Bokelskere.no

Det var bare noen tips da.
Du velger selv hva du vil lese. Stephen King er for meg min favorittforfatter. Syns han er rå. Og det er best å lese ham på engelsk enn norsk.
De dødes tjern syns av Bjerke syns jeg er Norges beste kriminalroman. Den er meget utspekulert og jeg liker atmosfæren i den veldig godt.
Og angående alder for bøker/lesere. Jeg er 30 og leser mange ungdomsbøker, men også bøker for voksne selvfølgelig. Så 13- 18 årsgruppen som du sier tilhører ikke jeg heller. Likevel likte jeg Killing Mr Griffin veldig godt. Den er mørk, underholdende og jeg liker godt måten Duncan beskriver karakterene sine på.

De dødes tjern av André Bjerke og Døde menn går i land av samme forfatter.

The shining og Misery (Kidnappet) av Stephen King
Killing Mr Griffin av Lois Duncan
Ring av Koji Suzuki
Og Before I go to sleep av SJ Watson (som jeg også nevnte i Gone girl omtalen)
Det er bøker jeg kan komme på i farta.

Ikke alle ekteskap er like gode ...

Nick og Amy har nettopp flyttet fra New York for å starte sitt nye liv. De har begge mistet jobbene deres, og Nick bestemmer seg for å starte en bar på nystedet. Han låner penger av Amy for å oppnå drømmen og kaller baren ironisk nok for The Bar. Selv er ikke Amy interessert i å ta en del av den jobben. Hun er utdannet psykolog og jobbet for et magasin hvor hun laget psykologiske tester som leserne kunne ta for moro skyld. Men etter å ha mistet jobben blir hun hjemmeværende selv om hun og Nick ikke har barn. Hun blir likevel sett på som en ideal kvinne etter Amazing Amy bøkene hun skrev da hun bodde i New York samtidig som hun skrev disse quizene i magasinet hun jobbet for.

En dag forsvinner hun fra hennes og Nicks sitt nye hjem, på selveste bryllupsdagen. De har vært gift i fem år og Nick blir mistenkt av politiet med en gang. De tror det verste har hendt Amy og som i fleste kriminelle saker, er politiet sikker på et det er ektefellen som står bak det hele. Er det virkelig sånn og hvorfor?

Gone girl, (norsk tittel: Flink pike) er blitt rost opp i skyene av kritikere og lesere. Selv liker jeg psykologiske thrillere meget godt og med en gang jeg hørte om denne boka begynte jeg å tenke på en bok jeg leste i fjor fra samme sjanger: Before I go to sleep av SJ Watson. Det er på sett og vis litt like bøker og samtidig ikke. Logisk forklart, ikke sant? Det jeg mener er at dette er en typisk katt og mus lek blant ektefeller og blir utfallet som vi egentlig tror?

Jeg liker slike bøker. Hvem er egentlig skurken og hva er motivet? Og forventningene blir veldig store om bøker det snakkes og skrives om. Er dette virkelig årets beste krim/psykologiske thriller? Fortjener boka all den oppmerksomheten den får? Er dette en bok som endelig inneholder et originalt plot som tar pusten fra leseren? Jeg blir alltid meget skeptisk til omdiskuterte bøker, men av og til blir jeg jo nysgjerrig, særlig når det gjelder bøker fra sjangre jeg leser ofte. Det er alltid også spennende å utforske forfattere man aldri har lest noe av tidligere. Man vet jo aldri. Kanskje får man en ny favorittforfatter, kanskje ikke ...

Selv ble jeg dessverre ikke imponert. Grunnen er vel at jeg har lest en del lignende bøker og sett lignende filmer. Jeg er ikke den som lar meg overraske over slutten av en bok/film så lett. Syns heller ikke at plottet var veldig interessant i seg selv. Heller ikke karakterene var fascinerende eller engasjerende nok til å virkelig bry meg om dem. Syns både Nick og Amy var temmelig sytete og pompøse på hver sin måte. Jeg fikk ikke den empatien jeg ønsket for noen av dem, så jeg brydde meg egentlig ikke hva som skjedde med dem for å være helt ærlig.

Gone girl er en oppskytt psykologisk thriller bestående av typisk katt og mus plott, med lite overraskelser og flate karakterer. Hva som er så spesielt med denne boka skjønner jeg dessverre ikke. Har lest bedre bøker innenfor denne sjangeren tidligere. Skuffende leseopplevelse.

Altså, jeg vet at det fins gratis ordbøker på nett. Og jeg er en stødig skriver ellers, men var bare fryktelig usikker på akkurat det ordet og ville ha litt meninger rundt det:)

Takker alle for svar:) Av og til er det greit å høre med andre hvis man blir litt usikker. Det er tross alt ingenting galt i det:)

Ja, jeg vet at det stammer fra gresk, men du skjønner vel hva jeg mente?

Når jeg skriver om triologier på bloggen min er jeg veldig usikker på hva som er rett: Bør jeg skrive triologi eller trilogi? Hva er fasitsvar hvis det i det hele tatt er noen? Personlig foretrekker jeg å skrive triologi. Det virker mer norsk, og det høres ikke ut som forenklet sms-språk (hvis dere skjønner hva jeg mener?) Trilogi blir for "engelskaktig" og litt "småsløvt". Muligens det er jeg som er litt gammeldags når det gjelder språk. Hva mener dere? Foretrekker dere triologi eller trilogi, og hvorfor?

Det er ikke ofte jeg blir revet med av forfattere/bøker som blir "overhyped". Har en tendens til å være meget skeptisk, men av og til blir jo nysgjerrigheten for stor:)

Dette var en virkelig fascinerende og interessant setting. Paralelle verdener i hopetall, hvordan menneskene reagerer på det når de oppdager dem, hvordan de koloniserer og hva de finner der. Jeg skal ikke røpe så mye av handlingen, men i hovedsak handler boken om Joshua og Lobsang (en kunstig intelligens som hevder han er reinkarnasjonen av en tibetansk motorsykkelreperatør) som utforsker The Long Earth (hva systemet med paralelle verdener kalles). I tillegg får vi små glimt av andre menneskers opplevelser. Det hele starter med at en oppfinner legger ut på nettet hvordan man lager en "stepper". Den består av enkel elektronikk og en potet som kraftkilde. Så enkel at til og med unger kan lage dem. Og det gjør de. Og så trykker de på knappen. Og blir sendt til paralelle verdener. Du kan nok tenke det til kaoset som oppsto til å begynne med.

Boken er basert på en novelle som Pratchett skrev for mange år siden. Den ble vel sist utgitt i novellesamlingen A Blink of the Screen. Jeg får litt følelsen av at det er muligens Stephen Baxter som har skrevet det meste her. Ikke at det er noe galt. Det er mange morsomme ting og hendelser som virker som noe Pratchett kunne ha funnet på, men skrivestilen, og følelsen man får når man leser, er annerledes. Pratchett skriver humor, men dette er science fiction. God science fiction. God science fiction med syngende troll. Må leses.

Jeg gleder meg til oppfølgeren, The Long War, som kommer i juni.

Amazon, som kjenner meg så alt for godt, har lenge sendt meg mail med forslag på å kjøpe bøker av David Weber. Var først når jeg ble tipset om denne signerte versjonen i anledning 20-årsjubileet, at jeg faktisk tok en sjangs på ham. Og det angrer jeg på nå. Jeg skulle ha begynte å lese bøkene hans for lenge siden. Dette var akkurat den typen militær science fiction jeg liker. Den handler om kaptein Honor Harrington. Hennes inkompetente overordnede liker henne ikke, og forviser skipet hennes til Basilisk Station, hvor de sender tapere og udugelige offiserer. Men Honor tar jobben sin alvorlig, og prøver å rydde opp i Basilisk Station, noe som skaffer henne enda flere fiender. Og så er det selvsagt en fremmed makt med invasjonsplaner. Denne var bare helt knall. Jeg elsker slike historer hvor kapable underoffiserer setter sine inkompetente overordnede på plass. Og Weber skriver veldig bra. Ble sugd inn i historien med en gang, og ble værende der hele veien gjennom boken. Det er lite action til å være militær sci-fi, bortsett fra det heftige slaget på slutten, men det ble aldri kjedelig. Jeg har allerede bestilt mer av Weber. Om de andre bøkene hans er bare halvparten så bra, så har jeg funnet meg en ny favoritt-forfatter.

Lekker manga i farger. Dette handler om zombier, og historiemessig er det ikke noe særlig nytt. Men tegningene er topp, spesielt i farger, og når man legger til masser med japansk galskap,og ikke minst masser med sexy damer med store pupper, så blir dette ren moro. Herlig. Har allerede forhåndsbestilt bind to.

Litt treg i starten, men den tok seg opp etter hvert. Kanskje var det fordi dette ikke er en Discworld-bok, og jeg trengte litt tid til å komme meg inn i settingen. Dodger handler om Dodger, en gategutt i London. Han er en tosher, en som lever av å lete etter mynter som har falt i kloakken. Så en dag da han klatrer opp av en kum, kommer han over en pike som blir banket opp av to menn. Han redder henne og havner i sitt livs eventyr. Han bli etter hvert kjent med flere historiske skikkelser fra den tiden, blant annet selveste Charles Dickens, og lærer hvordan de rike lever, noe som er i skarp kontrast til de fattige han har vokst opp sammen. Boken er skrevet for ungdom, så språket er lettlest og enkelt å forstå. Det er litt gateslang, men man plukker fort opp hva alt betyr. Jeg savnet riktignok litt av humoren som Pratchett er så kjent for, den var der, men mye mer dempet enn i andre bøker. Alt i alt en underholdende bok, som også lærer bort hvordan det var i London da Dickens levde.

Tror ikke det er en del av en serie? Hvis det er Flynn bøkene du mener?
Jeg liker psykologiske thrillere, men syns Gone girl (flink pike) er litt oppskrytt foreløpig. Er jo ikke ferdig med den ennå, men kanskje det er jeg som har lest en del psykologiske thrillere at jeg lar meg ikke fange/overraske så lett?:) We'll see:)

Det er jo oftere helg enn det er uker. I alle fall ... det føles i det minste sånn ... Jaja...
Jeg skal lese ut disse to bøkene hvis jeg får tid: Gone girl av Gillian Flynn (ser vi leser av samme forfatterinne for tiden). Har kommet meg et godt stykke i den og syns foreløpig at den er litt oppskrytt, men grei. Skal også begynne for alvor med og bli ferdig med The Reader av Bernhard Schlink. Og hvis det blir nok tid til overs skal jeg hive meg over The fault in our stars av John Green.

God helg til deg også:)

Høres interessant ut, men foretrekker å lese boka selv. Har funnet ut at lydbøker ikke er helt min greie. Da gir jeg opp så fort:)

Har store forventninge til The Reader etter en fantastisk filmatisering. Har kommet godt i gang med Gone girl, men er ikke helt overbevist/begeistret ennå. Vi får se etter jeg har lest mer:)

Har vært litt produktiv i helgen, bare litt ... Fikk lest ut Cassias valg av Ally Condie. Den første boka i Matched - triologien for ungdom.
Leser fremdeles i Gone girl av Gillian Flynn og leser også litt i The Reader av Bernhard Schlink ved siden av:)

Foretrekker du å ta dine egne valg?

Forestill deg å leve i et samfunn der alt er bestemt, og du har ikke annet valg enn å bare adlyde reglene. Følge strømmen på lik vis som alle andre. Samfunnet (altså funksjonærene) bestemmer yrket ditt, hvem du skal leve med resten av livet, og når du skal dø. Hadde du akseptert det? Tenk hvor kjedelig det har vært i lengden å få vite alt dette og leve på denne måten resten av livet. Det hadde vært utholdelig. I hvert fall for meg. Jeg liker å leve i uvisshet, i alle fall til en viss grad. Det jeg ville ha valgt av disse, å få vite akkurat nå er jobbvalg for jeg er i en slik boble selv nå. Jeg er med på kvalifiserendetiltak og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med resten av livet. Hvilket yrke jeg skal velge og ikke vet jeg hva jeg er god i heller, så sånn sett har det vært en trygghet å få vite det nå, hva jeg kommer til å jobbe som og hvor i fremtiden. Det hadde jeg gjerne ville vite akkurat nå slik at jeg slipper å tenke på det mer, siden jeg er i en slik prosess selv, men jeg bor ikke et samfunn som Cassia der alt er forhåndsbestemt, så jeg får bare spekulere og håpe at jeg finner meg en jobb et eller annet sted før kvalifiseringskontrakten min går ut. Så på den måten misunner jeg Cassia litt, men angående alle de andre valgene i livet mitt vil jeg gjerne ta selv.

Cassia, i motsetning som meg, får ikke ta noen valg selv. Alt er tilrettelagt av det som blir kalt Samfunnet (styrt av det som blir kalt funksjonærere). Når hun fyller 17, må foreldrene hennes ta henne med på et arrangement sammen med andre 17 - åringer. Det er da de får vite gjennom en skjerm hvem de skal kobles sammen med, hvem som blir deres livspartner. Det er en stor dag for disse 17-åringene og Cassia er like spent som de andre. Hvem kommer hun til å bli satt opp sammen med? Overraskelsen blir stor og tvilen enda større da hun senere ser det flimrer på skjermen og et annet ansikt dukker opp i noen få sekunder som Cassias match. Hvilke av disse to er egentlig hennes match?

Boka Cassias valg har jeg hørt mye om av bokfolk på youtube og lest mye om gjennom norske og utenlandske bokblogger. Boka er den første i en triologi, og jeg har lenge hatt lys til å lese den selv om jeg er litt lei av å høre om dystopiske ungdomsbøker. Det var enormt populært i en tid og det er det muligens ennå. Nysgjerrigheten min er som sagt stor, spesielt når det gjelder bøker, og jeg bare må lese bøkene "alle snakker om". Og ofte føles det som om jeg er den siste i verden til å lese den boka eller serien som det snakkes om. Jeg er alltid sent ute, men bedre sent enn aldri ...

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet før jeg leste boka, ikke annet enn at jeg var litt skeptisk. Aner ikke hvorfor. Syns boka ga et godt inntrykk i hva slags samfunn og familie Cassia levde i. At hun var vant til at andre tok valg for henne og at hun på en måte aksepterte det - at slik var det. Det var slik alle levde og måtte finne seg i. Helt til hun fikk følelser for en fyr hun så noe sekunder på en skjerm, etter at hun fikk vite hvem som hennes egentlige match var. Det får henne til å tvile på Samfunnet og om Samfunnet noen gang gjør feil. Dessuten er hun en jente med følelser. Bør hun følge følelsene sine eller gjøre som Samfunnnet sier hun forventer og skal gjøre?

Forfatteren Ally Condie gjør en god jobb med å gi inntrykk hvordan Samfunnet til Cassia fungerer, hvordan innbyggerne lever, og hva som er lov og ikke. Det er lett å forestille seg hvordan de bor og hvordan disse folkene lever, men syns karakterene, selv hovedpersonen Cassia blir litt flate. Hun har ikke mye følelser, enten er hun langt oppe eller langt nede (nesten som meg), men ikke noe mer enn det. Og hun er besatt av en fyr hun knapt nok kjenner. Det virker ikke naturlig. Syns heller ikke de andre karakterene hadde særlig dybde. Jeg ble ikke ordentlig kjent med noen av dem. Ble bare kjent med relasjonene deres, men ikke personlighetene deres. Det håper jeg får vite mer om i neste bok, hvis ikke blir det for monotont.

Cassias valg er ingen perfekt førstebok i en triologi, men gjør meg nysgjerrig nok til å vite hva Cassia kommer til å gjøre videre, og bli bedre kjent med bånde henne og folkene rundt henne.

Det er ikke alltid like lettt å stole på folk ...

Adam Chase er en ung mann med en trøblete fortid. Han har ikke vært hjemme hvor han vokste opp på fem år. Han ble frikjent for mord i den lille småbyen og sverget på at han aldri ville komme tilbake. Men en telefonsamtale fra en gammel venn gir ham ikke mye valg. Etter mye om og men, vender han tilbake til tross for at han lovte seg at han aldri ville sette sin fot der igjen. Å møte gamle venner, famile, og gammel kjæreste gjør det ikke lett. Vonde minner og følelser dukker opp igjen. Han støter også på mennesker som fremdeles tror han er skyldig - at han er en morder. Ting blir heller ikke lettere for Adam når nye lik dukker opp etter hans ankomst. Hvordan skal han bevise at han ikke er den som står bak mordene, og vil han og resten av familien bli det samme igjen eller er alle forholdene ødelagte?

Jeg har mange, både leste og uleste bøker i hyllene, men som den bokelskeren jeg er har jeg aldri for lite bøker, bare for lite hyller ... Til påsken ville jeg bestille meg en krimbok, gjerne av en forfatter jeg aldri hadde lest noe av tidligere, og det angrer jeg meg ikke på at jeg gjorde. På den måten oppdaget jeg John Hart. Jeg har lagt merke til navnet hans mange ganger, men aldri lest noe av bøkene hans. Men jeg er glad for at jeg har gjort det nå. Av og til har jeg en tendens til å lese bøker av de samme forfatterne, gjerne innenfor krim, men det gjør godt å forandre litt på både forfattere og sjangre for å utvide horisonten som leser. Og på denne måten oppdaget jeg John Hart.

I dette tilfellet var det ikke selve krimsaken som var det mest spennende med boka, men heller persongalleriet. Hart skriver meget fengslende om mange av karakterene og det gjorde det lettere for meg å knytte meg til dem, spesielt hovedkarakteren Adam Chase. Han prøver bare å gjøre det som er rett her i livet, men istedet går mye galt. Han minner meg litt om meg selv. Hart skriver også om de andre karakterene med stor innlevelse og empati. Vi blir godt kjent med hvordan de ser ut, hva de tenker og føler, og hvorfor de gjør som de gjør. Det gjør hele boka så medmenneskelig eller hvordan jeg skal forklare det uten at jeg høres gal ut... Jeg får sympati for disse menneskene og håper bare at alt vil gå bra til slutt til tross for at alt ser fryktelig mørkt ut.

Som sagt begynte jeg på denne boka i påskeferien og jeg brukte lang tid på å lese den, ikke for at den var kjedelig, men fordi jeg ville ikke at boka skulle ta slutt så fort. Derfor drøyde jeg boka så lenge som overhode mulig. Jeg ville ikke gi slipp på denne Adam Chase så fort og alle de andre. Mange ganger var det som å være i boka. Det føltes ikke ut som om man leste, men at man selv var i selve storyen og prøvde å legge bitene på plass sammen med persongalleriet. Jeg ble til og med så begeistret for Harts skrivestil at jeg bestilte meg Brødrene fra Iron House før jeg var ferdig med Ved elven. Så jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på flere av hans bøker!

Dette er en bok bestående av solid persongalleri, miljøskildring, og spenning. Hart skriver med stor innlevelse og lar oss få gå i dybden på karakterene. Ved elven er min første bok av Hart, men definitivt ikke den siste!

Nei, du er ikke den eneste som syns det, gitt. Syns ikke det er lenge siden det var juleferie, og påska er allerede over. Jeg greier ikke å henge med i tiden. Skulle ønske jeg kunne stoppe dagene en gang i blandt. Det hadde vært kjekt!

Jeg er snart ferdig med Ved elven av John Hart. Jeg har tatt meg god tid med den boka for jeg liker karakterene så godt, spesielt hovedpersonen Adam Chase. Av en eller annen grunn vil jeg ikke gi slipp på ham riktig ennå ...

Og i går kveld begynte jeg på Gone girl (best kjent som Flink pike på norsk) av Gillian Flynn. Jeg liker psykologiske thrillere meget godt. Og jeg er spent på om denne boka fortjener all den oppmerksomheten den har fått eller om det er oppskrytt. Vi får se. Jeg er spent.

Om jeg får tid til overs skal jeg begynne på ungdomsfantasy-boka Cassias valg av Ally Condie.

Det er fint vær ute. Det meste av snøen er borte og det har vært sol og oppholds de siste dagene, men dessverre har det vært for gufsete til å være ute og nyte en bok. Men den tiden kommer nok siden dagene går så fort.

God helg:)