Likte du den? Vil du anbefale den? Selv synes jeg Allende er en ujevn forfatter. Noen ganger strålende, andre ganger ikke.
Kanskje en idé å lese denne boka sammen med The Cockroach? Den handler også om en alternativ virkelighet knyttet til aktuelle begivenheter, nemlig Brexit. Boka harsellerer på underholdende vis med britisk politikk. Det er tydelig at McEwan ikke har noe til overs for Boris Johnson, selv om han ikke er nevnt med navn.
Blikket hans på verden virker inspirert av Inger Hagerups Så rart. Den naive stilen kan likevel ikke skjule at det er dikt for voksne. Alkoholens gleder og problemer er tema for flere av diktene, ikke minst det språklig lekende titteldiktet «Kelner!» Noen tidsbestemte, lange dikt har tiden løpt fra. Til gjengjeld finnes korte dikt om årets gang og brødbaking som har beholdt sin kraft til å glede - iallfall meg.
Huden på halsen henger i tunge folder, og de lange, oppoverbøyde hårene som vokser ut av neseborene, får Malin til å tenke på ugresset som strekker seg mot lyset i bedet utenfor huset.
To become someone else, you have to want to lose yourself in the first place.
Spennende spionroman. Den røde tråden i denne boka dreier seg om hvordan Boris Pasternaks forbudte roman Dr. Zhivago ble et virkemiddel i Den kalde krigen på 1950-tallet. På den ene siden følger vi begivenhetene i Moskva; på den annen side befinner vi oss hos en fiktiv gruppe kvinner som jobber som kontordamer for CIA i Washington, DC. Hovedpersonen Irina blir rekruttert for å spre Dr. Zhivago til russiske turister i Vesten. Alt dette er godt og spennende fortalt.
Men forfatteren har enda en historie å fortelle. Mens undertrykkelsen i Sovjetunionen er direkte og brutal, er den subtile amerikanske varianten i CIA preget av diskriminering på grunnlag av kjønn og seksuelle preferanser. Hovedpersonene møter store hindringer i å få oppfylt sine kjærlighetslengsler. Sånn sett er er handlingen en parallell til kjærlighetsdramaet i Dr. Zhivago.
Forfatteren er opptatt å gjøre romanen så tidsriktig som mulig. Et etterord oppsummerer kildene hun har brukt.
Radikalisering er et fenomen som utvikler seg, derfor må arbeidet hele tiden justeres.
Å avradikalisere er samtidig noe ganske annet enn å fjerne kakerlakker eller trykke på en delete- eller reset-knapp. Dramatikeren Ismail Saidi har sammenlignet radikaliseringsondet med kreft: "Når du har fått vite at du lider av det, blir du behandlet for det. Du får cellegift. Det er meget smertefullt."
Takk for det, hilsen Arendal:)
Det biblioteket høres jo helt fantastisk ut, kjenner det kribler av nysgjerrighet. Håper å få besøkt det en gang.
Klesvasken hang så stille som på ein teikning (22. juli 1975)
Joseph Roth hører sammen med Zweig til mine absolutte favoritter, men hvem kan vel ane at en bok med tittelen «Oostende» skulle handle om dem? Roth skrev en rekke bøker på kort tid, både skjønnlitteratur og reportasjer. På norsk kan de være vanskelig å finne. Bøkene er utgitt på en rekke forlag over et langt tidsrom.
Romanen jeg nå leser, «The Secrets We Kept» av Lara Prescott (2019), handler om hvordan manuskriptet til «Dr. Zhivago» ble smuglet ut av Sovjetunionen 1956, for så først å bli utgitt i Italia og deretter trykt opp og distribuert på russisk av CIA. Filmversjonen med Omar Sharif i hovedrollen imponerte stort. Det virker som originalteksten har bleknet noe med tiden, og jeg ser at flere mener at man bør se filmversjonen først!
Mars
I disse tunge dager
nå midt i januar
da vet jeg neste måned
den heter februar.
Og februar er full av penger
og februar er full av håp
og nye dikt vil flagre
ifra en dikters båt.
......
Enhjørningen i boktittelen skal vise til de mer «irrasjonelle elementene» i den ellers så fornuftpregete engelske psyken - eller trekk ved britene som skiller dem fra oss vanlige europeere. Med 64 små sider til rådighet, blir det likevel engelskmennes relative selvbeherskelse og moderasjon som står igjen som en hovedkarakteristikk. Artigst er omtalen av den danske forfatteren Meïr Goldschmidts første besøk i London i 1851. Den frankofile skeptikeren ble fullstendig omvendt og overveldet av britene etter sitt besøk til den store verdensutstillingen i Hyde Park. Den omfattet også den imponerende store victoriavannliljen fra Britisk Guyana. (Planten imponerte faktisk samtiden så mye at en avlegger fikk sitt eget veksthus i Botanisk hage på Tøyen.)
En britisk statsmand bør være, som Walter Bagehot engang formulerede saaledes: «En offentlig tjenestemand skulde have førsteklasses dygtighed og andenklasses idéer» ̶ ̶ hva der i praksis vil sige, at mandens andenklasses idéer eer tilstrækkeligt til at overbevise vælgerne om hans førsteklasses dygtighed.
[om en «britisk» pub i København:] Stedets engelskhet viste seg å være rett og slett en imitasjon av en imitasjon -- som til og med var falsk (Min oversettelse)
Multikulturalismen er dessverre blitt et selvgående monster som spiser seg større og sterkere for hvert år som går. Menneskets natur er slik at vi må regne med at alle de som i dag har penger, makt og flotte posisjoner nettopp fordi de danser etter multikulturalistenes pipe, vil ønske å fortsette med å degge for sin egen forfengelighet, samt sole seg i glansen av andres beundring, og derfor ikke uten videre vil gi opp det nåværende spillet.
Dette monsteret lar seg neppe stoppe uten bruk av sterke virkemidler. Det er, innenfor humanistiske rammer og med respekt for alle våre medmennesker (særlig innvandrere) , nødvendig med et demokratisk og ikke-voldelig opprør. Det norske folk må reise seg i fredelig protest mot et vanstyre man knapt har sett maken til siden Romerrikets fall, og si at nok er nok. det samme må finner, svensker, dansker, tyskere, briter, nederlendere, franskmenn, spanjoler, italienere og en rekke andre folk også gjøre. Europa og den vestlige verden er på vei mot stupet, og vi må gjøre alt som står i vår makt for å unngå at multikulturalismen skal bli en enda større katastrofe enn kommunismen.
Her står det litt om forfatteren Mark A. Gabriel, som altså er et pseudonym.
Boka ble forøvrig delt ut til stortingsrepresentantene i 2003.
(Men om de leste den, er nok en annen sak ... )
Dr. Mark Gabriel was born and raised in Egypt in an Islamic family. By the age of 12, Dr. Gabriel had the entire Quran memorized. He graduated from Al-Azhar University in Cairo and then became a professor of Islamic history at that university. He also served as the Imam (spiritual leader) of a mosque in Giza, where the pyramids are located.
In short, Dr. Gabriel was a highly prestigious figure in the Islamic world when one day he dared to question the authenticity of the Quran. That evening he was kidnapped by the Egyptian secret police and thrown in prison where he was tortured unmercifully for days due to questioning his religion. Miraculously, just as he was about to be executed, he was delivered from the prison by a relative with political connections.
During the next year while unemployed and living with his parents, Dr. Gabriel met a Christian pharmacist who gave him a Bible. That Bible led him to Jesus, and when he read the Sermon on the Mount, he decided to accept Jesus as his Lord and Savior. When his father discovered that Mark had become a Christian, he tried to kill him. Running for his life, Dr. Gabriel fled to South Africa where assassins were sent to kill him. Finally he fled to the United States where he was granted religious asylum.
Today Dr. Mark Gabriel is a Christian evangelist. He is also spreading the truth about Islam. He is the author of several books, including a best-seller entitled Islam and Terrorism. He has been asked by powerful governments as an adviser. He also travels the world to speak in churches, conferences and teaching in bible schools on many different topics such as, the Christian perspective on Islam, how to reach Muslems for Christ, Middle East affairs, world religions, end of time according to Islam and Christianity and the role of women in Islam and Christianity.
Han har sin egen nettside her.
Steal a little and they throw you in jail,
Steal a lot and they make you king.
-- Bob Dylan
And then one day you find ten years have gone behind you.
No one told you when to run, you missed the starting gun.
So you run and you run to catch up with the sun but it's sinking
Racing around to come up behind you again.
The sun is the same in a relative way but you're older,
Shorter of breath and one day closer to death.
Every year is getting shorter never seem to find the time.
Plans that either come to naught or half a page of scribbled lines
Hanging on in quiet desperation is the English way
The time is gone, the song is over,
Thought I'd something more to say.