Bokelskere.no

Enig med Mariann Rygh Kvinlaug. Kjempefint! Lykke til med brettingen og bokkunsten :)

På en måte var det forsonende å vite at det er forfatteren som leser. Det høres til tider ut som om hun leser inni seg, men med stemme. Hadde det vært en hvilken som helst annen enn henne selv, hadde jeg syns jeg det hadde vært respektløst og dårlig handverk. Nå syns jeg det er fascinerende. Prøver å forstå hva hun vil formidle som et suppelment til teksten.

Kremt. Nå viser det seg at det er forfatteren selv som leser ...

Fortiden hører jeg på The Secret History av Donna Tartt. Jeg sliter med å skjønne meg på oppleseren og hennes tolkning av teksten. Jeg begriper det bare ikke!
-Synd, for jeg har akkurat avsluttet The Goldfinch av samme forfatter, som jeg absolutt elsket!
Håper vi finner ut av hverandre, slik at jeg kan nyte boken for den perlen den visstnok er.

Jeg er så enig i det du skriver! Boken er akkurat så lang som historien er og må være. "Følelsen av tomhet når siste side er vendt." -Skjønner akkurat hva du mener! Jeg hørte den som lydbok på engelsk (amerikansk). Oppleseren (David Pittu) var fantastisk,og jeg ble fryktelig glad i Hobie. -Flott tolkning!
Historien er bygget opp med et spenningsdriv som gjorde at jeg vekslet mellom lengten etter svar, og håpet om at reisen ville vare evig.
Jeg har ikke lest den første romanen til forfatteren, men det lover jo godt når du hevder at den når helt til topps!

Jeg leser stort sett ferdig bøkene jeg starter på. Hovedgrunnene er nok at jeg er en smule sta av meg og at jeg har lest såpass mye at jeg vet at bøker kan gi store leseopplevelser, selv om de ikke umiddelbart fenger. På samme måte er en fengende start ingen garanti for at jeg kommer til å like boka.

Noen ganger kan avbrutte bøker bli liggende lenge før jeg får et innfall og prøver meg igjen. Ulysses måtte jeg starte på flere ganger, Foucaults Pendel likeså: begge er etter endt lesing i dag blant mine favoritter. Bibelen og Tolkiens Silmarillion er bøker jeg har avbrutt, men ennå ikke gitt opp.

Grunnene til å avbryte ei bok er flere: av og til passer det meg bedre å lese krim enn tunge romaner, i blant får jeg ei såpass interessant bok mellom hendene at alle andre leseprosjekt må vike. So many books, so little time...

Han var en kortvokst, skurvete fyr som hadde fått farge som svak te.

Jeg koser meg med lydboka nå. På engelsk (amerikansk), med David Pittu som leser. Utrolig fengslende og bra! Den nødvendige timen jeg bruker totalt til og fra jobb går som en lek! :)

Jeg skal fortsette med The Goldfinch av Donna Tartt på lydbok, og så ble jeg så begeistret for Leif Engers SÅ UNG, SÅ KJEKK, SÅ MODIG at jeg har startet på Ned til elva, som vel kom først.
Noe mer tror jeg ikke jeg rekker over :)

-Fantastisk bok!
840 sider går som en lek på iPoden til og fra jobb, ved husarbeid, på buss og luking i hage.
Just saying :)
Jeg er halvveis nå, men det blir definitivt mer av Donna Tartt :)

Serien er basert på boken. I boken overlater forfatteren til leserne å ha sin engen tolkning. I serien er svarene (naturlig nok) mer eller mindre gitt oss.
At en leser velger å kalle boken for møkkabok, gjør den i mine øyne enda mer genial :)

Levi Henriksen har en nydelig penn. Man blir glad i personene og bygda de tilhører.
Ved juletider i fjor fristet det å se Hjem til jul, som er basert på bøkene hans. Men jeg sto over. Personene lever best i mitt eget hode :)

Da er det bare å glede seg, tror dette kan bli riktig interessant. Trygve Norums oversettelse, utgitt i 1975, ligger forøvrig gratis tilgjengelig på nb.no: Far Goriot

Enig. Mye mer irriterende på film!
En trykkfeil kan betraktes som verbal smubling. Et fly/moderne armbåndsur i Ringenes Herre-filmer for eksempel, kan tolkes som om de ikke tar sitt publikum alvorlig.

Vi hadde Odysseen som ekstralektyre under lesingen av Ulysses, det var svært nyttig. I tillegg til referansene til Odysseen, måtte vi også hele tiden være oppmerksomme på Joyces bruk av fargekoder, kroppsdeler, sjangre m mer. Medlemmenes manglende evne til å lese Ulysses alene var grunnen til at vi startet Leseselskapet. Anbefaler på det sterkeste boka som felleslesing, selv om jeg selvsagt helst ønsker det skal bli ei bok jeg ikke har lest.

For oss i Leseselskapet er ringen på en måte sluttet nå når vi leser Illiaden og Odysseen, men vi fortsetter selvsagt lesingen også etter neste års tur, som selvsagt går til historisk grunn i Hellas og Tyrkia. Gleder meg!

Leseselskapet mitt i Stjørdal leser Illiaden og Odysseen nå, så jeg kommer til å stemme på et annet forslag.. Men skjønner veldig godt at du forslår disse bøkene! Min mening er at Illiaden er mye tyngre å lese enn Odysseen. Og: det er absolutt en fordel å kjenne til O før man leser Ulysses.

Nå har jeg tenkt og tenkt, men fremdeles greier jeg ikke helt bestemme meg.. Vil aller helst lese GT, men siden det kan bli litt for omfattende må nesten forslaget mitt bli Dekameronen.