Diskusjonsinnlegg, sitater og boklister i kronologisk rekkefølge

Bjørn Bakken om Verden som var min av Ketil Bjørnstad:

16:16, 19. september 2019

Men aller best er han i det nære, i det personlige.
Hvordan han med utilslørt kjærlighet beskriver foreldrenes sykdom og aldring.
Hvordan han utleverer sin egen barnløshet.
Hvordan han skeptisk og tvilende vurderer adopsjon. Han liker jo ikke barn!
Hvordan hele tilværelsen snus opp ned når de reiser til Kina og kommer hjem med ei lita jente.
Hvordan han går fullstendig opp i dette barnet. Glede og kjærlighet blandet med foreldres evige redsel for at noe kan skje med den lille.
Hvordan han respektfullt beskriver sin nære venner.
Det blir nært.
Svært nært.
Men kan det bli for nært?
Jeg stiller spørsmålet fordi han er farlig nær grensen når han blant annet tar oss med helt inn på sengekanten til en døende Erik Bye.
Men han viser en utilslørt kjærlighet og respekt som gjør at jeg synes det er både rørende og vakkert.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bjørn Bakken om Ingen tid å miste av Tore Renberg:

16:49, 16. september 2019

Som alltid er det en språklig nytelse å lese denne forfatteren. Han får alt til å gli så elegant og enkelt fra den ene scenen til den neste i en språkdrakt som kler den aldrende kvinnen, som yndige kniplinger.
Likevel griper ikke historien meg helt, til det er den for stillegående og uforløst. En viss utvikling er der underveis, men jeg finner ikke kontrapunktene som kunne løftet historien.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Bjørn Bakken siterer Ingen tid å miste av Tore Renberg

16:47, 16. september 2019 Ingen har det som favoritt.

«Ja, jeg vet godt hvordan pappa var», kan hun høre datteren si, og er det ikke typisk. Når de snakker om ham, da kommer en omtenksom klang i stemmen til Tove, da kommer alt dette varme og smidige og ydmyke, alt dette velavstemte og kvinnelige hun ellers mangler, det som kunne gjort datteren – det er Edel overbevist om – så attraktiv for den rette typen mannfolk istedenfor disse keitete mennene hun alltid har hentet hjem. Det er som om hun skulle samle på løshunder.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bjørn Bakken om Business av Terje Bjøranger:

14:09, 24. august 2019

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Fortellingen har god framdrift og plottet er solid bygd opp. Språket er effektivt og rett fram, uten nevneverdige litterære krumspring. Og ikke minst karakterene er helstøpte. En maskulin, røff tone preger det daglige politiarbeidet, ispedd solide doser barsk humor. En litt mykere side av Charlie får vi oppleve når han er sammen med naboen, tatovøren Luna. De to har et herlig samspill seg imellom.
Dette er politikrim på sitt aller beste, spennende og troverdig ned til minste detalj.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bjørn Bakken om Sølvveien av Stina Jackson:

17:19, 20. august 2019

Utdrag fra omtale på bloggen min:
«Sølvveien» er en lavmælt, stilleflytende fortelling om en mann helt nede på sitt sjelelige grunnfjell, fortært av sorg over sin elskede datter.
En fortelling om et løvetannbarn som til tross for morens stadige skifter både i bosted og sjelelig tilstand likevel klarer å holde hodet over vannet. Så vidt.
En rørende fortelling om hvordan mannens og løvetannbarnets liv etter hvert først skal tangere hverandre, for så å binde dem sammen.
Framstilt i en vâr, poetisk språkdrakt. Med en indre, dirrende spenning. Finstemt med naturen og menneskene den beskriver.
Det er i dette landskapet boka er på sitt beste, i skjæringspunktet mellom menneskenes indre tristesse og alt det golde rundt dem, både i form av menneske og natur.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bjørn Bakken om Menneskehunger av Jørgen Brekke:

11:43, 18. august 2019

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det er litt av en gryte Jørgen Brekke har kokt i hop denne gang. Som sedvanlig et intrikat plott med spor langt tilbake i tid, tilsatt en klype historiske elementer samt en dæsj folkeopplysning. Og fremdeles er Odd Singsaker den mest likandes etterforskeren i norsk krim.
Jørgen Brekke skriver godt, holder høyt tempo, i en lettlest, underholdende stil hvor han legger ut nøye tilmålte mengder blodig, fristende lokkemat underveis.
I de siste bøkene hans har jeg påpekt lekenheten som et ekstra krydder. Det er her i denne boka også, men kanskje ikke i like rikt monn.
Fordi det er en mørk og morbid historie som fortelles, hvor forfatteren mesker seg med innvoller og bloddryppende detaljer.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Bjørn Bakken siterer Sommertid av Hilde Rød-Larsen

15:48, 15. august 2019 Ingen har det som favoritt.

Men når hun nå snart setter seg ved kjøkkenbordet, kommer han til å fortsette å late som ingenting. I å late som ingenting er han en mester. Slik hun er en mester i å late som han er ingenting.

Godt sagt! (1) Varsle Svar