Bokelskere.no

Det er lett å se hvorfor denne boka av Susan Hill, mest kjent for spøkelseshistorien The Woman in Black, ble en suksess og vant the Somerset Maugham Award da den ble utgitt i 1971. På den tida var det selvsagt ikke den mengden av bøker om homofile og heller ikke så mange romaner om første verdenskrig som det vi har sett de siste tiårene.

Samtidig er det ikke lett å lese denne boka uten å se den i lys av senere romaner med handling fra første verdenskrig - ikke minst Pat Barkers Regeneration, Louisa Youngs My Dear I wanted to tell you og Sabastian Faulks' Birdsong.

Selve historien er en ganske enkel historie om Hillard og Barton som møtes for første gang på vestfronten under første verdenskrig. De liker hverandre med en gang og utvikler etter hvert et veldig tett vennskap/kjærlighetsforhold. Mens Hillards familie aldri har vært veldig tette og han mottar avmålte brev, har Barton en stor og tett familie som han forteller masse om og som han også inkluderer Hillard i, i form av brev på kryss og tvers mellom ulike familiemedlemmer. Det er også gripende framstillinger av soldatlivet og det de to opplever av redsler på en daglig basis. Men boka er såpass tynn at man (192 sider) at man ikke får hovedpersonene under huden i like stor grad som i mange andre romaner.

Boka er allikevel interessant for de som vil lese om først verdenskrig, men ikke øverst på listen over bøker fra denne perioden jeg ville anbefale.

Det har blitt populært å skrive romaner om livet til forfattere. Jeg synes det er en morsom måte å få innblikk i livet til kjente forfattere. Her er et utvalg av slike romaner jeg har kommet over.

Her er min anmeldelse av Djevelanger (ekstern lenke)

Min forkjærlighet for bøker startet med The Tiger Who Came to Tea, selv om det betydde at jeg resten av barndommen var besatt av å prøve å drikke opp alt vannet i springen. Det er også boka profilbildet mitt er hentet fra. Merkelig nok tror jeg aldri den har blitt oversatt til norsk, men det såpass lite tekst at det går fint an å simultanoversette.

Ellers er bøkene om Paddington bøker jeg elsket som barn og som jeg fortsatt synes er morsomme som voksen, ikke minst fordi de gjør narr av en del forhold ved samfunnet f.eks. reiseparlører og legger inn en del humor rettet mot de voksne leserne også.

Sist men ikke minst er Posten skal frem til jul, fru Pigalopp en veldig morsom bok for førjulstiden skrevet som en adventskalender.

En fascinerende roman om Virginia Woolf og søsteren Vanessa fortalt fra Vanessas perspektiv.

Boka begynner i 1905 når Vanessa og Virginia sammen med to brødre har flyttet sammen i et hus i Bloomsbury. Her starter de en ukentlig sammenkomst av personer som senere har blitt kjent som the Bloomsbury Group.

Boka er skrevet gjennom i dagbokformat (Vanessas), men det er også en del brev og telegrammer på kryss og tvers mellom ulike medlemmer av Bloomsbury Group og til og med en del billetter fra reiser de drar på. Heldigvis er det også gjengitt en del dialoger i dagbokinnleggene, noe jeg synes gjør denne boka en del mer leservennlig enn mange av bøkene i dagbokformat.

Boka gir en viktig innblikk i hvordan det er å leve med en søster som Virginia som ikke bare er sliter med psykisk sykdom, men som også er dypt sjalu på Vanessa og hennes forhold til andre, ikke minst når Vanessa etterhvert blir gift. Boka gir også et spennende innblikk i medlemmene av Bloomsbury Group og kjærlighetsforholdene på kryss og tvers som noen, man langt fra alle medlemmene synes var ok. Anbefales...

For de so vil lese flere romaner om medlemmer av Bloomsbury Group anbefaler jeg Arctic Summer om E.M. Forster.

Her er min anmeldelse av Den grenseløse (ekstern lenke)

En morsom bok for alle som er interessert i, men ikke nødvendigvis har så mye greie på moderne kunst. Eller som undertittelen sier "Helping contemporary art in its struggle to be understood".

Her diskuteres popularitet:

I feel like the art world has a pretty tense relationship with popularity (s.9). The artist does not need the public to think his work is any good if they are not paying his wages or boosting his self-esteem (s.10).

Kunstomtaler:

'International Art English' rebukes ordinary English for its lack of nouns. Visual becomes visuality. Global becomes globality. Potential becomes potentiality. And experience of course becomes experienceability. They describe the metaphysical seasickness you get from reading this sort of text, where it all sounds a bit like inexpertly translated French (s.33).

Kunstens historie:

The Romans were snobbish about what constituted the honourable arts, like rhetoric or music, and the dishonourable arts, where they put sculpture and painting because they involved a lot of mess and hard work (s. 45).

Og hva som er som er moderne kunst:

How to tell if a photograph is art? In the 1990s you could tell it was art photography because no one was smiling. But the main reason you could tell these photographs were art was that they were huge. I asked Martin Parr, the very famous and brilliant photographer, if he could give me a definition of an art photo as opposed to another kind of photo, "Well, if it's bigger than two meters and it's priced higher than five figures" (s. 64).

Grayson Perry er selv kunstner, og har skrevet en veldig underholdene bok som anbefales alle som har lyst til å lese en morsom diskusjon om moderne kunst.

Jeg ble først interessert i Tyskland i perioden rett etter andre verdenskrig etter å ha lest den fantastiske The Aftermath, eller Etter ildstormen som den heter på norsk, av Rhidian Brook.

Mens The Aftermath hadde handling fra Hamburg er handlingen i denne boka satt til Berlin og den er i motsetning til Brooks bok er dette en krim/mysterium. Kasper Meier forsøker i perioden rett etter andre verdenskrig å holde liv i sin gamle, syke far og skjule sin homofile legning, for som han selv sier, "selv om krigen er slutt hater alle forsatt de homofile". En dag banker en ung kvinne på døra hans og ber han finne en britisk pilot for henne. Når Kasper nekter å hjelpe henne begynner han å motta truende brev. Samtidig begynner soldater som har vært sammen med tyske kvinner å bli drept.

Jeg er ikke så glad i krimbøker og satte ikke så stor pris på den delen av historien som nok mange andre vil gjøre, men en minst like stor del av boka går med til å beskrive dagliglivet i Berlin i etterkrigstiden. For alle som er glad i Berlin var det spennende å lese beskrivelsene av det utbombede byen. Det er også mye om hvordan folk overlever ved å bytte seg til det de trenger og om svartebørsen der alt fra skokrem til penicillin omsettes med sigaretter som bealingsmiddel.

Jeg anbefaler denne først og fremst på grunn av beskrivelsene av dagliglivet i Berlin i 1946, men andre vil som sagt kunne glede seg mer over krimelementene enn det jeg gjorde. Boka har fått gode omtaler og ble tatt ut til både Waterstones Book Club og BBC Radio 2 Book Club.

Her er min anmeldelse av "Sannheten og andre løgner" (ekstern lenke)

Hovedpersonen i denne romanen er E.M. Forster, kjent som forfatteren av bøker som A room with a view og Howards end.

Boka dreier seg mest om hans to lengre reiser til India og et flerårig opphold i Egypt under Første verdenskrig der han arbeidet for Røde Kors. Disse oppholdene fortelles for det meste gjennom Forsters forhold til 2 menn - en indier han hadde møtt i England i sin ungdom og en egypter han møter under hans oppholdet i Egypt. At disse mennene kommer fra andre kulturer der homofili ikke er så tabu muliggjøre en form for forhold, men samtidig gjør nok kulturforskjellene at ingen av forholdene noen gang blir til de Forster hadde ønsket. Boken gir et meget interessant bilde av hvordan det var å være homofil i Europa på begynnelsen av 1900-tallet.

Den viser også hvordan disse reisene og hans forhold til de to mennene ga inspirasjon til hans romaner A passage to India og Maurice. Det er også en del om hans vanskelige forhold til moren sin og om møter med andre kjente intellektuelle fra den tiden - ikke minst en del av de andre medlemmene av den såkalte Bloomsbury Group - som Leonard og Virginia Woolf og Lytton Strachey.

Boka er veldig godt skrevet, min eneste kritikk er at jeg synes Galgut fokuserer litt vel mye på de fysiske sidene ved Forsters forhold til andre menn og at det er andre aspekter ved historiene jeg hadde synes det var mer interessant å lese mer om. Allikevel vil jeg anbefale boken til alle som er interessert i å lære mer om E.M. Forster eller er interessert i litteraturhistorie mer generelt, alle som liker historiske romaner og til de som er interessert i livet i de britiske koloniene på begynnelsen av 1900-tallet.

For de som vil lese flere romaner om medlemmer av Bloomsbury Group kan jeg anbefale Vanessa and Her Sister om Virginia Woolf og søsteren Vanessa.

Her er min anmeldelse av Blod på snø (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Wienerbrorskapet (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Satellittmenneskene (ekstern lenke)