Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (5) Varsle Svar

Resten av helgen brukte de på å klargjøre flaket, bare avbrutt av impulsive brytekamper i Matildes dobbeltseng.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hater også å kaste bøker. Å gi dem bort, går langt bedre, for da veit man at noen får glede av dem. Jeg flytta selv i høst, og under er noe av det jeg da gjorde.

Tips:
- Sjekk om det er noen lokale loppemarkeder eller bruktbutikker som er interessert i bøker.
- Lions-organisasjonen tar ofte imot bøker.
- Gi til Fretex.
- Kontakt skolene i området og hør om de ønsker bøker til skolebiblioteket.
- Hør med det ordinære / kommunale biblioteket.
- Har du engelske bøker, barnebøker eller lettleste bøker, kan du også høre med asylmottak eller voksenopplæring.
- Legg ut annonse på Facebook markedsplass.
- Legg ut på Finn (dette var det som fungerte dårligst for min del).
- Legg ut status om at du gir bort bøker, med noen eksempler, jeg ble kvitt en del bøker fordi venner og bekjente ville ha dem.
- Se om det er noen bokbyttestasjoner i nærheten av deg, og sett ut bøker der.
- Sett ut et bord på gata, legg bøkene oppå og sett opp skilt med "Gratis bøker" og "Bare forsyn deg".

Du bør bli kvitt mesteparten av de overflødige bøkene slik.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Har blinket meg ut en bokhandler som har boka inne, og får kjøpt den på tirsdag!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du skal aldri bli noe bare fordi en annen vil det. Du må være bra nok i egne øyne, ikke for de andre.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kan det være Veien til et jeg av Margaret Asgaard?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det gjør vi! :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Etter [skilsmissen] mistet hun mer enn en fjerdedel av kroppsvekten - hun hadde møtt en bekjent på gaten som hadde sett på henne og sagt at det er ikke noe igjen av deg. En stund hadde folk stadig sagt slike ting til henne, at hun bleknet, forsvant, beskrev henne som et snarlig fravær. For de fleste hun kjente, folk i førtiårene, var dette en periode da man ble mykere og mer omfangsrik, da forventninger ble uklare, og man gikk litt i frø eller ble for tykk etter jaktens anstrengelser: Hun så hvordan de begynte å slappe av og gjøre det mer behagelig for seg. Men for henne, som skulle ut i verden igjen, var linjene fortsatt skarpe, forventningene like klare: Noen ganger følte hun det som om hun hadde ankommet til en fest der alle andre skulle til å gå, gå hjem sammen og legge seg for å sove.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hjertelig takk for anbefalingen av "The Shock Doctrine" av Naomi Klein. Noe ante jeg, men mye var rett og slett sjokkerende og vanskelig å fordøye.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Artig at handlingen er lagt til Athen. Jeg kjenner byen veldig godt igjen i hennes beskrivelse av denne eksos-grå kolossen med sine stygge betongblokker og sitt myldrende liv. Den greske væremåten har hun også tatt på kornet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Antagelig tror folk at en av oss, Lotta eller jeg, er kjæresten hans, og for å hjelpe dem litt på vei har jeg lagt hånden på låret hans og sittet veldig tett inntil ham i de siste drikkepausene. Det er sprøtt hvor mye mot det finnes i cider, hvitvin og øl.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I alle dager, hva ER dette for slags bok?! Dette høres så hysterisk ut at den nesten bare må leses. Tror jeg. Nå ramla jeg litt av lasset på forrige dystopiske bok (kom for sent i gang!), men satser friskt på nytt:jeg er med!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den ene konflikten fører til den andre; husstellæreren Elvira Kristell hører jo til de tynnhudedes sørgelige skare; det er nok at noen kommer til å bruke den innarbeidede betegnelsen "bollesløyden" om faget hennes så hun hører det, for at hun skal miste fatningen og selvfølelsen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jaggu, det har du rett i. Skal rette opp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har sekulariseringa sammenheng med færre barn? Kanskje, i den forstand at religiøse grupperinger i større grad har vært mot prevensjon, osv. Men ellers har det vel mest å gjøre med at karriere og "selvrealisering" får stadig større plass i samfunnene våre, og da havner barn lengre ned på prioriteringslista. For ikke å nevne at når kvinnene også for fullt er i arbeid, blir det å få barn nedprioritert og mer upraktisk. Jeg er ingen ekspert på dette, er bare usikker på om det er sekulariseringa som er årsaken her. Som du sier, kompenseres det til en viss grad av gode velferdsordninger som barnehage, foreldrepermisjon osv. som gjør de økonomiske ulempene ved å ha barn mindre. Uansett en interessant debatt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvis du, etter å ha lest disse mer tradisjonelle fiksjonshistoriene osv. av kvinnelige forfattere, ønsker å våge deg ut på noe mer kvinnekamprelatert / bøker som har vært svært viktige i debatten om kvinners rettigheter i Norge (som tross alt angår hele samfunnet, og virkelig har prega den siste halvdelen av forrige århundre) anbefaler jeg disse:
- "Av måneskinn gror det ingenting" av Torborg Nedreaas - kanskje den viktigste boka som har kommet ut på norsk på 1900-tallet mtp. kvinners rettigheter. Den handler om abort, seksuell dobbeltmoral med mer.
- "Egalias døtre" av Gerd Brantenberg - snur (datidens, også delvis nåtidens) kjønnsroller på hodet. Boka skapte furore hos en del menn som tolka den som mannehat, men boka var et forsøk på å vise menn hvordan det var å leve i et samfunn hvor deres kjønnsrolle ikke var den dominerende.
- "Et glass melk takk" av Herbjørg Wassmo. Vond bok om prostitusjon og trafficking. Et tema som i høyeste grad bør angå menn, ettersom det stort sett er menn som kjøper sex (uten alltid å tenke over hvorvidt den de kjøper av, er tvunget inn i det eller ei, mindreårig eller ei osv.)
- "Få meg på, for faen" av Olaug Nilssen. Den nyeste av bøkene på denne lista. Handler om en ung jentes seksuelle oppvåkning og en voksens kvinne politiske oppvåkning, blant annet.
- "Constance Ring" av Amalie Skram. Om man orker et noe gammeldags og tungvint språk (boka er faktisk ganske lettlest, selv om språket virker litt kunstig for moderne lesere) er dette en bok som slo ned i sin samtid som en bombe. Handler blant annet om skilsmisse, retten til lykke og kvinners seksuelle frihet (og ufrihet).

Av biografier og selvbiografier, anbefaler jeg disse:
- "Himmelstormeren" av Cecilie Enger - en bok om ei utrolig fascinerende dame, Ellisif Wessel, som ble en pionér for arbeiderbevegelsen. Hun via livet til å kjempe for de fattige, for samer, for gruvearbeidere osv. Ikke primært en "kvinnesaksbok", men ei bok om en interessant person i norsk historie, som var kjent i sin samtid.
- "Min drøm om frihet" av Amal Aden. Om religiøs undertrykkelse av kvinner, seksuell kontroll av kvinner med mer. En viktig bok.
- "Fredrikke Marie Qvam" av Magnhild Folkvord. En god bok om en av pionerene i bevegelsen for kvinners stemmerett, blant annet. Viste også hvordan mange kvinner, selv om de selv ikke kunne delta i politikken, brukte de arenaene de hadde for å påvirke (hun hadde blant annet stor innflytelse over sin ektemann, som var stortingsmann).

Bøker av utenlandske forfattere:
- "Jeg er Malala" av Malala Yousafzai - en bok om å vokse opp som jente i Taliban-regimet, om viljen til egenutvikling og utdanning, blant annet.
- Tidligere nevnte "The Handmaid's Tale" / "Tjenerinnens beretning", av Margaret Atwood - en dystopisk bok om et religiøst fundamentalistisk samfunn, satt i framtida en gang, hvor fruktbarheten er så lav at fruktbare kvinner anses som statseiendom og må stilles til tjeneste for å føde barn. Bakgrunnen for den utrolig populære HBO-serien med samme navn.
- "Persepolis" av Marjane Satrapi - hvis du liker tegneserier, er denne utrolig kul. Handler om det moderne Iran, om å vokse opp som kvinne i prestestyret (inkludert de små opprørene / den hemmelige ungdomskulturen) osv. Det nærmeste man kommer punk i tegneserieform.
- "I Know Why the Caged Bird Sings" / "Jeg vet hvorfor burfuglen synger" av Maya Angelou. En selvbiografisk bok om en av USAs viktigste forfattere. Handler blant annet om rasisme, seksuelle overgrep og selvstendighet - i tillegg til selvsagt indirekte om USAs moderne historie.

Bøker av mannlige forfattere med denne tematikken:
- "Men tankene mine får du aldri" av Sverre Asmervik - handler også om prostitusjon, handlinga er satt til Oslo.
- "Siderhusreglene" av John Irving - en bok om hvordan samfunnet behandlet (ugifte) gravide kvinner, og om abort. Nok den boka som har vært viktigst for diskursen om temaet i USA. Boka er fortalt fra en mannlig leges perspektiv, han jobber på en klinikk hvor de blant annet utfører (ulovlige, men trygge) aborter.
- "Tusen strålende soler" av Khaled Hosseini - skrevet av forfatteren av "Drageløperen", men går denne en høy gang, etter min mening. Handler om afghansk historie, men også om kvinners rettigheter i det afghanske samfunnet, og en datter som får støtte fra faren i sitt opprør (dette har tradisjonelt vært svært viktig, også i Norge er det slik at mange av de mest sentrale pionerene for kvinners rettigheter - de første studentene, politiske talerne osv., fikk støtte "hjemmefra" og hadde progressive fedre som ønska at døtrene skulle være opplyste og få den utdanninga de kunne).

Dette er bare noen bøker med tematikken. Av fiksjon og mer moderne bøker kan også Helene Uris "Kjerringer" leses - handler om tre kvinner som er lei av mektige menns hersinger med kvinner og bestemmer seg for å ta hevn, å bli kjerringer. Det er også en humoristisk bok.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Syns egentlig det han skrev om dette, ga mening. Selv er jeg ikke religiøs og forstår ikke menneskets hang til det religiøse. Det gir liksom ikke evolusjonært mening å for eksempel være villig til å ofre seg selv (eller barna, som i tidigere tiders religioner) for en høyere makt. Syns han forklarer godt hvordan religiøsiteten nok har utvikla seg som et "biprodukt" av evnen til å tenke abstrakt og å se på seg selv som en del av enhet - og at dette har vært menneskets store fordel. Ved å i det hele tatt se på oss selv som én art i stedet for mange løsrevne grupper, ved å tenke i nasjoner, folkegrupper osv., har vi klart å skape et fellesskap med fremmede som gjør at vi lever i så store grupper at vi overlever og trives. Religion kan også være noe som samler folk i et samfunn, og skaper en sosial orden som gjør samfunnet mindre kaotisk (dette har div. herskere skjønt opp gjennom årene, og har derfor vært opptatt av å fremme religion for å sikre egen makt og det sosiale hierarkiet. Gjøres jo fremdeles i f. eks. Iran eller Saudi-Arabia).

Han er ikke den eneste som er inne på dette, Richard Dawkins f. eks. er inne på mye av det samme i sin "The God Delusion", men Dawkins ser nok mer på enkeltmennesket (hvorfor individet er religiøst) heller enn hvorfor grupper / samfunn blir det. Han heller også mot at religiøsiten har oppstått pga. andre utviklingstrekk som er positive for individet, i tillegg til selvsagt at det bidrar til å minske dødsangst og dermed gjør folk i stand til å kunne leve uten å tenke så mye på døden.

Det interessante her, er at selv om Harari tydelig ikke er religiøs / mener det religiøse verdensbildet er en fiksjon, skriver han veldig mye om religionen som lim i samfunnet. Betyr det at jo færre som blir religiøse, jo større er sjansen for at samfunnet kollapser? Ellers er det jo stort sett ganske fundamentalistiske religiøse som hevder dette. Men han antyder jo at ting som menneskerettighetene og lovverk osv. tar religionens plass / fyller samme funksjon, med etiske leveregler, en ramme rundt livene og samfunnene våre, osv.

Dette Harari sier om selskaper, har jeg egentlig aldri tenkt på før, selv om han har helt rett: økonomi / pengers og varers verdi, selskaper osv., alt dette er sosiale konstruksjoner. I dystopiske historier er disse tingene alltid verdiløse, man må i stedet handle direkte med varer folk trenger i hverdagen, fordi konstruksjonen har falt sammen når samfunnets sosiale orden og styring har falt sammen. Slik sett har disse tingene egentlig ingen reell, materiell verdi, kun en verdi vi tillegger dem (dette er jo hele grunnlaget for finansnæringa, i grunn).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hei, den siste boka jeg lånte gjennom ebokbib lar seg ikke åpne. Den står bare og laster og laster i all evighet. Noen med samme problem?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Erna Solberg ber om shariaråd" slo Drammens Tidende opp 16.11.2003. Erna Solberg sa at islam var en av få verdensreligioner som åpner for skilsmisse, men at det var "vanskelig å få aksept for at staten griper inn og godkjenner en skilsmisse". Hun formulerte seg slik: "Religiøse mennesker trenger religiøs aksept." Det var en slik aksept hun mente det hun kalte et shariaråd, kunne være med på å gi…VG 25.5.2003: Kommunaldepartementet ville utrede mulighetene for å få etablert et religiøst shariaråd som hadde "myndighet til å utstede skilsmisser i Norge".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kairo-erklæringen ble vedtatt 5. august 1990, og lanserte eksplisitt sharia som et universelt begrunnet alternativ til FNs menneskerettighetserklæring. Erklæringen avviste prinsipielt og konsekvent idéen om alle individers like rettigheter overfor staten, fordi troende muslimer måtte stå i en særstilling i forhold til alle ikke-troende, også i forhold til alle kristne – ikke bare overfor Allah, men også overfor den islamske staten. Bondevik-regjeringen kjente uten tvil til erklæringen, men den ble behandlet som om den ikke fantes eller kunne tas alvorlig. Den ble visket ut av historien til tross for at det var et historisk faktum alle kjente til.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågsvarteperHarald KNicolai Alexander StyveBård StøreAlice NordliAnniken LKirsten LundEmil ChristiansenSteinar HansenToveTor-Arne JensenEileen BørresenMarianne  SkageBenedikteMartinEster SRufsetufsaBjørg L.Bjørg RistvedtTanteMamieVariosaCecilie69Dolly DuckNeraHilde Merete GjessingPiippokattaKetilVanja Solemdalingar hSiljeKristine LouiseSynnøve H HoelBeathe SolbergSolTatiana WesserlingHilde H HelsethArne SjønnesenGroMonica Carlsen