Bokelskere.no

Klisjeer, store ord og gjentakelser trekker alltid ned hos meg.

Siden du nevner språk - for meg er terningkast 6 alltid utelukket dersom boka har et dårlig språk og mange grammatiske feil. Uansett hvor god og spennende handlingen er. Du nevner også innsikt og perspektiv - dette er begge faktorer som betyr mye for meg i vurderingen av boka. Har flere eksempler på terningkast 6 - bøker jeg har lest to ganger.

Hei :) - takk for tips. Av de bøkene du nevner, har jeg lest begge Lauveng sine og Grinderud sin. Flere av de andre har jeg på leselisten, f-eks " Den beste sommeren". En bok jeg har lest to ganger er " Jeg tenker nok du skjønner det sjøl" ( om Christoffer - saken). Andre gode, men sterke bøker, er " Vannliljen", " Pappas prinsesse" og " Meg eier ingen ".

Jeg har drøyt 60 bokhyller, sortert etter tema og sjanger, men likevel savner jeg det å kunne opprette"underbokhyller". Spesielt innen emner som "romaner" ( eks underinndeling i norske, europeiske, asiatiske o.s.v. ...forfattere. ) , noveller, "psykologi" psykiatri" og "fra virkeligheten". Det tar ekstra mye tid når jeg må inn i en bokhylle der jeg f-eks har godt over 100 bøker og lete etter en konkret bok. Da ville det vært bedre å letet i en "underbokhylle med f-eks "bare" 15 bøker.

Siden jeg drømme om å besøke de overnevnte deler av verden de i løpet av de kommende år, er jeg ute etter god litteratur som omhandler alt fra konkrete reisetips/beskrivelser til skjønnlitteratur fra disse områdene :)

"Skadet" ( på engelsk: "Damaged") av Cathy Glass. Forfatteren, som selv er fostermor, tar til seg jenta Jodie, som inntil da har vært i fem fosterhjem i løpet av fire måneder, og har opplevd mye vondt. Etterhvert utvikler det seg et tillitsforhold mellom de to, noe som medfører at Jodie tør åpne seg for sin fostermor om sin vonde fortid. Ved siden av "Krystallslottet" - blant de sterkeste bøker jeg har lest.

Hva teller for deg/ hvordan bør en bok være mht innhold/handling/spenning o.s.v. , for at du skal gi den høyeste karakter ? :-)

Startet 2017 med en leseliste på 10 bøker, men gikk raskt over til innfallsmetoden, av den grunn at leselisten stadig vekk ble forstyrret av fristende bøker jeg tilfeldigvis fant på biblioteket/eller ble anbefalt. Derimot har jeg de siste 6 år skrevet opp alle bøker jeg HAR lest, slik at jeg unngår å starte på en bok, for så å oppdage at den er lest før, for mange år siden ;-)

Det er den lille bonden

som er taperen i verden

Det er den lille bonden

som har falt i alle krigene,

den lille bonden, hvor han bor i verden

som de tok jorden fra og brente garden til

på vei til krigene sine.

Han tok de

sønnene fra

og kledte dem i karnevalsklær

og lot dem dø

for tanker han ikke kjente,

eller brød seg om

eller ikke ville vite.

Det er den lille bonden

som skal flytte ut fra

dalen sin

til samlebåndene og fabrikkhallene.

Det var den lille bonden

de tok kuene fra

og

den åkeren til den nye hovedveien.

Det er han som ligger våken om nettene

for å betale

lånene sine til bankene

så de kan bygge

de svære husene

som ligner slott.

Det er han de har jaget inn til byene

og fylt de digre blokkene med.

Det er

den lille bonden som

har mjølket kuene, og

plukket stein fra alle åkrene,

hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det var den lille bonden som visste hvordan

bygget såddes

og hvordan

kalvene ble til .

Han vet om skyene og vinden,

og vinteren - om den blir streng.

Humringen av hester

kjente han godt.

Nå kjenner han traktoren

og rentene på lånet,

når det skal betales.

Men døren har han ennå litt på klem,

den lille bonden.

Han hører når graset gror,

og når jorden på nytt skal føde.

Han som har tapt. Til nå.

Men som vi

kanskje snart

må spørre om veien.

Dit vi kom fra.

Der det gror.

Rolf Jacobsen

Noen....

siger ut av vårt liv,

Noen

kommer inn i vårt liv,

ubedt og setter seg ned

noen

går likegyldige forbi, noen skjenker deg en

rose,

kjøper en ny bil,

noen

står deg meget nær,

noen

har du glemt,

noen, noen

er seg selv,

noen,

har du aldri sett,

noen

spiser asparges,

noen

er barn,

noen

går opp på taket,

sitter ved et bord,

ligger i hengekøye,

går med rød paraply,

noen

ser på deg,

noen

har aldri lagt merke til deg,

noen

vil holde deg i hånden,

noen

døde i natt,

noen

er ikke

noen

er.

Rolf Jacobsen

Forskjellen mellom det geniale og dumheten, er at det geniale har sin begrensning.

Ukjent

Etter å ha brukt et par hundre timer på å lese hele denne serien på nytt så er det en del jeg sitter igjen med:

• Robert Jordan traff virkelig innertier på de første par bøkene, de er en ordentlig nostalgitripp for de av oss som vokste opp med klassisk fantasy. De første bøkene er faktisk bedre skrevet enn hva jeg husker.
• Litt for mange av bøkene er rene transportetapper, veldig mye av det jeg husket fra da jeg sist leste serien (for minst 15 år siden) skjedde i de første fire bøkene.
• Flere av hovedpersonene blir etter hvert mer eller mindre parodier av seg selv.
• Serien tar seg voldsomt opp med bok nr 10. Mulig det har sammenheng med at hovedpersoner faktisk går igjennom noe som kan minne om personlig utvikling.
• I Robert Jordan's verden er det umulig for de aller fleste kvinner og menn å snakke med hverandre om problemene sine, selv om de er gift eller har kjent hverandre mesteparten av livet.
• Selvinnsikt er tydeligvis det mest sjeldne Talentet av alle.
• Robert Jordan hadde ikke noe begrep hva kulde gjør med menneskekroppen, eller at hypotermi kan inntreffe selv ved relativt høye temperaturer (barfotløping i snø går ikke i lengden, spesielt ikke om du er vokst opp under ørkensol).
• Folk med rødt hår og tilhørende følsom hud har ingen åpenbare problemer med solbrenthet.
• Brandon Sanderson var riktig valg til å avslutte serien etter Jordans død.

Nå høres kanskje mye av dette noe negativt ut, men sett under ett vil jeg si at serien holder til en god firer, kanskje en svak femmer.
Tidvis veldig bra skrevet, tidvis ganske dårlig, men jevnt over mer enn kompetent nok til å underholde.