Bokelskere.no

Har bestilt boka gjennom Bookis, men det har tatt tid med leveransen. men gleder meg til å komme i gang.

Amerikansk humor på sitt beste.
Sedaris har bolig i Sussex, men pendler flittig til sitt gamle hjemland, der han har en feriebolig i North Carolina. Han har en form for lun humor som gir farge til hverdagshistoriene fra England og USA. Hans egne nære familiemedlemmer, foreldre og søsken, med partneren Hugh utgjør hovedparten av persongalleriet. Mye er morsom lesning, men Sedaris unngår heller ikke vanskelige temaer som selvmordet til søsteren Tiffany.

Tragedien viser familiens handlingslammelse overfor en person som ikke ønsker å motta hjelp. Samtidig underslås det ikke at forfatterens eget valg av livsstil og væremåte kan ha bidratt til manglende innsikt og forståelse i søsterens situasjon. Det gir selvsagt teksten en tankevekkende bismak. Humor kan også tjene til å distansere oss fra livets vankeligheter. Sedaris viser leseren ærlig nok denne siden av seg samtidig som han bidrar med en rekke frydefulle og lattervekkende observasjoner og historier.

Jeg anbefaler boka som sensommerlesning.

Romaner og historie om Spanias borgerkrig
Den spanske borgerkrigen kom raskt i skyggen av 2. verdenskrig som brøt ut i september 1939. Likevel har denne blodige konflikten fascinert både historikere og skjønnlitterære forfattere siden. Det som startet som et militært, høyreorientert opprør mot den 5 år gamle spanske republikken ble etterhvert sett på som den første åpne kampen mellom fascister og demokratiske krefter på venstresiden. Men verken historien eller litteraturen framstiller borgerkrigen så enkelt.

Det finnes mange bøker om denne tiden, lista omfatter først og fremst dem jeg selv har lest. Den både supplerer og overlapper lista til guiritana. (Publisert 16.9.23, redigert 10.10.23).

Tragisk men nødvendig om mayafolket.
For en tid tilbake etterlyste Marianne T bøker om Nord-Amerikas indianere som ikke handlet om forholdet til europeere. Da kom jeg i skade for å anbefale denne diktsamlingen hvor tekstene opprinnelig er skrevet på mayaspråket som omfatter dagens Guatemala og sørlige deler av Mexico. Men selv om opprinñelsen er gammel, er den skrevet med latinske bokstaver etter conquistadorenes herjinger på 1500-tallet. På de få sidene får vi ett innblikk i mayafolkets gudelære, men vel så mye om død og lidelse som fulgte den spanske erobringen. På den måten gir boka innsikt i en menneskelig katastrofe satt i en mytologisk ramme.

Risikoatferd i ferieidyll
Noen og enhver kan vel tenke seg å leve seg inn i en annen rolle her på jorden enn den man ellers er havnet i. Karin og Kai tar sjansen på dette når de treffer på sine hyttenaboer Hilma og Per. I vårt tette samfunn innebærer dette risikoatferd på høyt nivå, kanskje særlig når medlemmer av den grå middelklassen prøver seg som medlemmer av finanseliten. Ravatn skriver som vanlig skarpt, vittig og ikke minst underholdende om sine fiktive personer, men også med adresse til det gode hytteliv ved sjøen og andre særnorske fenomener.

De medskydige.
Takk for tipset og lenken til NRK-hørespillet basert på Simenons roman. I Norge har vi til en viss grad oversett bøkene som ikke har detektivinspektør Maigret som hovedperson. Et par andre Simenon-bøker som jeg kan anbefale etter å ha lest dem nylig er.

• Tre rom i Manhatten. Først utgitt 1946, på norsk 1965.
• Letter to my mother. Førsteutgave 1974.

Smart psykologisk thriller.
I en fransk småby forårsaker Joseph Lambert en katastrofal trafikkulykke gjennom sin egen uvettige kjøring, men selv unnslipper han uten å bli oppdaget. Men hva foregår egentlig i hodet til et sånt menneske? Hva vil til slutt avsløre ham? Spennende handling og god miljøskildring fra tidlig 1950-tall.

De medskyldige (Les complices) utkom opprinnelig i 1956 og er innspillt som kino- eller TV-film hele tre ganger, seinest i 2013.

For whom the bells tolls.
Utgaven jeg omtalte ble utgitt i september 1950. På kolofonsiden er det oppgitt at dette er fjortende opplag siden romanen først ble utgitt i London i mars 1941. Bortsett fra rosende anmeldersitater på omslaget, kan jeg ikke se at det ellers er gjort noen endringer i denne utgaven.

Det er jo verdt å huske på at i denne tiden hadde både D.H. Lawrence og James Joyce opplevd å få bøkene sine forbudt solgt i Storbritannia. Hemingway ønsket ikke å risikere det samme. Han var dessuten på nippet til å gifte seg med journalisten Martha Gellhorn, som boka er dedisert til, og han trengte pengene.

For whom the bells tolls. Dette er omslaget til min utgave fra 1950. Sannsynligvis det samme som ble brukt da boka kom ut i London 1941.

Morsomt. Det virker som om den norske oversetteren har brukt et sterkere språk enn Hemingway våget i 1940.

For whom the bell tolls
Hvordan er 1940-tallets tabuord håndtert i de to norske oversettelsene, lurer jeg på. I dag er det jo en helt unødvendig omskriving.

«Manure» eller gjødsel var aksepabel ordbruk i 1940. Derimot unngår Hemingway konsekvent å bruke det mer vulgære «shit»,

Hemingways store bestselger, er den fortsatt verdt å lese?
Trass i at Hemingway er kjent for sitt enkle språk, er ikke denne romanen spesielt lettlest. Det tok tid å leve seg inn i personalgalleriet av geriljasoldater som kjemper bak linjene i borgerkrigens Spania (1936-39).

Krig og romanse
Amerikaneren og sabotøren Robert Jordan krysser frontlinjen for å sprenge en fiendtlig veibro. Jeg skjønte raskt at vi ikke ville høre om det lykkes ham eller ikke før godt inne i boka. I mellomtida får vi et godt innblikk i hovedpersonen selv og hans samarbeidspartnere der de venter på at aksjonen kan gjennomføres. Noen er overbeviste kommunister og tilhengere av den spanske republikken; andre er blitt med ved en tilfelidighet, som den unge, men traumatiserte Maria, som Jordan hodestups forelsker seg i.

Borgerkrig med internasjonale innslag
Sabotasjeaksjonen er selvsagt en liten del av den store borgerkrigen, Hemingway har derfor sørget for innslag der vi blir kjent med konteksten. Utenlandske deltakere finnes på begge sider, men det er bare de på republikansk side som omtales, tildels ganske negativt,

Hemingway legger ikke skjul på at begge sider begikk grusomme overgrep. Den kvinnelige geriljalederen forteller inngående om en massakre av falangister («fascister») i sin egen hjemby. Den er så levende fortalt at journalisten Hemingway minner oss om at framstillingen vekker vår sympati for ofrene. Summariske omtaler av drap og overgrep utført av falangister mot republikanere vekker ikke den samme avskyen hos leseren, Det er jo fortsatt et svært aktuelt poeng når vi leser omtaler av ofre for krig og katastrofer i andre land.

Spesiell skrivestil
Skrivestilen tar det tid til å vennne seg til. Én sak er omskrivingen av alle banneord med «obscenity» eller «unprintable» eller mer ufarlige ord; en annen sak er den konsekvente bruken av det foreldete «thou» i stedet for «you». Det skal angi den uformelle tonen blant republikanerne, men får teksten til å virke stivere.

Hemingway bruker et tøyelig tidsbegrep. Korte pauser brukes gjerne til å fortelle lange historier. Et kjærlighetsøyeblikk krever mange ord. Mot slutten får vi vite at hovedhandlingen har tatt nøyaktig tre døgn. Ikke mer.

Den spanske borgerkrigen fortsetter å fascinere norske forfattere. En relativt nytt bidrag er Jan Jakob Tønseths utmerkede roman Hilmar Iversens ensomhet fra 1994

Konklusjon:For Whom the Bells Toll (Klokkene ringer for deg) er en skikkelig klassiker - vel verdt å lese og fortsatt aktuell. (Lest i Lesesirkel 2021).

«Of course not. Do not talk sucn manure,» he said, using a stronger, ugly word. (Et eksempel på Hemingways selvsensur anno 1940, side 325. Så hva sa han egentlig?)

Forhistorien vår.
Takk for tipset, det virker som en livlig framstilling av forhistorien til homo sapiens. Dette er min annen gjennomlesning av boka til Renfrew. Min begeistring var større forrige gang. Ellers har jeg hatt stor glede av framstillingene hos Jared Diamond Verden av fram til i går og Tunstad og Riiser-Larsen: Neandertal.

Utvilsomt en faglig solid innføring i menneskehetens (homo sapiens) forhistorie utfra moderne forskning. Selv om boka henvender seg til et bredere publikum, synes jeg denne var tung å komme igjennom. En av grunnen er at Renfrew bruker mange sider på utviklingen av tidligarkeologien som vitenskapelig disiplin. Særlig viktig er gjennombruddet for DNA-analyser som har omgjort spekulasjoner til - overveiende - sikker kunnskap.

Hans viktigste bidrag synes jeg er nettopp hvordan forstanden ("The mind" i tittelen) har utviklet seg gradvis gjennom læring i tidsrommet før mennesket tilegnet seg skrivekunsten.

Når jeg hørte Fosses Andvake lest høyt på NRK radio virket gjentakelsene som et musikalsk refreng som gav teksten en suggerende rytme.

En overraskende rik samling av japanske samurairustninger utstilles på Historisk museum i Oslo i sommer. Rustningene fra 1800-tallet ser flotte og samtidig litt skremmende ut. Katalogen har svært klare fotografier med en opplysende, grundig tekst.