Bokelskere.no

Har den i bakhodet og håper å få lest den en dag. Takk for påminnelsen;)

Jeg må lese mer av Sigurdardóttir, skjønner jeg. Så langt har jeg bare lest Den som graver en grav.

Noen ganger er det bare sunt å trekke seg unna sivilasjonen!

Denne boka fikk meg til å tenke på en episode fra 2009 da jeg passet hunden til broren min og samboeren hans en helg. Vi gikk vår vanlige skogstur, men denne gangen ved skumringstimen. Og vi gikk ikke så langt inn i skogen, men da vi gikk til en blindvei og skulle tilbake begynte Dennis å bjeffe og knurre noe voldsomt. Jeg snur meg og ser i hans retning. Der sto det en elgkalv blant noen trær bare 10 meter fra stien vi gikk på. Gjett hvem som var redd? Jeg hadde ikke peiling på elger og visste ikke helt om jeg torde å gå forbi. Var redd Dennis skulle terge på seg elgen med bjeffingen sin. Men heldigvis var elgkalven like redd som oss og sto helt stille. Jeg bar Dennis og gikk rolig forbi. Og da elgen var ute av syne gikk turen hjemover meget fort unna. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre i en slik situasjon, men det gikk heldigvis bra. Tror det var en litt småredd og forvirret elgkalv som nettopp var blitt skilt fra moren, stakkar, og ikke visste helt hvor den skulle. Hadde jo litt lyst til å klappe den (er glad i dyr), men elg er også store og elegante dyr. Så jeg torde ikke. Leste senere på nettet hva man skal gjøre når man møter på en elg og det er å gjemme seg bak et tre. Det er jo litt vanskelig med en hund som bjeffer og knurrer. Hadde heller ikke med meg mobilen så kunne heller ikke ringe noen og spørre. Men prøvde å være så rolig som mulig og gå rolig og stille forbi elgkvalden. Og det gikk bra. Har selvfølgelig sett elg før, bare ikke så nære. Så denne episoden snurret hele tiden i bakhodet mens jeg leste boka.

Tilbake til boka.

Doppler er en mann som er lei av mennesker og samfunnet. Etter farens bortgang tar han seg en sykketur og faller av i skogen. Der blir han liggende lenge. Etter hvert bestemmer han seg for å tilbringe tid i skogen. Han praktisk talt flytter dit med telt og alt. Han vil vekk fra alt og alle. Og han blir der lengre enn han trodde. Kona skjønner seg ikke på ham, men gir ham en tidsfrist til å komme tilbake. Om han kommer tilbake til sivilasjonen igjen vil tiden vise. I mellomtiden dreper han en elg. Han er sulten og må ha mat. Men så er det samvittigheten. En stakkars elgkalv er foreldreløs og Doppler bestemmer seg for å ta vare på den. Han kaller elgkalven Bongo og de blir raskt kamerater. Elgen henger ofte ved teltet og Doppler snakker med ham om alt. Sammen løser de mange verdensproblmemer. Men å bo i skogen gir også utfordringer. Doppler kan ikke leve uten mat og ikke minst melk. Andre ting er også nødvendige å ha. Kommer han til å bli i skogen for bestenadig eller er han nødt til å dra tilbake til sivilasjonen?

Det er fryktelig lenge siden jeg har lest en bok av Erlend Loe. Jeg har lest Tatt av kvinnen, Naiv Super L og Muleum. Jeg har sansen for den sære humoren hans. Det var på tide å lese en Loe-bok igjen siden Doppler hadde stått så lenge ulest i hylla. Hadde dessuten lest mange omtaler av den også. Det er ikke lett å få med til å dra på smilebåndet eller le, men denne boka er så sjarmerende og morsom at det skjedde flere ganger. Jeg kunne ikke motstå. Jeg kunne se det hele for meg og det ble mange komiske scener av det. Hadde også lett for å kjenne meg igjen i Doppler. Blir fort lei av mennesker jeg også (det er vel en grunn til at jeg er A-sosial, i alle fall for det meste). Det er godt å være litt alene og bestemme selv hva man vil uten at andre skal bry seg.

Etter å ha lest boka fikk jeg veldig lyst til å høre lydboka. Å høre Loe lese den selv ville ha vært hysterisk morsom så jeg må få tak i den en dag. Det hadde vært konge. Doppler er en festlig bok som får deg til å le enten du vil eller ikke og kanskje løse noen verdensproblemer selv. Istedet for å liste meg forbi elgkalven, skulle jeg ha gjort som Doppler og snakket til den.

Jeg tror det tallet må være litt feil. Sammenligningen med Rimi butikk tilsier ihvertfall at det er Ca 3 nuller for mye.

Ikke alle valg er like lett å ta.

Tenåringsjenta Mia er ung, vakker og har et talent utenom det vanlige. Hun er en dyktig celloist og har hele fremtiden foran seg. Men som vi alle vet, så er livet veldig sårbart og mye kan skje i løpet av sekunder. Ingen av oss vet når vi skal dø eller hvordan. Likevel lever vi som vanlig. Det gjør også Mia, foreldrene hennes, lillebroren og kjæresten. Livet blir snudd opp ned når Mia og familien setter seg inn i bilen for å besøke noen slektninger. En forferdelig ulykke skjer og Mia blir i en tilstand hvor hun betrakter tiden etterpå på ”utsiden”. Mens hun kjemper for livet, ser hun alt som foregår, både på ulykkesstedet og på sykehuset. Men hvorfor er hun i en slik tilstand? Er hun i ferd med å dø eller kommer hun til å overleve? Det er hun nødt til å finne ut av selv.

Jeg hadde ikke hørt om boka før jeg tilfeldigvis kom over den i bokhandelen. Boka hadde et vakkert og sårbar bokomslag som jeg falt helt pladask for, og selv om det ikke var helt min sjanger så virket innholdet veldig gripende og spennende. Jeg fikk umiddelbart lyst til å lese den. Etter mange gode omtaler om den på blandt annet youtube så måtte jeg bare lese den selv for å se om den virkelig var så bra som de fleste hevdet. Jeg må innrømme at jeg var i sterk tvil siden rørende bøker ikke er helt min greie. Men så har jeg en greie om at jeg må lære meg å utvide horisonten enda mer.

Mia, kjæresten Adam og familien hennes likte jeg med en gang. De var i mine øyne en kul og litt småoriginal gjeng. Kunne godt være i slekt med dem. Det hadde vært kjempegøy. Og selv om innholdet i boka er veldig trist, så hadde den små, varme og humoristiske øyeblikk som man blir sjarmert av. Jeg har veldig lyst til å lese oppfølgeren, Where she went.

If I stay er en hjerteskjærende og brutal tankevekker. Vi våkner opp hver dag og gjør det vi skal uten å vite hvor lenge vi kommer til å leve. Det er bare slik vi er. Mange av oss tror vi kommer til å leve lenge, men mye kan skje i løpet av noen få sekunder. En tragedie kan skje når som helst. Denne boka er et godt eksempel på det.

Jeg skal følge ditt gode råd:)

Det er også et kjent dilemma:)

Det er også en tanke jeg har vært inne på:) Er det noen som gidder å lese det jeg har skrevet? For ingenting er sikkert.

Der sa du nøyaktig det jeg tenkte. Å skrive/forestille seg noen scener er ikke så vanskelig, men en hel bok/bokserie så må man ha mer å gå på og da sliter i hvert fall jeg:)

Jeg kunne godt ha skrevet en selv hvis jeg bare hadde hatt litt fantasi;)

Greit at du reagerte på tråden, kanskje du har et poeng, kanskje ikke? Men vi kan være høfflige, kan vi ikke?

Cryptonomicon av Neal Stephenson. Den siste boka hans Reamde også forsåvidt.

Når jeg trykker på Mammut-salg banneret på norli.no så kommer det opp en liste med bøker. Er disse del av Mammutsalget? For de prisene bærer langt i fra preg av å være noe salg. Eller har kanskje ikke mammutsalg-bøkene kommet opp ennå?

Enig.
Jeg begynte på Eirabu 1 mest fordi samboern kjenner Kristine, og fordi det er norsk fantasy. Men glemte liksom etterhvert at det var nynorsk jeg leste. Det var først og fremst veldig godt skrevet, godt språk og en mangefasetert, god og spennende historie.

Det var jo litt tilfeldig at min litt krasse bemerkning kom som svar til ditt innlegg, for det virker som det er en vrangforestilling som er ganske utbredt her. Lesebrett og nettbrett blir sammenlignet og sidestilt over en lav terskel.
Jeg må bare anta at det er fordi mange ikke ser alle mulighetene et nettbrett har, og ikke bryr seg om at lesebrett ikke skal behøve å koste mer enn rundt tusen, mens nettbrett gjerne koster fire tusen og oppover.

Jeg må si jeg har problemer med å forstå sammenligning mellom kindle, og andre rene lesebrett, med iPad, og andre nettbrett.
Det blir litt som å sammenligne sykler og lastebiler. Ja greit, du kommer deg sikkert fra a til b med begge to, og de har hjul. Men der stopper stort sett likhetene.

Trenger vi flere sanser enn de vi allerede har?

Etter å ha gått under isen er Abby død i 44 minutter før hun våkner til live. Som overlevende klarer hun ikke å se farger og lever i en svart/hvit verden. Hun merker også at hun har en evne hun ikke hadde før ulykken. Etter ulykken er hun i stand til å få visjoner, men ikke hvilke som helst visjoner. Flere mord skjer i nærområdet hennes, og hun er i stand til å se hva morderen gjør med ofrene, men ikke i stand til å se selve morderen. Er det bare drømmer og noe hun innbiller seg? Eller kan hun virkelig se hva morderen gjør med de stakkars ofrene? Sammen med sin søster som drømmer om å bli en skikkelig journalist, prøver å løse saken sammen, men det kan være svært så farlig. Man vet aldri hvem morderen er!

Nok en bok jeg tilfeldig kom over med min flotte iPad (jeg er forelsket i den dingsen). Coveret var superekkelt og plottet hørtes meget interessant. Det virket som en bok som var litt annerledes enn mange paranormale bøker for ungdom og det var det også. Det var interessant med en mordsak blandet med en paranormal verden.

Selv om jeg likte plottet godt og persongalleriet (spesielt søsterene Abby og Kate som bor sammen og, er skikkelig gode venner). Så må jeg ærlig innrømme at jeg falt ikke helt for Sinclair’s skrivemåte. Jeg likte måten hun bygde opp plottet, men syns ikke at selve skrivemåten, spesielt beskrivelsene og noen av reaksjonene ikke var helt troverdige og noen ting gikk litt for fort.

Slutten var litt så som så, men grei nok. Det er snakk om første bok i en serie, men likevel skulle jeg ønske det var noe mer. Dessuten var det litt for lettvint å gjette seg frem til diverse hendelser i handlingen. Jeg fikk ikke noen bakoversveis. Men alt i alt er 44 en kjekk bok å kose seg med på stormfulle kvelder.

Gled deg til Winter's Bone. Den er virkelig super!

Er ikke klar for det. Jeg har fått helt skrekken av filosofi etter et fag som heter ex.phil som fleste studenter må gjennom. Jeg er ikke student nå lenger, men det var ikke lenge siden jeg satt og slet med det faget. Trodde jeg forsto meg litt på filosofi, men etter det faget viste det seg for å være helt gresk for meg.

Synd det ikke ble noe av:( selv kunne jeg ha tenkt meg å være med på spøkelsesvandring, hvor som helst. Det hadde vært kjempespennende. I mellomtiden får jeg bare kose meg med spøkelseshistorier. Har flere spøkelseshistoriebøker liggende. Og tusen takk for boktips. Det er notert:)