Bokelskere.no

Denne boka likte jeg selv om den er litt murstein, både i tyngde og størrelse (over 1000 sider).

Den er en godteributikk når det gjelder språk og finurlige karakterer. Bokas handling er lagt til England på 1800 tallet. Det hele starter med et møte i en klubb for magikere i York. Saken er den at alle magikere er kun teoretiske magikere, og det praktiske delen av faget, for virkelig er dette et vitenskaplig fag, har for lengst gått i glemmeboka – hvis den noen gang har eksistert da? Så dukker Mr. Norell opp på scenen – en praktiserende magiker. Men ikke en mørk, vakker, ung magiker – men en liten, grå, redd og ganske utspekulert engelsk gentleman som ikke umiddelbart vekker leserens sympati. Og det gjør han i grunn aldri helt, selv om han er et unikum av en litterær skikkelse.

Susanna Clarke har brukt 12 år på å skrive boka og det merkes. Dette er solid håndverk tvers gjennom. Hun maler fram et engelsk landskap og et engelsk gentelmans samfunn – mye humor, og sikkert veldig mye humor som går meg hus forbi siden jeg ikke har kulturen under huden. Jeg tror hun gjør mye narr av engelskmenn samtidig som boka er en kjærlighetserklæring til England. Boka er veldig britisk – på alle måter. Styrken hennes ligger i karakterskildringene – aller personene er sære og egne med stor personlighet.

Noe sier meg at den er 380 sider

Dette er en gammel kjærlighet, jeg tror ikke jeg vil finne ut om den har rustet, men jeg elsket den virkelig da jeg leste den i 89/90 eller noe sånt.

Fikk akkurat øynene opp for denne fantastiske forfatteren. Knallhard politisk, kompromissløs på rase og en av USAs fremste fortellere. Denne boka er en slags readers guide to baldwin, med utdrag av essays, noen noveller og litt annet

Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:

Ja nettopp, akkurat det jeg er redd for. Action. Men ellers enig i at The Proposition er bra saker.

Hei Jan, ja det kan jeg gjøre. Jeg merker at det er litt vanskelig det der. Med blogg kontra bokelskere.no. Jeg er først og fremst en bokblogger og legger mye tid i det jeg skriver der. Derfor er det enkleste å linke. Det føles veldig tidkrevende å skrive en gang til om samme bok Men jeg kan jo klippe og lime litt, da får jeg brukt samme tekst flere ganger (det føles litt som juks, men det er jo helt corny å føle).

Uansett; seks år etter sin debutbok Den lukkede bok, har Jette A. Kaarsbøl endelig kommet med en ny bok. Den første boka hennes ble rost opp i skyene og da Din næstes hus kom i høst (enda ikke oversatt til norsk) skrev Aftenposten en knall god kritikk. Bokhandlere som hadde tatt inn den danske utgaven opplevde at alle eksemplarene ble revet bort på få dager.

Jeg lurte meg til min mors leseeksemplar og har de siste par ukene hatt Kaarsbøl som en nær følgesvenn.

Denne gangen er vi i Danmark, nåtid – og det handler om en mann i midtlivskrise. Mannen er arkitekten Laus Lindborg som lever en spennende ungkarstilværelse med suksess i arbeidslivet og med mange vakre kvinner svinsende rundt seg. Likevel opplever han et voksende tomrom i sitt liv, en mangel på mening med tilværelsen. Da faren plutselig dør tar han permisjon fra jobb slår seg ned i en bitteliten by på landet noen uker hvor han kommer i nærkontakt med den lokale prest og hans familie. Boka handler om nære relasjoner, om rotløshet og utroskap.

La meg bare si først at Kaarsbøl skuffer ikke. Det er knall knall knall bra! Jeg har litt samme opplevelse som med Doris Lessing (uten sammenligning forøvrig); jeg leser sakte, jeg kroer tærne av fryd når jeg leser, jeg liker hvert ord, hver setning – og jeg tar litt forsiktig i boka fordi jeg tenker at dette er kvalitet – all the way. Det går mye saktere enn i den forrige boka hennes, reint handlingsmessig. Det kan fort være litt krise for meg, jeg liker at det skjer ting, men her funker det hundre prosent. Og det er fordi hun kan skrive – til fingerspissene.

En av de tingene jeg liker aller best med Kaarsbøl er at hun har så utrolig god humor. Det er ikke ofte jeg bryter ut i spontan latter når jeg leser en bok, men her gjør jeg det. Det er humor i de små tingene, og det er god timing og passe tilbakelent.

Anbefales!

Da har jeg lest ferdig Din næstes hus, og Kaarsbøl skuffer ikke! Jeg har skrevet om opplevelsen på bloggen min her.

Boka var fort lest, og jeg synes egentlig ikke at historien gjorde veldig inntrykk på meg. Det er litt dumt, for jeg merker at det er noe der, men at forfattteren på en måte ikke klarer å fullføre fortellingens muligheter. Det er mye fint ved boka; den er litt rar, den er litt banal, den er melankolsk og den er ganske søt. Den handler om noen mennesker som jeg kjenner av og til nesten rører ved meg, men så blir det liksom ikke noe mer. Særlig historien til bestefar blir jeg nysgjerrig på – han som gifter seg med gale bestemor. Det blir spennende å se om filmen klarer det boka ikke gjør...for meg.

Jeg har aldri lest boka, men hørt om den i lang tid. Jeg har ikke visst hva den handler om en gang. I dag så jeg traileren til filmen og fikk helt hakeslepp - den virket helt annerledes enn jeg hadde trodd; tematisk altså. Så nå vet jeg ikke om jeg har lyst til å lese den en gang...er ikke så hypp på bøker som handler om at hele sivilisasjonen ender.

Dedicated reader, jeg og. Det er vi kanskje hele gjengen her inne?

Maria Gripe! -70 tallet: Tordivelen flyr i skumringen, klokkenes tid. -80 tallet: Agnes Cecilia og Skyggen over stenbenken...

Tre forslag du kan vurdere ut fra hvordan du kjenner henne:

1) Persepolis (den tegneserien fra Iran, husker ikke i farten hva forfatteren heter)

2) Ian Mc Ewan; on chesil beach (finnes på norsk, vet ikke hva den heter)

3) Sue Monk Kidd: Bienes hemmelige liv (legg ved filmen også)

Tre flotte bøker!

Ellers er Iselins forslag svært godt; å gi bort det du selv har hatt store opplevelser av. Samtidig kan det bli litt 'svett' for svigerdatteren din; oj! nå må jeg like den også! Men det spørs jo selvsagt hvordan man formulerer seg - man trenger jo ikke utbrodere hvor FANTASTISK man synes boka er... Det kan oppleves som påtrengende.

Jeg har vokst opp med Karen Blixen, men har ikke lest så mye av henne. Det bør jeg gjøre noe med. Kanskje jeg skal starte med Syv fantastiske fortellinger, for den har jeg ikke lest.

De er egentlig ikke rangert. Mer 10 bøker jeg likte godt litt hultert i bultert. :-)

Vilt bra roman. En av de beste. Selma Lagerlöf var en dronning, og i hennes rike blomstret alt. Og da mener jeg alt. Det er utrolig oppløftende at en så drøy roman, allerede så gammel, har fått et så langt liv. Hurra. Nå kom jeg i en lett ekstatisk stemning, kjente jeg, og fikk, som jeg noen ganger får, lyst til å gå i et slags tog.

Har fikset en sjelden feil som kunne oppstå om du forsøkte å sortere en boksamling etter brukers terningkast.

Nerdeinfo:

Terningkastene våre har vist seg å være sårbare for en såkalt "race condition".

Når brukere triller terningkast for en bok, så sjekker vi først om bruker har et eksisterende terningkast for boka.

Hvis man har vurdert boka tidligere, så redigerer vi dette terningkastet (endrer det for eksempel fra en firer til en femmer), og hvis ikke, så lager vi et nytt terningkast.

Mellom det tidspunktet vi sjekker om vi har et eksisterende terningkast og det tidspunktet vi oppretter et nytt oppstår det et lite tidsrom der vi er sårbare for kollisjoner.

Det kan for eksempel være at en bruker trykker flere ganger på terningene etter hverandre, og da kan det altså skje at i denne lille tidsglipen kan et terningkast bli opprettet av en annen prosess enn den som nettopp slo fast at det ikke fantes et terningkast fra før av.

Så da har vi to terningkast. Og dette utløser senere en feil om man vil sortere boksamlingen etter terningkast, fordi det da oppstår forvirring om hvilket terningkast som ligger til grunn.

Det ble en historisk aften på litthuset igår.

Fortell litt om det som skjedde, da! Vi i distriktsnorge må jo også få litt kulturnyheter.

Fikset en feil som gjorde alle sider utilgjengelige fra klokka 8:35 til 8:40.

Dette er en god anbefaling!