Bokelskere.no

Kategori nyere verdenslitteratur utgitt fra og med 1976.

Hver deltaker foreslår én bok, og gi gjerne beskjed her i tråden hvis dere ikke har vært med før og har lyst til å delta :)

Bare de som er registrerte kan foreslå og velge bøker, mens alle er velkommen i diskusjonene.

Deltakerliste pr. 1. oktober:

annelingua, Ann Helen E. H, Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Frist onsdag kl 21.00

Hovedtråd

Jeg skjønner din reaksjon. Er nettopp ferdig med boka, og siste setning var overraskende og ble hengende i lufta for min del. Men kan det være at Ragnhild svarer på noe annet enn vi tror? Svarer hun på om hennes egne ofre og innsats var verdt det? Hun har hjulpet mange til å komme videre i livet og sitter nå igjen alene når de greier seg selv. Og så konkluderer hun med, etter at vi nettopp har fått beskrevet hvordan det går bra for den ene etter den andre, at det likevel var verdt det?

Du verden hvordan disse bøkene kan føre oss over i de mest uforutsigbare (og spennende) områder! Nå fikk du meg jammen til å plukke fram Arne Næss' filosofihistorie fra Exphil (i stedet for Wikipedia), og jeg ser at dette faktisk var pensum en gang for leeeenge siden. Vanskelig da, og ikke mindre vanskelig nå. Det er til stor trøst at den godeste Arne Næss sier at det skal være vanskelig å forstå - hvis det bare er tanker som vi allerede har vært inne på selv tidligere, så er det neppe snakk om store tenkere :))

Mitt forsøk på en kortversjon i forhold til problemstillingen i boka, er at Platon ser for seg en ideell ideverden som vår erfaringsverden er et slags skyggerike av, "med lavere virkelighetsgrad". Aristoteles var uenig med Platon med hensyn til idelæren. Han mente at det er de enkelte ting som eksisterer. Det finnes fellestrekk ved ting, men ingen selvstendig ideverden.

Jeg er usikker på om forfatteren identifiserer seg helt med platonikeren, men hun er antakelig nærmere Constantino enn Aristoteles? Kanskje noen bokelskere som er godt oppdatert på filosofi kan komme med noen kommentarer på dette?

Oj, jeg tror ikke jeg skal skryte på meg å være noen Spinoza-ekspert, akkurat. Det er nok mange her inne som kan mye om det og kan forklare bedre enn jeg. Jeg har tatt en rask kikk på hva han sto for for å se om mine vage antakelser stemmer, og kan forsøke å gjengi det etter fattig evne :))

Spinoza hadde et panteistisk livssyn hvor gud er i alt samtidig som han er alt. Han så også på ånd og materie som to sider av samme sak, og på samme måte med menneskets kropp og sjel. Samtidig hadde han det deterministiske synet at enkeltmenneskets handlinger var bestemt av faktorer utenfor deres kontroll, og at mennesket måtte se på sin plass i helheten; "...se på våre liv i evighetens synsvinkel".

Han sto for verdier som ytringsfrihet og toleranse.

Dette kan kanskje forklare hvorfor hun mener Desiderus ikke var ond. Vi får jo underveis vite en del om hva som har formet ham som person, og ut fra denne filosofien så var det kanskje nødt til å bli sånn. Så kan man jo alltids diskutere om dette stemmer, eller om det finnes en fri vilje.

Jeg er i grunnen sammen med ganske mange unge mennesker som bor på landet. Det er ofte vinter i disse fortellingene. En gang la det seg en litt ruglete is over potetåkeren. Der kunne vi gå på skøyter, og skimtet noen gjenglemte poteter under isen.

Jeg leser Prinsessen på glassberget av Sigurd Hoel

Jeg er i ei lita bygd i Norge hvor tre gutter fra samme bygda ble drept i en bilbombe i Afghanistan. Helga Flatland har skrevet tre bøker om hvordan dette har påvirket pårørende og venners liv etterpå. Jeg er midt i bok nummer to, Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. Svært godt skrevet!

De andre bøkene jeg hadde på lista var Med livet foran seg av Emile Ajar, Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin (riktignok noveller, men med en viss sammenheng), De fortapte spillemenn av William Heinesen og Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget. Den siste burde jeg jo skjønt at du allerede hadde lest :))

Linn Ullmanns bøker har jeg også hatt blandede opplevelser med, men synes hun i denne boka har lyktes bra både språk- og innholdsmessig, uten altfor nådeløse avsløringer eller intetsigende solskinnshistorier som det lett blir i denne typen bøker. Likte også godt Et velsignet barn og Det dyrebare som jeg synes har helt andre kvaliteter enn de tidlige bøkene hennes.

Du skriver at du ikke vet hvilket ståsted forfatteren har med hensyn til religiøst syn. Jeg har nå lest noen intervju med henne som fulgte med boka. Der sier hun:
Mitt helhetssyn på livet kommer frem i bøkene. Jeg mener at alt henger sammen. Godt og ondt. Verden er en uendelig fylde av sammenhengende liv. Mitt gudsbegrep er gamle Spinozas: Gud er ett med materien. Derfor ser vi i dag hvordan gudsbildet skrumper parallelt med at naturen blir tråkket ned og ødelagt. Gud er verden og oss alle sammen. (Intervju med Aftenposten 1985.)

I et intervju fra 1992 sier hun om Renhetens pris:
...jeg har først og fremst bestrebet meg på å skape en god fortelling; fortellingen er uovertruffen når det gjelder å tolke våre liv og vår tilværelse.
...Desiderus tæres av et kolossalt selvhat, men han er ingen ond person. Han er derimot altfor helstøpt og konsekvent, ute av stand til å skifte sinn og tenke om igjen. Han vet ikke hva forvandling er, er forstokket, lar seg ikke omstøpe.

Det er ellers et interessant spørsmål du reiser om hvor troverdig en forfatter kan skrive om en tid som ligger så langt tilbake.

I sted hadde jeg en lang liste jeg ville anbefale, men da jeg sjekket hvilke av dem du hadde lest, ble lista vesentlig kortere...

Disse ble igjen: Hvit tiger av Aravind Adiga, Oryx og Crake av Margaret Atwood (fantasy, men så bra skrevet at selv jeg som ikke liker fantasy blir fascinert), De urolige av Linn Ulmann og til slutt Manilahallen av Ruth Lillegraven.

Håper du finner noe som fenger blant de tipsene du får her inne, og god ferie!

Enig - denne ble en skuffelse. Det ble både langdrygt og lite troverdig. Det var vanskelig å forestille seg den forvirrede Maud som samtidig skal greie å fortelle denne historien. Tror det hadde fungert bedre med en "allvitende forteller" innimellom som kunne supplere hennes stemme.

Selve temaet Alzheimer synes jeg er beskrevet bedre i andre bøker, som for eksempel "Alltid Alice" av Lisa Genova.

Boka ble med på hytta forrige helg. Med fravær av TV og mobildekning, var det perfekte forhold for ei god bok - og for ei bok! Jeg ble fullstendig fengslet, og leste den ut et par dager ut i uka. De bøkene jeg har lest av henne tidligere, har vært veldig forskjellige, men stort sett gode. Her virker det som om hun utfolder fortellergleden uten hemninger, og bruker alle knep og virkemidler for å holde på interessen. Og for min del fungerer det veldig godt. En del frampek gjør at det går an å skjønne mye av sammenhengen før den blir avslørt i klartekst, men samtidig har hun mange sidesprang og tvister underveis som overrasker.

Jeg lurer litt på om Desiderus egentlig angrer på det han har gjort. Det virker ikke som han har mye innlevelse og medfølelse med sine ofre i ettertid, heller. Jeg får en følelse av at han angrer mer fordi det har ødelagt hans krav til seg selv om renhet, enn av empati for ofrene. Det er mulig jeg drar for raske slutninger og har lest boka i for stort tempo, så jeg har ikke noen eksempler som underbygger dette. Som sagt, så er det bare en følelse jeg sitter igjen med. Er følelsesmessig avstumpethet den prisen han har betalt for sin kamp for renhet?

Uansett synes jeg dette var en lesefest! En spennende fortelling, lagt til en periode med viktige historiske hendelser. Religion som maktmiddel har, og har hatt, store konsekvenser. Jeg leste denne uka at etterkommerne av de jødene som ble kastet ut av Spania i 1492 nå kan få spansk statsborgerskap.

Da har jeg hentet boka fra biblioteket. Det er en utgave med to bøker i en, som de kaller "Hobæk Haffs beste". Det høres lovende ut! Jeg rekker nok ikke å starte på den før nærmere helga, men gleder meg til å lese sammen med dere etter hvert.

Leseperiode:

Torsdag 1. september - søndag 2. oktober.

Alle er velkomne med innlegg, kommentarer om boka, forfatteren eller andre relevante temaer.

Renhetens pris ga Bergljot Hobæk Haff sin andre nominasjon til Nordisk råds litteraturpris, men prisen fikk hun aldri. Ufortjent vil mange mene. Store deler av livet sitt bodde hun i Danmark. Umiddelbart tenker jeg at det kan ha hatt en medvirkende årsak, men hun regnes uansett for å være en av vår tids fremste diktere.

Romanene hennes er fulle av vidd og visdom, skyld og skam, poetisk språk og fantasi, forholdet mellom det menneskelige og det guddommelige. Hobæk Haffs karakterer er gjerne outsidere i samfunnet som lever med fornedrelse og skam.

Andre tråder:

Forslag til Nn5
Valg av Nn5
Hovedtråd

Velkommen med innlegg.

Det gleder meg at så mange vil være med å lese Bergljot Hobæk Haffs Renhetens pris. Siden så mange allerede har den, lager jeg ganske umiddelbart en tråd. Tenker at 4 uker er en grei lesetid. Jeg har boka liggende på stuebordet, og håper inderlig at jeg greier å finne såpass ro at jeg kan være med dere :)

Det lønner seg å ikke gi opp. Etter flere forsøk gikk Marits forslag Renhetens pris av med seieren. Bergljot Hobæk Haff ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen i 1992. Fra før har jeg lest Skammen som gikk rett inn på min favorittliste.

Dette blir en slags hyllest til forfatteren som døde 12. februar i år 90 år gammel.

Boka ser ut til å være lett å få kjøpt for de som ikke har den.

Ja, det er en roman.