Hovedarbejdet vil blive gennem en Mangfoldighed af Kanaler at lede de Strømninger, som har deres Udspring i Revolutionen og Fremskridtsideerne, herind og at stanse Reaktionen paa alle de Punkter, hvor dens Opgave historisk er endt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mennesket har en fri vilje som det kan velge godt eller ondt med, og Gud gir det valget mellom døden for å handle ondt og livet for å handle rett.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Eg har vore med i to slags lesesirklar, utan at vi gav aktivitetane dette namnet:

I ein periode på begge sider av 1990 møttest norsklærarane på skolen ein gong i halvåret til symposium – vi åt og drakk og tala om eit litterært emne. Det gjekk på omgang å vere vert, og verten valde tema, delte ut det som var nødvendig av ekstra lesestoff og heldt innleiing. Vi diskuterte emne som essayteori, essay av Trond Berg Eriksen, hesten i norsk litteratur, Platons Symposion og ein del andre ting som eg ikkje heilt hugsar. Det var godt å kunne diskutere fag på eit plan der vi følte oss heime. I dag er det mindre tid til slikt, for vi har så mange andre slags møte og lyt drive med papirarbeid. Men det er kanskje i slike samanhengar at ein treng å slå ut det faglege håret sitt?

Gjennom sytten år hadde ein kamerat og eg hundre møte om klassisk gresk. Vi møttest annankvar månad for å arbeide med ei tekst, for det meste av Homer. Den som var vert, stod for mat og språkleg gjennomgang. På denne måten klarte vi å dekkje store delar av Iliaden og Odysseen. Vi tok også ein del andre episke forfattarar, og vi såg på både språklege, litterære og kulturelle sider ved tekstene. Kvar haust leigde vi oss inn på eit pensjonat ein sundag der vi tok føre oss ei større tekst, helst ein tragedie, over ein heil dag, avbrote av skogstur og middag.

Sjølv om eg mest er individuallesar, om det er nok som heiter det, sette eg stor pris på desse arrangementa og skulle ønskje at eg var med på noko liknande i dag. Heldigvis har eg glede av diskusjonane om Ibsen, Shakespeare og Cervantes i Bokelskere!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ja. Eg har høyrt eit intervju med unge italienarar som har lært seg norsk nettopp på grunn av desse tekstene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

... desto gladere blir vi. Eg kan ikkje noko for at tekstforfattaren til denne songen gjer feil her. I denne samanhengen har vi leddsetning og hovudsetning. Her er "jo - desto" korrekt norsk. I "jo før, jo heller" har vi ikkje slike setningar, og da bruker vi "jo - jo".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Godt sagt - dersom eg hadde tenkt på denne typen konstruksjonar ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fint! Og så er det teaterframsyning og seminar til sommaren!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jo, på det tidspunktet i forfattarskapen som Agatha Christie skriev Murder on the Orient Express, hadde ho nok behov for eit heilt spesielt opplegg som ho (men andre forfattarar, derimot) ikkje hadde brukt før. Tenk å leggje opp til ein så innvikla handlingsgang for å lure lesaren til å tenkje i tradisjonelle banar! Nei, no skal eg ikkje røpe meir, men planleggje at eg skal nyte filmen i fjernsynet i kveld ... Prøv deg på Doktoren mister en pasient (The Murder of Roger Ackroyd), forresten!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

På Orientekspressen. Som eg støtt har ønskt å reise med. Lyt nøye meg med boka Mord på Orientekspressen, som repetisjon - og som oppvarming til filmen i fjernsynet i kveld.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har sans for kulinariske gleder, og har et instinkt for gode kokker.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

'Jeg liker å se sinte engelskmenn,' sa Poirot, 'De er fornøyelige. Jo sterkere beveget de er, jo dårligere behersker de språket.' [Men, omsetjar Axel S. Seeberg, det gjer jo ikkje De heller! Det heiter ikkje "jo ... jo", men "jo ... desto" på norsk!].

Godt sagt! (4) Varsle Svar

'Mon cher, jeg har for vane å ha orden i sakene. Her setter jeg opp en liten tabell over begivenhetene i kronologisk rekkefølge.'

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du kan glede deg til Stormfulle høyder! Sjølv går eg vidare med å repetere Ibsen (gjennom "Henrik Ibsens skrifter"), Don Quijote, Platons "Samlede verker", skjønnlitteratur frå Spania og Peru (Mario Vargas Llkosa) og nordamerikansk historie. Og så håper eg å få lese meir Shakespeare - kanskje ikkje ta att dei som driv på for fullt her i Bokelskere, men kanskje ta eit og anna skodespel av dei som eg ikkje har lese tidlegare.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det går bra!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mens hun leste de fem Ave til minne om gjenløsningens smertefulle mysterier, følte hun at det var med sorgene sine hun torde søke ly under Guds moders kåpe. Med sorgen over de børnene som hun hadde mistet, med de tyngre sorgene over hvert skjebneslag som ramte hennes sønner uten at hun evnet bøte for dem. Maria, den fullkomne i renhet, i ydmyghet, i lydighet mot Faderens vilje, hadde sørget mest av alle mødre, og hennes miskunn vilde skjønne det svake og bleke gjenskjær i en syndig kones hjerte, som hadde brent av het og herjende elskov og alle de synder som er i elskovens natur - tross og ulydighet, forherdet uforsonlighet, egensindighet og hovmod - en mors hjerte var det likevel -.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I [1492] publiserte nemlig Spanias største humanist, Elio Antonio de Nebrija, den første grammatikken på det kastiljanske språket. Han var professor i retorikk i Salamanca da han overrakte [dronning] Isabella Europas første grammatikk for et moderne språk. Isabella var ikke nettopp kjent for sin høye utdannelse, og hun skal ha sett svært forvirret ut og spurt hva man skulle gjøre med en grammatikk. Nebrija svarte litt profetisk: 'Språket, Deres høyhet, er et imperiums fremste våpen.'

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eit enormt arbeid lyt det ha vore for Odd Arvid Storsveen å skrive denne biografien om Henrik Wergeland. 604 sider blir det før listene over kjelder, notar og register - i alt 754 sider. Storsveen er historikar, og dette er vel styrken hans her: Noko så gjennomført grundig og seriøst på biografifronten trur eg ikkje at eg har lese. Han gir ei nøktern framstilling av Wergelands aktive liv, og han leverer samtidig gode og truverdige tolkingar av dikt og skodespel, ofte på tvers av det andre har skrive tidlegare. Den store styrken er at forfattaren har eit overordna perspektiv som han klarer å halde fast ved gjennom heile boka etter kvart som han set diktaren inn ein sosial og historisk samanheng samtidig som han ser det som var mangelen på stjerner i livet hans som uttrykk for erkjenning av at dei himmelstormande visjonane var vanskelege å nå. Akkurat dette kan vel diskuterast, men Storsveen argumenterer overbevisande for synet sitt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kanskje vil [Wergeland] også engang, mot alle odds, få mer rett i sin historiske optimisme? I så fall ligger Henrik Wergelands tid ikke bak oss, men foran oss.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette tyder på at du er ein fullstendig normal bokelskar.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det, at en Litteratur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat. [...]. At en Literatur Intet sætter under Debat er det samme, som at den er i Færd med at tabe al Betydning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieTine SundalJan-Olav SelforsEmil Christiansenmay britt FagertveitAlexandra Maria Gressum-KemppiRuneLisbeth Marie UvaagBjørg L.Kirsten LundKristin_Jane Foss HaugenKarin BergMorten MüllerMads Leonard HolvikPiippokattaLene AndresenElinBeTove Obrestad WøienEllen E. MartolDemeteredgeofawordChristofferAQuariuskriraStig TCamillaLailaAnne Berit GrønbechBeathe SolbergMorten JensenIngunnJKari ElisabethLars MæhlumIna Elisabeth Bøgh VigreReidun SvensliMaikenEster SNorahRandi