Bokelskere.no

En sterk og gripende historie om Aminata som blir tatt som slave fra Afrika som 11 åring, sendt over Atlanteren til Amerika, og jobber på en indigoplantasje i flere år før hun blir videresolgt til en annen slaveeier. Hun klarer å rømme fra denne slaveeieren i New York. Aminata er en sterk og intelligent jente, som raskt lærer seg flere språk og lærer seg å lese og skrive. Hun praktiserer også som jordmor, som hun har lært av sin mor. Selv om temaet får en til å tro at dette er en trist og sørgelig historie, så er den tross mange triste hendelser og sterke inntrykk, også en historie om å klare seg mot alle odds, og å komme igjennom alle prøvelsene. Jeg har hørt boka som lydbok, nydelig innlest av Kirsti Grundvig. Anbefaler både boka og lydboka på det varmeste.

Nok en fin og velskrevet bok av Herbjørg Wassmo. Benjamin er ferdig utdannet lege, og kommer tilbake til Reinsnes med sin datter Karna, som har epilepsi. Dina kommer også hjem til Reinsnes fra Berlin, og i kjent Dina-stil tar hun styringen, og trekker i tråder både her og der.... Spennende avslutning på boka

Jeg tror heller du får en sterk psyke av å lese slike bøker av og til :-) Nettopp å få satt ting i perspektiv som du sier, at materielle goder og sosialt omdømme ikke nødvendigvis det som gjør en lykkelig her i livet....

Har lest tapte døtre og det var en veldig sterk og trist bok. Skal lese de andre av Xue Xinran også

En virkelig god bok som anbefales. Jeg trodde jeg kjente saken fra media, men det gjorde jeg tydeligvis ikke. Natasha gir her sin egen historie, og den er som så mange andre en helt annen enn den som er fremstilt i media. Boka forteller både om bakgrunnen, forholdet til foreldrene før og etter skilsmissen, kidnappingen og tiden under fangenskap med vold og psykisk terror og til slutt flukten. Jeg har full respekt for at Natasha ikke ønsker å gi de mest intime detaljene om tiden i fangenskap, da hennes liv ble blåst opp i media med både sanne og falske påstander. Vitner om en veldig oppegående og sterk ung dame både under og etter det hun hadde gjennomgått...

Jeg svarer bare på tiltale her... Når jeg får nedlatende kommentarer rettet mot meg, svarer jeg ja..... har prøvd å vært hyggelig og vennlig så langt som mulig... jeg har som sagt ikke ønsket denne diskusjonen... og prøvd å avblåst den... tror du bør lese hele diskusjonen her....

Nei nå begynner denne diskusjonen virkelig å nå et intellektuelt lavmål. Jeg trodde du var et mer oppegående menneske enn du nå viser deg å være. Å være uenig er greit, både om bøker og lengden på omtale..
Selvfølgelig er det leserne som gir stjerner, ikke skribentene. Mitt poeng har vært hele tiden at andres omtale ikke får plass her, så lenge du skriver så lange innlegg, som dekker hele førstesiden da du tydeligvis har mange følgere her. Jeg tror ikke jeg klarer å fore det inn med teskje på en mer barnevennlig måte slik at du skal klare å forstå det.....
Skal innføre et nytt vanskelig begrep her "konformitet" - Det har seg slik at folk flest svarer det samme som de forrige har svart, selv om de ser at de har feil.... I et velkjent psykologisk eksperiment ble forsøkspersoner satt inn i et rom sammen med personer som var instruert i å svare feil på et enkelt eksperiment - å se om en pinne var lengre eller kortere enn den andre. Det var ingen tvil om forskjellen. Etter at de første 8 instruerte personene svarte at den korteste pinnen var lengst, svarte de aller fleste av forsøkspersonene at den korteste pinnen var lengst også.... Dette er konformitet... de sosiale mekanismene i oss gjør at man svarer gjerne det samme som de forrige... Dette er veldig tydelig i sosiale medier - om en liker en bok, får den mange liker og positive omtaler. Om andre ikke liker samme boka, får man mange kommentarer fra folk som ikke liker denne boka heller....
Jeg er ikke veldig konform, og skriver alltid hva jeg mener om en bok både positivt og negativt, uavhengig av hva andre mener.
Jeg har aldri nevnt noe om diagnoser her... men dersom du føler deg veldig truffet av at du er narcissistisk og veldig opptatt av å få stjerner så får det bli din sak.... Jeg for min del bruker bokelskerne både som oversikt over mine leste bøker og å lese omtaler fra andre om bøkene jeg har lest... Som sagt sist, JEG ønsker ikke å fortsette denne diskusjonen....

For min del er det mer oversiktlig med korte gode bokomtaler av bøkene, slik at man kan raskt lese igjennom dem og se på terningkast enn at en enkelt bokomtale tar ei hel side. Jeg foretrekker å bruke tid på å lese bøkene og ikke lang tid på bokomtalene. Det er vel egentlig mer en kritikk til oppbygning av siden, der alt kommer hulter til bulter om man må bla over til side 2... Og det om respekt for andre handlet om at andres stemme også må få bli hørt og sett, når 1 innlegg tar en hel side, blar man sjelden om til side 2 for å lese flere innlegg... Jeg ser at Rosa og jeg leser mange av de samme bøkene, men synes det er trist at ikke andre gode bokomtaler "får plass" på siden slik at andre får lese deres bokomtale også... det var bare det jeg mente.... :-)

Du tar feil. Jeg leser gjerne andres omtale av bøker, omtaler som er korte og konsise og gir deres mening om bøkene. Jeg har sjelden lest dine omtaler da de er altfor lange og omfattende. Dette var en oppfordring til å prøve å fatte deg litt mer i korthet, det handler litt om at dine innlegg tar mye plass på kommentarsiden også, og man må bla over til side to for å lese andre innlegg. Du kan eventuelt vise til bloggen din for mer informasjon i stedet for å dytte hele blogginnlegget ditt inn på denne siden. Det handler litt om respekt for andre også. Så jeg skjønner ikke at du har skjønt at jeg er "fryktelig irritert" over det meste du skriver om bøker, når jeg har lest dine innlegg bare et par ganger....

Er det ikke mulig å skrive kortere... og røpe mindre av innholdet... denne boka handler ikke om de forrige bøkene så det er urelevant at du skriver om dem her...

En fin historie om Sara og hennes familie sin historie. Dessverre er ikke parallellhistorien om journalisten Julia like bra, og trekker totalinntrykket ned. Spennende og god bok til litt over halvveis, deretter blir den betraktelig dårligere. En fin "dameroman" om Saras det grusomme som skjedde med jødene under krigen... jeg lurer bare på om ikke "damer" tåler lese den kalde harde fakta... uten at det blir pakket inn i en kjærlighetshistorie....

Du kan ikke forvente en oppfølger av Dinas bok som den første... jeg er helt uenig med deg. Glimrende opplesing av Stig Henrik Hoff. Han leser det som blir skrevet - noe er på nordlandsdialekt, og noe er på bokmål... om du ikke har fått det med deg... Om du betrakter dette som en transportetappe for å lese den siste boka, bør du virkelig ikke uttale deg... Når man leser Herbjørg Wassmos sine bøker må man få med seg alle detaljer og ikke skumlese/høre....

Ikke på høyde med Alltid tilgivelse, Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, men absolutt en lesverdig bok. Fin skildring av Tormod sitt liv og bakgrunn. For min del ble det litt for mange lik og begravelser i denne boka nå da Torunn også har gått inn i begravelsesbransjen. En overraskende avslutning.

Et fint gjensyn med Dina og ordkunstneren Herbjørg Wassmo. Har utsatt i 25 år å lese denne boka da jeg ikke trodde den kunne måle seg med Dinas bok. Det gjør den heller ikke, men den er ikke langt unna. Første bok er veldig bra, der følger vi Dina og Benjamin på Reinsnes. Andre bok, der Benjamin er i Tromsø er litt tyngre å komme igjennom, mens tredje bok, der Benjamin studerer i København er veldig bra. Selv om det er Benjamin som er hovedperson i denne boka, møter vi Dina flere ganger i løpet av boka. Har hørt den som lydbok, lånt på biblioteket, nydelig opplest av Stig Henrik Hoff.

En lang men god bok. Syersken Dina må ansette to skreddere da synet hennes tapes. Vi følger Dinas liv som parser i India, og skreddernes liv som lavkaste. Dina må få en leieboer for å spe på husleieinntektene som er parser som henne selv, men hun sliter med å få endene til å møtes. I boka møter ser vi elendigheten i India, om tiggere, hjemløse, hushaier, og et råttent politisk system. Boka er lettlest, medrivende, trist til tider, men gir nok et realistisk bilde av tilstander i et land med korrupte ledere... Anbefales

Et hyggelig gjensyn med folkene fra Neshov. Men det er tydelig at dette er bare del 1 av del 2 av fortsettelsen av triologien. Her synes jeg Ragde er på nivå med Berlinerpoplene og Eremittkrepsene. Jeg koste meg med boka, med de enkle beskrivelser av daglige hendelser som gir boka humor, varme men også tristhet, selv om denne boka var mye mer optimistisk og ikke så dyster som den tredje boka - Ligge i grønne enger. Godt at Torunn og Margido står sammen mot Erlend, og ikke lar stormannsgalskapen hans ta over på Neshov. Ser fram til neste bok

Dette ble litt for mye en klassisk amerikansk kjærlighetsroman for meg. I typiske amerikanske bøker er hovedpersonene alltid pene, og enten advokat eller lege. Boka tar seg opp mot slutten, og delene med Lenka i arbeidsleiren syntes jeg var bra, likevel blir det for mye klassisk amerikansk søtsuppe til at det er en virkelig bra bok.

Har akkurat lest "En halv gul sol" den kan gå under; Farget forfatter,
Krig og farge i tittelen, handlingen er fra Nigeria og
Biafra, - et land du ikke har besøkt, eller forfatter med annen etnisk bakgrunn,
God lesing.