Markant kvinneportrett.
Allerede første kapittel har preg av en novelle, fint fortalt, fra en tid hvor en kunne drive et småbyapotek med én eller to ansatte. Det gjelder iallfall i den fiktive kystbyen Crosby i delstaten Maine, hvor handlingen utspiller seg i så godt som hele boka.
I to første novellene er det unge mennesker som går gjennom livskriser; bipersonen Olive Kitteridge derimot virker (så langt) som å ha levd et godt, stabilt liv. Er det empati som er Olives sterkeste egenskap i disse to første historiene?
Først i et «Et lite piff» møter vi Olive som protagonisten, slik at vi kommer inn i hennes tankesett. Hennes «practical jokes» er ment å være urovekkende, men om de faktisk påvirker svigerdatterens skråsikkerhet får vi ikke vite noe om. Ellers får vi inntrykk av at hun har vanskelig for å gi slipp på en sønn som alt har nådd en alder på 38.
I en senere historie velger Olive en omvei for å slippe å se sønnens og svigerdatterens nylig fraflyttede hus. Derimot tar hun ofte en annen vei for å betrakte legevakten der hun og ektefellen Henry ble tatt som gisler en tid tilbake. Jeg ser disse siste turene som Olives måte å håndtere et traume som ekteparet aldri snakker om. Typisk for denne og andre noveller er at de gjerne omfatter mer enn én historie.
Så følger to gode, intense historier om tap og sorg. Olive opplever selv at både mann og sønn nå er utenfor rekkevidde. Olive oppsøker to situasjoner - bevisst eller ubevisst - der andre kvinner nylig har opplevd tap i nær familie. Deres sorgreaksjoner viser seg annerledes enn Olive hadde forestilt seg på forhånd.
Et forsøk på å gjenforenes med sønnen i storbyen New York blir en skakende nedtur for Olive. Godt fortalt. Vil hun være i stand til å reparere skaden? I den siste historien ser vi tegn til en ny opptur.
Strout viser seg som en klok menneskekjenner i sine historier om Olive. Hun er en karakter som framstår som den mest komplekse og interessante i novellesyklusen. Samtidig er nok småbylivet i Maine mer gjennomsiktig og homogent med folk som er tettere på hverandre enn i storbyene lenger sør.
En favoritt ♡
I Hannover hadde en robotsøppeltømmer gått baklengs ut i gaten foran en førerløs elektrisk buss. Barnesykdommer.
Olive Kitteridge.
Etter en kort utenlandsreise, har jeg omsider gjort meg ferdig med boka. Familiebesøket i storbyen New York var en skakende nedtur for Olive. Vil hun være i stand til å reparere skaden? I den siste historien ser vi tegn til en ny opptur. Det har vært en interessant reise i USAs nordøstligste delstat.
Jeg var ganske glad i meg selv. Noen måtte jo være det.
Seven stages of life? Is that what Shakespeare said? Why, old age alone had seven stages!
Dette var imponerende. En stor hjelp.
Vinterkonsert.
Ja, du er nok inne på rett vei der. Fram til møtet med ekteparet Granger, har Jane virket svært så fornøyd med ekteskapet sitt. Men enkeltord og kroppsspråk virker som en alarmklokke, og hun kaster seg over mannen sin.
Olive Kitteridge.
Etter «Vinterkonsert» følger to gode, intense historier om tap og sorg. Både mann og sønn er utenfor rekkevidde; den ene på sykehjem og den andre i California. Olive oppsøker to situasjoner - bevisst eller ubevisst - der andre kvinner nylig har opplevd tap i nær familie. Deres sorgreaksjoner viser seg annerledes enn Olive hadde forestilt seg på forhånd.
Vinterkonsert.
Denne novellen skjønte jeg lite av. Hvem møtte Bob Houlton i Miami? Var det Granger-familiens datter Patty eller en annen? Hva satte Jane Houlton på tanken om at noe hadde skjedd bak hennes rygg?
En annen vei.
Olive velger en annen vei for unngå å se sønnens og svigerdatterens fraflyttede hus, men hun tar ofte en omvei for betrakte legevakten der hun og Henry ble tatt som gisler en tid tilbake. Jeg ser disse turene som Olives måte å håndtere et traume som ekteparet aldri snakker om. Typisk for disse novellene er at de gjerne omfatter mer enn én historie.
Enig! Strout viser seg som en klok menneskekjenner i sine historier om Olive. Samtidig er nok småbylivet i Maine mer gjennomsiktig og folk tettere på hverandre enn i storbyene lenger sør.
Utsultet.
Også i denne historien finner vi en ungdom i krise. Nina blir møtt med forståelse og hjelpende hender fra fremmede, inkludert den eldre Harmon, i den fiktive byen Corby. Samtidig får vi også historien om Harmons utenomekteskapelige forhold til den jevnaldrende Daisy. Når det kommer til stykket går det ikke bra for Nina, men hendelsen har styrket de følelsesmessige båndene mellom Daisy og Harmon. Han bestemmer seg for å bryte ut av ekteskapet med Bonnie. Men kommer han til å gjennomføre det? Tja, det kan vi vel ikke være helt sikre på.
Et lite piff.
Dette er også den første historien hvor Olive er protagonisten, slik at vi kommer inn i hennes tankesett. Hennes «practical jokes» er ment å være urovekkende, men om de faktisk påvirker svigerdatterens skråsikkerhet får vi ikke vite noe om. Ellers får vi ellers inntrykk av at hun har vanskelig for å gi slipp på en sønn som alt har nådd en alder på 38.
He had, it seemed, divined the secret of longevity. Longevity depended on peace. Peace was the source of self-assurance, and self-assurance allowed one to cleanse one's life of needless upsets, twists and turns. Self-assurance allowed one to take decisions for the prolonging of one's life. Self-assurance led to the future. (Fra den engelske oversettelsen).
Olive Kitteridge.
Er det empati som er Olives sterkeste egenskap i de to første historiene? Hvorfor blir hun sittende i bilen å prate med sin gamle, tilbakeholdende elev Kevin lenge etter at han først ønsket å avslutte samtalen? I begge novellene er det unge mennesker som går gjennom livskriser; Olive derimot virker (så langt) som å ha levd et godt, stabilt liv.
It was always sad, the way the world was going. And always a new age dawning.
Olive Kitteridge.
Med mange gjøremål i påsken, takk for at du gir oss et puff til å komme videre i boka. Det er tydelig at vi får se en annen side av Olive i denne historien.
Ja, enig. Allerede første kapittel har preg av en novelle, fint fortalt, fra en tid hvor en kunne drive et småbyapotek med én eller to ansatte.
Verdt å lese foran USAs presidentvalg 2024
Amerikansk politikk og samfunnsliv virker til tider uforståelig - ikke bare for utlendinger, men også amerikanerne selv. Flommen av bøker som lover oss innsikt synes bare å vokse. Noen av dem innfrir faktisk, men ingen av dem gir etter mening det fullstendige bildet. I beste fall utfyller bøkene i denne listen hverandre.
Noen av bøkene har sterkt fokus på enkeltpersonen Donald Trump. Som tidligere president skiller han seg så mye fra sine forgjengere at han får ekstra mye oppmerksomhet selv etter bare fire år i embetet. Siden verken amerikanerne eller resten av verden er ferdige med ham, har framstillingene fra årene 2016 til 2020 fortsatt interesse.
Bøkene her tar også for seg brede politiske strømninger og utfordringer som det amerikanske samfunnet står midt oppe i. Norske og andre utenlandske forfattere har bidratt med bøker som gir oversikt. Klikk på den enkelte boka for å få en fyldigere omtale. (Skrevet 28.3.24).
Blant kommentarene nederst på lista har andre bokelskere nevnt bøker som de har funnet nyttige, men som jeg ikke har lest selv.