Bokelskere.no

Jeg synes nok ikke den var rystende god, men jeg likte den godt.

Det er kraft i forholdet mellom de ulike menneskene i boka. Da jeg leste Morgenbladet trakk de fram farsrelasjonen i denne boka. For meg handler ikke boka om farsrelasjoner, men om Aleksander (hovedperson) sitt forhold til moren. Det er utrolig godt skildret. Det er vondt langt inn i margen. Det er nyansert, det er troverdig, det er fint. Forfatteren er drivende god til å skrive dialog. De er naturlige, de er nammenam å lese, og de gjør boka lettlest (ikke i betydningen av dårligere kvalitet) på en god måte.

Det er noe med språket i boka jeg sliter litt med. For meg virker språket bundet, kontrollert og nesten tøylet ned i en form som sikkert mange liker. For meg blir det av og til noe kraftløst og fargeløst (når det er sagt så er det alltid dette jeg sliter med i norsk samtidslitteratur – jeg opplever at formen ofte hindrer fortellingens egen kraft i å nå leseren.)

Men absolutt: En god debut - jeg gleder meg til det kommer mer fra Stavlund.

Den var god, en utmerket Koontz book. Selv om det er andre av hans bøker jeg liker bedre enn denne. Odd Thomas bøkene, f.eks.

Jeg er helt ærlig(hvis det ikke telles som uælig å ikke ha lagt inn alle bøker jeg har lest fra jeg var 4-5 år?), tror jeg har fått med meg nesten alle bøkene jeg kan huske å ha lest fra tiden jeg gikk på gymnaset frem til i dag.

En ting jeg egentlig har litt problemer med å forstå er at det skal være så skamfullt å ha lest Isfolket. Det er jo tusenvis av andre nordmenn som har lest denne serien også. Margit Sandemo kan å underholde, det skal hun ha for.

Tror ikke det er mulig å bli lei av å lese. (Jeg leser melkekartonger og reklamebrosjyrer hvis det ikke finnes noe annet i nærheten). Å bli lei av sjangre og forfattere derimot, er helt mulig. Jeg leste klassikerne da jeg var veldig ung - da leste jeg omtrent en bok i døgnet. For noen år siden leste jeg nesten bare krim, og nå foretrekker jeg lettere litteratur som ikke krever så mye. The Guernsey Literary and potato peel pie society er f.eks midt i blinken nå. Med andre ord så leser jeg hele tiden, men smaken og interessen kan variere.

Husker at jeg syntes Werther ble vel sutrete og overdramatisk, men ellers bra bok. Sturm og Drang passer nok godt, ja.

Mye bra der, ja.

Har lest den - fantastisk bok.

Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt på det. Jeg leser mye og skriver mye, men har vel aldri hatt behov for å undersøke tematikken hos andre forfattere på noen systematisk måte. Det man skriver om, er ofte noe man selv liker å lese, noe man føler sterkt for, noe som gjør at man orker å gjennomføre et prosjekt. Det blir veldig annerledes enn for faglitterære bøker. Jeg har studert litteratur, men kan ikke si at det har hatt noe å si for forfatterskapet mitt. Jeg skulle tro at de fleste skjønnlitterære forfattere gir blaffen i hva andre har skrevet, og konsentrerer seg om sitt eget. Man inngår jo i en tradisjon, selv om man gjerne vil være både individuell og original. Noe jeg tror det er stor enighet om, er at du kan ikke studere suksessromaner for så å kopiere hva det er som gjør at de har blitt en suksess - det fungerer aldri. Enhver forlegger kan underskrive på det.

Jeg skulle gjerne spist middag med Frederick Forsythe. Jeg intervjuet ham en gang, og han var fascinerende kunnskapsrik. Skulle gjerne snakket mer med ham. Charlotte Bronte av den enkle grunn at jeg elsker Jane Eyre.

Jeg drar frem Stephen Kings bok når jeg trenger litt inspirasjon - han skriver jo uhorvelig mye og vet hva han snakker om. Selv om han i en periode var så rusa at han ikke husker at han skrev Cujo!

Akurat hva jeg trengte nå - en nydlelig historie, godt skrevet, varm og underholdende. Balsam for sjelen.

Likte du den?

Jeg sjekker alltid hva slags bøker folk har avbrutt. Det er interessant! Ellers er jeg helt enig at jeg ikke helt forstår poenget med å 'følge' noen. Sånn rent bortsett fra at det er en hyggelig tanke.

Jeg bryr meg alltid om hva folk mener hvis det de skriver er interessant eller fint. Det er uavhengig av om de liker de samme bøkene som meg eller ikke. Utrolig kjedelig hvis jeg bare skal høre på de som har lik boksmak som meg.

Jeg tror at jeg trygt kan si at jeg er over spirestadiet. Skriver serie for Schibsted og skriver blogg om det å skrive. Så jeg jobber stort sett hele tiden ... Utfordringen nå er å produsere en ny bok annenhver måned.

Ja, noe sånt, men det bør vel være her inne, i så fall?

Har bare lest den første, men gleder meg til de to andre. Jeg har en laaang leseliste, og de står i kø!

Sier meg enig med Eirik. Svak historie og det kan ikke språket dekke over.

Jeg foretrekker engelske bøker på originalspråket, men velger som regel norsk oversettelse når det gjelder svensk og dansk, det er sjeldent jeg leser annet enn engelsk for tiden. Jeg leser nesten aldri engelske bøker oversatt til norsk - det går utover leseopplevelsen. Spesielt når de oversetter navn og stedsnavn som i Harry Potter og Ringenes Herre.

Jeg er ikke helt enig, greit det er kjærlighet i begge men der ender sammenligningen for min del.