Det er lett å se hvorfor denne boka av Susan Hill, mest kjent for spøkelseshistorien The Woman in Black, ble en suksess og vant the Somerset Maugham Award da den ble utgitt i 1971. På den tida var det selvsagt ikke den mengden av bøker om homofile og heller ikke så mange romaner om første verdenskrig som det vi har sett de siste tiårene.

Samtidig er det ikke lett å lese denne boka uten å se den i lys av senere romaner med handling fra første verdenskrig - ikke minst Pat Barkers Regeneration, Louisa Youngs My Dear I wanted to tell you og Sabastian Faulks' Birdsong.

Selve historien er en ganske enkel historie om Hillard og Barton som møtes for første gang på vestfronten under første verdenskrig. De liker hverandre med en gang og utvikler etter hvert et veldig tett vennskap/kjærlighetsforhold. Mens Hillards familie aldri har vært veldig tette og han mottar avmålte brev, har Barton en stor og tett familie som han forteller masse om og som han også inkluderer Hillard i, i form av brev på kryss og tvers mellom ulike familiemedlemmer. Det er også gripende framstillinger av soldatlivet og det de to opplever av redsler på en daglig basis. Men boka er såpass tynn at man (192 sider) at man ikke får hovedpersonene under huden i like stor grad som i mange andre romaner.

Boka er allikevel interessant for de som vil lese om først verdenskrig, men ikke øverst på listen over bøker fra denne perioden jeg ville anbefale.

Romaner å lese ved 100 års markeringen