Bokelskere.no

Listen har ingenting med min personlige smak å gjøre, selv har jeg aldri lest Bibelen(har du siden du uttaler deg så bastant om innholdet?). Dette er en liste som har blitt kompilert av britiske MLA(Museum, Libraries and Archives Council) etter at de stilte bibliotekarer over hele Storbritannia følgende spørsmål: "Which book should every adult read before they die?".

Jeg har lest mest fanfiction i det siste, men regner med å lese Hollywood Hunks and Heroes og Hekser og troll - vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser denne helgen. Hun som tar seg av fjernlån på biblioteket har ferie, så jeg har 10 forfalte fjernlånsbøker som ikke blir fornyet før hun er tilbake, så jeg skal prøve å komme meg gjennom de fleste denne helga og neste uke. I den anledning skal jeg også se om jeg kommer igang med Store bergensere - fra Olav Kyrre til Davy Wathne også.

Ja, stavefeil som fint kunne vært luket ut av korrekturen irriterer meg. Samme gjør tilsvarende feil i f.eks. stillingsannonser, og ikke minst særskrivingsfeil, orddeling der det ikke skal deles osv. :)

He, he, konge! Da må det vel sies at du utførte et godt stykke arbeid med å analysere boka :D

Det er en ganske sterk påstand å mene at noe ikke burde vært tillatt å lese. Boksensur har jeg lite til overs for, det være seg Bibelen, Agnar Mykle eller Fifty Shades of Grey man ønsker å nekte andre mennesker å lese. Jeg tror Bibelen kan sees på som et litterærtverk uavhengig av om man selv er kristen eller ikke. Det er en bok som har påvirket litteratur og kultur gjennom mange, mange år. Boken kan sees på som en kilde som gir oss anledning til å forstå mer av et samfunn som ikke lenger eksisterer og mennesker som levde i en annen tid og hadde en helt annen oppfatning av verden enn mange har i 2013.

Fantastisk litteratur som sjanger er noe jeg rent personlig ville gått for :) Bøker innenfor dette er det svært mange av, ville lett litt etter noen antologier slik at du får litt erfaring med forskjellige forfattere i novelleform f.eks. Ellers er det jo allerede en diskusjonstråd med anbefalinger innenfor sci-fi og fantasy her: sci-fi/fantasytråden

VM i friidrett fortsetter ut uka og innimellom leser jeg på Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere og regner med å fortsette på Fantasins underland - Myt och idé i den fantastiska berättelsen etterpå.

Er boka kjedelig, fullstendig uten mål/mening o.l., legger jeg den vekk. I noen tilfeller har jeg lest samme bok om igjen noen år senere og da likt den :) Men helt enig i at pliktlesing er uaktuelt, jeg leser jo fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Utenom research til egen bok da, men der behøver jeg ikke lese hele boka nødvendigvis, slik som Herodots verdenshistorie hvor jeg etter ca 30 sider hoppet rett til hans omtale av Egypts historie. Greide ikke å finne noe særs relevant for min del i ymse hellenske feider mellom småkonger og en og annen krig mot perserne :)

Noen ting må man holde tett om, selv om skammen omtrent ikke er til å bære. For hva vil skje dersom familiens hemmelighet kommer ut?

Kaia er ensom, bestevenninnen har fått seg kjæreste og har ikke tid til andre mennesker i sitt liv akkurat nå. Isabell kommer trampende inn i Kaias liv, og hun er tilsynelatende ikke redd for noe. Vil Kaia være vennen hennes? Problemet er den store, grå elefanten. Den havner ofte kommer i veien for vennskapet deres.

Hvor kommer mitt eksemplar av boken fra?
Boken ble lånt på mitt lokale bibliotek ved en ren . Jeg tenkte jeg skulle raske med meg en, for meg, helt ukjent bok, og lese den. Valget falt på denne 96 sider lange korte romanen på vers av Saanum.

Lettlest bok, vanskelig tema
Kari Saanum har allerede med overskriften implisert at hovedpersonen Kaia er preget av noe som ikke skal snakkes om. Elefanten er et hinder i mange situasjoner, både i Kaias forhold til sine foreldre, og hennes nærmiljø. En må trå varsomt skal man klare å snike seg forbi den digre elefanten.

Temaet boken tar for seg er alkoholisme i hjemmet, det vonde og hemmelige som ties ihjel. Hva vil skje den dagen noen ikke lenger orker å bære på familiens hemmelighet? Som en motvekt til hovedpersonen Kaia, som er ensom, stille og usikker, introduseres leseren for Isabell. Isabell er uredd og sosial av seg, hun ser Kaia og bryr seg om henne. Saanum viser med Isabell hvor viktig det er å se andre mennesker. For å bli kjent med andre må man vie tid til dem, er det en som kanskje oppfører seg litt noe underlig kan det være at man med tid ser at det finnes en bakenforliggende årsak.

Budskapet om å gi andre tid og støtte slik at de kanskje åpner seg og forteller om sine problemer er godt og viktig. Saanum lykkes med å belyse hvordan et ungt menneske kan ha det i et alkoholisert hjem, og hvilke byrder personen bærer med seg, et ungt menneske med en gammel sjel.

Sammen, men intet samhold
Kaia vokser opp hos sine foreldre, men de voksne befinner seg på en annen planet. Den ene har tatt rollen som barn, den andre som beskytter. Det er vanskelig å ikke bli berørt av måten Kaia avvises på av hensyn til den i familien som til enhver pris må skånes for omgivelsene, som må beskyttes mot seg selv og andre. Her er en smakebit fra en episode hvor Kaia finner moren gråtende på kjøkkenet:

"Hvorfor gråter du da?" sier Kaia.
"Kan du ikke si det?"
"Det er ingenting," sier mamma igjen.
"Er det pappa?" spør Kaia.
"Ikke bry deg!" roper mamma.

Det er som om hun har kastet kaldt vann
i ansiktet på Kaia.
Alt inni Kaia fryser til is.
Hun føler ingenting.
Munnen er zippa.

Alkoholisme
Sykdommen blir aldri unnskyldt eller forklart med en episode i boken. Det kan være lett å falle for fristelsen for å gi leseren sympati for hvordan den syke har havnet i en ond sirkel. Man kan ane at det er noe som ulmer i fortiden, men det er mer en antydning. Det er viktig at sykdommen står på egne ben, personen som er syk bør få hjelp, ikke syes puter under armene på fordi det er synd på vedkomne. Hjelp, og hjelp til selvinnsikt, er ikke å skåne den syke fra omverdenen eller å tie ihjel det som er skamfullt. Hovedfokus i fortellingen på Kaias oppvekst, slik den bør gjøre.

Korte vers
Som kan kan se ut i fra smakebiten er det korte avsnitt i denne boken, som små vers og språket er ganske enkelt. Det enkle språket er kanskje ikke så spennende, men noen ganger kan faktisk tekster med enkelt språk slå kraftig fra seg. Bokens siste sider, hvor fortellingen har sin dramatiske topp, forsterker språket alvoret i situasjonen.

Slutten var ganske åpen. Kaia har vokst seg noe tryggere på sine omgivelser og man kan ane konturen av hvordan fremtiden kanskje kan fortone seg for henne. Allikevel jeg tok meg selv i å ønske at forfatteren skriver en bok til om Kaia og Isabell.

Anbefales til de som vil ha, eller kjenner noen som har behov for, en lettlest ungdomsroman med mening og til den som liker bøker som tar for seg ungdommer som har en vanskelig oppvekst. Man kan også håpe at boken finner frem til lesere som kan finne støtte i teksten.

Boken er gitt ut med støtte fra foreningen "Leser søker bok", en forening som arbeider for at alle skal ha tilgang på gode bøker.

Etter hvert som man har lest og sett mer og mer, så er det vel bare naturlig man ikke like lett lar seg forundre lenger - det skal jo mer og mer til, for man har sett og lest mye lignende før.

Apropos Bones - det er en serie jeg følger med på, og for et par år siden prøvde jeg å lese den første boka i den bokserien som tv-serien er løst basert på. Det var en skuffelse. Dette er nok et av de tilfellene der tv-serien er bedre enn bøkene.

Raising Steam av Terry Pratchett gleder jeg meg til, det er i grunnen den eneste jeg vet om for øyeblikket :)

Som de aller fleste har fått med seg så er det J.K. Rowling som skjuler seg bak pseudonymet Robert Galbraith. Det store spørsmålet er om Rowling klarer å takle enda en sjanger? Revolusjonerer hun kriminalromanen? En ting er sikkert at med ingredienser som Intriger, penger, sjalusi og en svært dysfunksjonell familie så er det muligheter for å lage god krim av The Cuckoo's Calling*.

Kort om handlingen
Tidene er dårlig for privatetterforsker og ek-smilitærpoliti Cormoran Strike. Han har dumpet forloveden sin, flyttet inn på kontoret og han er i pengetrøbbel. Kreditorene banker stadig hardere på døren og Strike trenger virkelig en en innbringende sak. Som himmelsendt dukker John Bristow opp, hans søster, supermodellen Lula Laundry, skal ha begått selvmord. Bristow nekter å akseptere fakta og insisterer på at Strike må ta saken.

Det hele ser opplagt ut fra første stund, men Strike har sin yrkesstolthet og han går nøye igjennom sakens detaljer uansett hvor opplagt den ser ut for å være. Med hjelp fra sin dyktige sekretær Robin, gyver Strike løs på saken på jakt etter spor politiet kan ha oversett. Saken tar Strike langt inn i de rike og berømtes hverdag.

God historie, men ikke revolusjonerende for sjangeren

The Cuckoo's Calling er en underholdende kriminalroman, det må jeg bare få sagt først som sist, men den den scorer høyere på underholdnings faktoren hos meg enn når det kommer til originalitet og kreativitet. Selv om jeg lenge var mistenksom mot alle og enhver som hadde noe med drapsofferet å gjøre ble jeg ikke slått i bakke av mysteriets løsning. Når etterforskeren først fikk orden på flokene gikk det litt for lett å nøste opp saken, syntes jeg. En skulle nærmest tro Fetter Anton var modellen morderen var basert på.

Karakterer

Strike har flere trekk som kan minne om den, nå ganske velkjente, typiske moderne nordiske etterforskeren, i litteraturens verden vel og merke. Allikevel er det ting som tyder på at stadiet Strike befinner seg på i denne boken ikke er vedvarende, han er på vei ut av en kneik og vil nok ikke ende opp som en litt surmulende, middelaldrene - noe han også er for ung til med sine 35 år, og alkoholisert etterforsker. Sekretæren Robin er en sympatisk og kreativ dame som er full av initiativ og har et godt instinkt. Sammen utfyller de to hverandre, og jeg må si jeg falt for "paret". Enhver etterforsker må ha en sympatisk og kløktig medhjelper i en god whodunnit krim, det er opplest og vedtatt.

Rollefigurene som er knyttet til saken som etterforskes skulle jeg gjerne ha sett skrevet litt fyldigere, noen av dem blir til tider litt for endimensjonale for min smak.

Et hint fra J.K. Rowling?

En av kommentarene fra privatetterforsker Strikes kunder fanget min oppmerksomhet:

'You ought to give up detecting and try fantasy writing, Strike.'

Det syntes jeg var et artig lite pek, nå som jeg vet hvem Galbraith er følte jeg dette var et lite spor fra Rowling. Kanskje de beste litteraturdetektivene kunne funnet ut av hvem forfatteren var uten at noen hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til pressen?

Ja, takk jeg tar gjerne en porsjon til

Jeg lukter en serie om godeste Cormoran Strike, Rowling har helt tydelig lagt opp til det ved å strø smuler gjennom hele historien med hint fra Strikes fortid, som ser ut til å ha vært rik på opplevelser og ikke minst dramatikk. En ting er jeg sikker på, jeg vil gjerne lese mer om Cormoran og hans nærmeste, han gjør meg litt svak i knærne merker jeg. Alt i alt en medrivende historie, jeg elsket den ikke, men jeg likte den godt.

Det ser ut for at en ny bok om godeste Strike kommer i 2014.

Jeg ser ikke det teite i det, det er jo mye historie i Bibelen, og den leses av mange, selv ikke kristne lesere :) Hvordan man vil lese Bibelen kommer an på brillene man setter på seg. Den må vel kunne kalles en klassiker.

Hvis du ikke har noe i mot å lese på engelsk har jeg mange forslag til deg :) Dune av Frank Herbert, den er vel faktisk oversatt til norsk når jeg tenker meg om. Vatta's War, en serie på 5 bøker av Elizabeth Moon, militær space opera om rompirater og ting. Litt i samme stil er Vorkosigansagaen av Lois McMaster Bujold om en litt usannsynlig helt som i de første bøkene sliter med benskjørhet, men til gjengjeld har han talegavene i orden og en hang til å rote seg opp i situasjoner. Interessant nok lar Bujold ham miste sin karriere innenfor det militære etterhvert og skyver ham inn i en ny jobb hvor talegavene og denne trangen til å rote borti ting kommer godt med. Vil også anbefale Charles Stross sine bøker, han skriver både urban fantasy om Bob som jobber i de paranormale etterretningstjenestene i UK og ymse space opera og cyberpunk. Philip K. Dick er også en forfatter som kan dra nytte av ditt bekjentskap, mest kjent for å ha skrevet boken som inspirerte filmen Blade runner kanskje, men har skrevet mye annet. Clifford D. Simak er også en av gamlekara som bør leses, underfundig og ettertenksom sci-fi. Ursula K. LeGuin er en dame som skriver både fantasy og science fiction, i Norge kanskje mest kjent for Trollmannen fra Jordsjø sagaen i fire deler :) Dresden Files er allerede nevnt, så bare hiver meg på anbefalingen av denne serien, god urban fantasy dette også. Liker du britisk understatement humor kan jeg anbefale Discworldserien av Terry Pratchett; satirisk fantasy :)

Leste selv en del Woodehouse som ung men husker ikke hvilke, har derfor ikke lagt dem til samlingen min. Har lest de 2 norske utg av Dorothy L Sayers og biografien som tenåring, prøvde meg på noen av engelsk da, men hvar ikke så god til å lese eng da. Har samlet opp flere på eng nå for å lese med tid og stunder.

Siden VM i friidrett nettopp har startet blir det ikke så mye lesing kommende uke, men skal i hvertfall lese ferdig Byzans - Middelalderens Romerrige av Rudi Thomsen, leser litt av og til på Sølvbestikk og blank messing, og skal kanskje starte på Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere.