Odd Rimmen betraktet det umake paret, hun lys og lett med sol i blikket, han mørk og tung som et lavtrykk.
Møtet som aldri fant sted, står hikstende igjen på hjørnet.
Akhmatova
I min smak også.
Signe stirrer frustrert ut gjennom sidevinduet og ser på butikkene i det fasjonable strøket. Italiensk is. Dyre viner. Økologisk sengetøy som er så giftfritt at det nærmest kan spises.
I det enslige gatelyset var snøflakene som streker i luften. Nådeløst la den hvite armadaen alt under seg.
En av vennene mine, sier sykepleieren, har fortalt meg at angst bare er nedfryst spenning. Hvis man varmer opp angsten litt, så den begynner å tine, vil det skje noe : man vil plutselig merke at det man følte seg redd for, i virkeligheten er veldig spennende.
Hun skriver godt, men plottet var for usannsynlig. Og det var ganske opplagt hvem som var "den skyldige". Nedtur sammenlignet med tidligere bøker
På føttene hadde hun hvite tøysko som hadde sett lysere dager.
Vi bader nakne fra svabergene og hører på David Bowie på altfor høyt volum mens dyrene i skogen ser forskrekket på.
Totalt bomskudd. Har lest de tidligere romanene, de er bra. Dette var bare kjedelig
Det er sjelden vindstille på Shetland, men denne morgenen virket vinden fornøyd med å hviske, og sjøen lå stille bortsett fra noen små bobler av hvitt skum i vannkanten.
Felicia, 18 måneder. Offer for to voksne mennesker som ikke skulle hatt barn. Snart måtte du ha sertifikat for å kjøre gressklipper. Men ikke for å ha ansvar for et lite vesen, fullstendig avhengig av deg.
Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest...og det sier litt. Takk for at vi har leger som dr. Mukwege, i Kongo, som prøver å «reparere» barn og voksne, som er utsatt for voldtekt. Og for Christina Lamb, som har vært med å dokumentere dette.
Før jeg gikk, viste hun meg telefonen sin med et passbilde på baksiden av dekselet. Det var henne som smilende skolejente-det eneste hun hadde igjen fra en barndom der hun aldri hadde hørt om ordet voldtekt. «Jeg trenger å tro at jeg fortsatt er den jenta», sa hun.
Til sammen ble hun solgt til tolv forskjellige menn. Hun lister dem opp etter tur, både dekknavn og virkelige navn, selv navnene på barna deres. Hun hadde lært seg alle utenat, for hun var fast bestemt på at de skulle få unngjelde.
«Det verste var å bli solgt fra den ene til den andre som om vi var geiter», sa hun. «Jeg prøvde å ta mitt eget liv ved å kaste meg ut av en bil. En annen gang fant jeg noen tabletter og svelget alle sammen. Men jeg våknet igjen likevel. Det var som om ikke engang døden ville ha meg».
Nok en krim med for mange usannsynligheter. Politi går aldri alene når de jakter. Hvorfor kan ikke forfattere få det med seg? Og de "glemmer" ikke å ha en person utenfor en boligblokk når de skal hente en person der (Sonia). Plottet var interessant men dessverre ødelegges det av for mange ting som ikke kan skje
Dessverre en veldig rotete bok. Hvert eneste korte kapittel er fra en annen situasjon enn det forrige kapittel. Mange navn og titler. Veldig vanskelig å vite hvem som dreper hvem. Hold deg unna denne boka
Fylleangsten hadde tatt skikkelig tak,og spilte harpe på nervestrengene.