"Hat er akkurat som salt i vann, Sharla. Når det først er kommet dit (inn i livet ditt, red,anm), er det vanskelig å få det ut igjen."
Addy leste høyt det som sto på omslaget: "Walden Pond." "Av Henry David Throreau. Amerikaner, men det er ingen grunn til å fordømme ham. (...) Les den så langsomt du kan. Den er som et godt måltid. Man må ikke sluke den, men nyte den så man kan kjenne smaken av den i minnet lenge etter at man er ferdig."
Den har jeg lest og kan absolutt anbefale den. Ser at Odd Thomas bøkene hans er anbefalt, men han har også mye annet som er bra. (Jeg har lest det meste...). Det hyggelige er jo at hvis du liker en av bøkene hans, har han utrolig mange å velge mellom. Fordi han er så produktiv, kan det selvsagt variere, men han har bare blitt bedre og bedre med årene.
Mamma har alle bøkene i serien, og jeg er nå på bok nr 72. Kjenner at det var litt morsommere å lese bøkene når jeg var mindre, for da var det mye mer spennende å lese. Men fortsetter å lese, og synes det er god leseglede uansett!
Er boken virkelig god, stanser jeg ikke før jeg har lest den ferdig. (Jeg har gått på lyktestolper på grunn av denne vanen). Er det en bok som gjør inntrykk, leser jeg den gjerne om igjen flere ganger, og da noe langsommere.
Tusen takk for linken. Den må jeg absolutt ta en titt på. Jeg har lest Conradine Dunkers bok, men jeg håpet at det også fantes noe skjønnlitterært som jeg ikke har funnet ennå.
Jeg har tro på at det er noen som har vært borti noe som dette, så jeg gjør et forsøk til og krysser fingrene!
Dette er en utrolig god bok. Den forteller den andre historien om utvandringen til Amerika, nemlig historiene om de som ikke lyktes. Jeg likte boka godt!
To bøker jeg har hatt nytte av er Stephen Kings On writing. Elizabeth George Write Away har hjulpet meg over mang en kneik. Ellers anbefaler jeg Dorothea Brandes Becoming a writer som er en gammel klassiker.
Joanne Harris skrev Sjokolade, så bøkene hennes er romantiske i tilegg til å være godt skrevet.
Dette er det dårligste jeg har lest på ÅR og DAG! Språket er elendig og innholdet er kvalmende dårlig. Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/05/02/merket/
Og det ble en del diskusjon i kommentarfeltet gitt. :o)
Gudene er knallkule. Jemisin er klart inspirert av hinduisme og de tre kreftene: En Skaper, en Ødelegger og en Bevarer. Det er morsomt å lese om The Nightlord – hun gir en fantastisk visuell bilde av ham – on natten er den menneskelige formen hans alt for liten for å holde kraften på plass, men om dagen er han en mann og kreftene er begrenset til ren ondskap. Også Shieh, guden i en barnekropp er fantastisk - slave av sine egne impulser, akkurat som et barn, men med krefter til en Gud. Kaos!
Det er mye som er konseptuelt bra ved boka til Jemisin. Utrolig bra! Men når hun skriver det ut, så synes jeg det blir noe utflytende, og deler er vanskelig å gripe. Jeg forstår, men så får jeg ikke helt tak på det likevel. Kanskje det er det at å skrive ut Guders væren og motivasjoner, blir på en måte for stort. Det blir så universelt, så abstrakt – selv om hun selvsagt har bundet Gudene til vår verden gjennom at de er fanget i mennesker kropper. Jeg savner hytta i skogen, stien og de menneskelige relasjonene. Jeg forstår heller ikke hovedpersonen Yeine – hun virker så uberørt av det hele. Bok to, The Broken Kingdoms, er akkurat sluppet – litt usikker på om jeg skal lese den.
Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/06/01/the-hundred-thousand-kingdoms-n-k-jemisin/
Historien er trist og til tider blir jeg kvalm. Men jeg synes alltid det er en liten strime av håp. Menneskene Mistry skildrer er laget av noe annet enn meg – for en overlevelseskraft mennesket har! Det synes jeg forfatteren formidler på en god måte.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/08/15/balansekunst-%e2%80%93-rohinton-mistry/
Bernhard Cromwells bøker om Uthred fra slutten av 800-tallet anbefales på det varmeste. Jeg tror det så langt er fem bøker med ham - de er vanedannende, så nå er du advart. Spennende og velskrevet. Pompeii av Robert Harris er en annen bok som jeg hadde stor glede av å lese. Liker hun krigshistorie er The Guernsey literary and potato peel society veldig bra.
Jeg er veldig så enig! Den er bra nok, men jeg synes den ble litt for pervers og jeg synes ikke slutten var noe særlig bra. :D
Pratchett er en av verdens virkelig gode historiefortellere.
Liker korte anmeldelser. Og helt enig!
I Storbritannia og USA har flere forlaget knyttet til seg barn som førstehåndslesere, nettopp for å finne ut om bøkene treffer målgruppen. Harper Collins har blant annet noe som heter "First Look". Her får de ærlige tilbakemeldinger om hva barna mente om den aktuelle boken. De norske forlagene forsøker vel noe liknende med en ny barnebokside, tror jeg.
Jeg var på et foredrag under bokmessen i London hvor nye titler ble presentert, og her ble flere av bøkene fremlagt med sitater om hva barna selv hadde sagt om dem.
Når jeg skriver om en bok for barn eller ungdom, forsøker jeg blant annet å ta utgangspunkt i om boken passer målgruppen. Det er flere tilfeller hvor jeg har skrevet at boken ikke fenget meg, men hvor jeg mener den vil gjøre nettopp det for målgruppen.
Jeg tror heller ikke vi skal undervurdere barn. De er forskjellige, og en bok som oppleves lite tilgjengelig av en person, vil ikke oppleves slik for en annen. Jeg tror også at et omslag har svært mye å si, samt bibliotekarer. Da jeg gikk på skolen ba jeg ofte om tips fra skolebibliotekaren.
Her er min lille omtale av boken. Som du ser, synes jeg den var midt i blinken for meg. Vestlandets leirgjøk
For en fin debutant! Denne likte jeg utrolig godt. Det handler om fortellingens forføring, forfatterens makt, leserens hunger – ja den den handler kort og godt om bøker! To eldre herrer er på leting etter en juvel av en bok, en myteomspunnen bok uten navn – den kalles av kjennere bare for Klassikeren. Få har sett den, enda færre lest den og det finnes bare noen få eksemplarer av den – hvis den i det hele tatt finnes?
Les les! Anbefales. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/20/klassikeren-ola-jostein-j%c3%b8rgensen/