker Leif B. Lillegaards døsige stemme fra radio i barndommen, men det er ikke spor av søvninghet i denne dokumentaren. Boka er basert på dagboksnotater fra to menn som ble ofre for drivisen og sultedøden.
Boka er jo relativt spennende, men den dårligste i serien så langt, synes jeg. Rart å høre det stedet jeg selv synes var så vakkert og pittoresk beskrevet som en dyster ruin. Jeg var i Barentsburg i strålende augustsol og ruslet rundt blant trehus med vakre ornamenter – forfalne, men et vakkert forfall. Synes også det er litt mange klisjéaktige russerfordommer i boka. Åpenbart at Monica Kristensen her skriver om ting hun har mindre førstehånds kjennskap til enn før. Kanskje litt magert å basere researchen på ei eneste bok, slik hun nevner i etterordet? Og så er det endel teit småplukk som kan irritere meg: Hvis batteriet på mobilen hans er så dårlig, hvorfor sender han aldri sms istedenfor å ringe?
Boka ga meg ihvertfall veldig behov for å bevise at Barentsburg faktisk er vakkert, derfor fikk jeg endelig lagt ut bildene jeg tok der på flickr. Hvis noen tviler er det bare å se etter her:
http://www.flickr.com/photos/bharfot/sets/72157629083402617/show/
Bra bok, og håper dama skriver flere :-)
Det er bare å begynne å glede seg, bøkene er veldig fine. Da får både du og din nedre en god leseopplevelse :-)
Det burde du, niesen din vil nok få stor glede av dem. Det er bøkene jeg har lest flest ganger, fra jeg var 12 år og fram til nå. Maria Gripe har skrevet fantastiske ungdomsbøker :-)
Jeg kommer bare på fire. Agnes Cecilia : Maria Gripe Skygge serien : Maria Gripe
Takker for svar :-)
Nydelig, noe enhver bokelsker kanskje vil elske. Tanken er iallefall god, veldig god :-)
Ok, da kan du sikkert svare meg på hvor lenge batteriet varer, ikke alltid jeg er i nærheten av en stikk-kontakt :-)
Jeg leser papirbøker, lesebrett er ikke helt mi greie. Ei papirbok kan jeg ha med overalt og den trenger ikke å lades. Kaffeflekker tåler den også.