Bokelskere.no

Jeg er veldig enig i det du skriver. Carsten Jensen kan mye om krig og han kan mye om Afghanistan og hva krigen gjør med alle som er rammet av den. I tillegg mener jeg at han skriver veldig godt og har svært god innsikt i menneskesinnet. Men han skulle begrenset seg, den er for lang, det er for mye av det samme og det blir nesten kjedelig etter hvert. Dessverre.

La meg legge til prologen i boka som gjorde sterkt inntrykk på meg:

Jeg går mellom fylte og tomme graver. Hvem kontrollerer innholdet i kistene? Hvem sjekker inskripsjonene på gravsteinene? Hvem var de da de levde? Hvem er de når de dør?

Jeg tenkte vel mest på at hun benektet at det fantes et politisk budskap i "The Good Terrorist." Boken fant jeg til slutt i kjelleren. Det ser ikke ut til at jeg har lest den, jeg får se, den frister ikke akkurat nå.

Det har ikke vært særlig stuerent å ha kommunistiske sympatier opp igjennom historien, spesielt ikke hvis du hadde en kjendisstatus og befant deg i USA eller et annet vestlig land.
Kanskje jeg tenker litt enkelt, men jeg ser på mye av dette som reaksjoner på de sterke kapitalistiske kreftene som spredte seg rundt i verden etter den andre verdenskrigen. I kjølvannet fulgte ofte arbeidsløshet og fattigdom for de som hadde minst fra før av.
Som mange før henne, har nok Doris Lessing hatt behov for å tone ned sitt tidligere politistiske engasjement. Men at det har influert bøkene hennes er jeg lite i tvil om.

Når jeg leste Det femte barnet, så visste jeg ikke helt hva slags bok det var, kanskje jeg finner den frem igjen i lys av diskusjonene her inne.

The Good Terrorist husker jeg nå når du nevnte den at jeg leste rett etter at den kom ut, men jeg husker dessverre ingenting fra den. Ikke finner jeg den i bokhyllene heller.

I siste avsnittet i denne anmeldelsen opprinnelig trykket i The New York Times, gir Doris Lessing noen av sine tanker om The Good Terrorist. Det er nok ikke denne du er ute etter, men hun sier blant annet i klartekst at boken ikke er politisk.

Det femte barnet leste jeg for fem år siden kort tid etter at jeg hadde lest Sommeren før mørket og Det synger i gresset. Førstnevnte falt ikke i smak, husker ikke så mye annet enn at jeg synes den var teit.

Jeg leser veldig mange bøker på én gang, så nevner ikke alle. I går fullførte jeg 'The fifth season' av N. K. Jemisin, som var bra, men noe overvurdert (spesielt siste del av boka). Det er den første i en trilogi. Ellers leser jeg 'Øst for Eden' av John Steinbeck med stor glede - det er en del av leseutfordringa for 2018, der jeg skal lese en bok som kom ut det året en av foreldrene mine ble født (mamma er født i 1952, som er året boka ble gitt ut i USA).

Jeg har også begynt så smått på 'Pachinko' av Min Jin Lee, en bok som vel ikke er gitt ut på norsk ennå, men som har blitt en favoritt hos mange bokhandlere som har lest forhåndsutgaver. Jeg leser den på engelsk.

Jeg har en Kindle paperwhite, og den er som å lese en bok. Veldig behagelig. Deilig å kunne ha med biblioteket sitt overalt! Jeg leser engelsk og norsk om hverandre, da. Den er satt opp til å fungere best med Amazon (derfra kan du kjøpe direkte i Kindle), men ebok.no har norske bøker og fungerer veldig bra med Kindle når man først har fått satt det opp (er en forklaring på ebok.no). Helt ærlig kan det godt hende andre brett er bedre om du kun leser norsk, men tviler på noen slår Kindle i funksjonalitet og brukervennlighet.

Veldig visuelt språk, og oversettelsen til norsk er suverent godt arbeid. Og kanskje jeg bør ta en kikk på noen av de gamle filmene hovedpersonen svermer for. Plottet... tja. Men vel verd å lese bare for språket, Manhattan flimrende som et filmlerret foran en agorafobikers blikk.