Bokelskere.no

Orka ikke å lese den ferdig engang jeg. Kjeda meg til ca side 200, orka ikke mer. Forstår virkelig ikke begeistringen for denne boka, men vi er jo forskjellige...

Jeg gledet meg til å lese boka, men ble veldig skuffet. Jeg rett og slett kjedet meg!

En god bok å lese, kjedet meg aldri, men blir nok allikevel en av de som går litt fort i glemmeboka er jeg redd..

Vi hadde en lengre og interessant diskusjon om «Dvergen» for noen år siden. Husker vi konkluderte med at boken rommer lag på lag, og kan leses på flere måter. Nå er jeg spendt på om jeg finner nye momenter denne gangen, eller endrer synspunkter.

Det er sikkert lurt å ikke foregripe begivenhetene, men tråden finnes her om noen vil ta en titt etter hvert som vår diskusjon skrider frem.

(Jeg blir bortreist noen dager, men er med straks jeg kommer hjem.)

Jeg kan anbefale "En dag i oktober". Hvor handlingen, som tittelen tilsier, er i løpet av en dag i en bygård i Oslo. Absolutt verdt å lese :-)

Som om jeg skulle skrevet det selv. Elsker Olssons fortellerstemme og første halvdel av boka slukte jeg. Det var så enkelt, vart og godt beskrevet, men så blir det mer og mer platt og tydelig hvordan det kommer til å ende...

Dette er stor litteratur. Å skrive en bok på 150 sider som kun består av en monolog fra en mann som har mistet sin kone, og fengsle leseren så utrolig - ja det er bra. Det er stillferdig og det skjer ingenting, men mellom linjene rører det seg mye. Toppkarakter!

En artig bok å lese dette, tross mye tragedier og motgang for hovedpersonene. Men språket er fargerikt og detaljene mange og hoppingen mellom tidsepoker og personer er elegant. Muligens det ble litt for mye av alt på slutten som gjorde at jeg landet på terningkast fire, skjønt femmeren lå farlig nær.

Ja, dette er Saramago slik jeg kjenner ham! Underfundig, gåtefull og på samme tid presis.
Spent på å høre hva du synes når du har lest "Lyssjakten" til ende.

Ellevillt om døden - et filosofisk verk

Det er foruroligende utsikter José Saramago (1922– 2010) trekker opp i sin bok «Dødens uteblivelse» fra 2005. Han tar kristendommens dogmer, som troen på « det evige liv» og «frelse gjennom død og oppstandelse» bokstavelig og viser det absurde i dem i all sin gru.

I kjent stil fremsetter Saramago en hypotese: Hva hvis døden en dag plutselig uteblir. Denne kontrafaktiske tilnærmingen går igjen i flere av Saramagos bøker: Hva hvis korsfarerne sa nei til å hjelpe de kristne portugiserne med å kaste ut de muslimske maurerne (Beleiringen av Lisboa), hva hvis det fantes to mennesker som var nøyaktig like (Den andre mannen), m.fl.

«Kontrafaktisk utsagn er et hypotetisk hvis–så utsagn hvor man vet at det som sies i første ledd, ikke er tilfelle. (…) Slike utsagn er påstander om hvordan verden ville vært hvis fortiden hadde vært annerledes enn vi nå vet at den faktisk var.» (Store norske leksikon)

Hvor galt går det ikke når folk slutter å dø. Hvilke enorme samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser får det, og ikke minst hvilke lidelsesfulle følger får det for det enkelte mennesket. Og hvilken fordømmelse utløses når folk finner en utvei for å la sine eldgamle eller allerede dødssyke slektninger få dø. Jeg skal ikke røpe hvordan, men vips er vi inne i debatten om eutanasi (barmhjertighetsdrap).

Fortvilelsen når døden igjen gjør sitt inntok. Hvor irrasjonelt vi forholder oss til døden, hvordan vi med alle midler prøver å bekjempe den, forhandle med den, osv.

Omtrent halvveis i boken skifter forfatteren perspektiv; vi følger handlingene fra dødens siden. Saramago personifiserer døden slik vi kjenner den fra tegningene av Mannen med ljåen, men selvfølgelig, «vår» død er av hunkjønn.

Den 83 år gamle forfatteren er i storslag. For en fantasi! Han retter treffende og sylskarpe spark mot politikerne, byråkratiet, kirken, begravelsesbyråene, forsikringsselskapene (som alltid kommer godt ut av det), skurker som skor seg på menneskers tragedier. Han boltrer seg med de mest vidløftige krumspring. Men under all humoren og galskapen ligger de dyptpløyende og eksistensielle spørsmålene. Som «Hvis vi ikke begynner å dø igjen, har vi ingen fremtid.» (side 93)

Og Saramago hadde ikke vært den han var, om han ikke avslutningsvis spiller leseren et puss! En rørende, vakker og tankevekkende slutt.

Jeg ser at Aftenpostens anmelder Kjell Olaf Jensen skriver at Saramago har en «krøkkete stil», «unødvendig tung å lese». Jeg kunne ikke ha vært mer uenig! Saramagos stil er leken, elegant og presis. Riktignok med en meget sparsommelig tegnsetning, fravær av avsnitt og setninger med utallige sidesprang. Men Saramago vet nøyaktig hvor langt han kan tøye strikken, når han må stoppe, akkurat i tide. Han strør om seg med klisjeer. Men klisjeer, brukt så bevisst og elegant, viser nettopp forfatterens språkfølelse. Dette er Saramagos storhet, det han har fått nobelprisen for (1998). Alle ære til oversetter Kjell Risvik som har klart å overføre dette fra portugisisk til norsk.

Denne boken har jeg vært på jakt etter i flere år. Den er en skam at forlagene bare lar gode bøker utgå. Undre over alle undre, jeg fikk den, innbundet og pen, på en nettauksjon for 2 (!) kroner + porto.

Mitt eneste ankepunkt er omslaget. Jeg forstår hva designeren sikter til, men etter min mening fanger ikke omslaget essensen i boken. Det får likevel ikke ødelegge helhetsinntrykket. En soleklar 6-er og rett inn på min eksklusive favorittliste.

Det skulle vært mulig å gi 2 terningkast 6! Dette er en bok som vil sitte lenge i. Det er en bok som varmer helt inn i hjerterota. Jeg ble utrolig glad i personene. Det er så mye godt her som jeg burde ha nevnt her som gode sitat, men det er så mange av dem. Løp og kjøp og les selv! Jeg er veldig glad for at jeg mot sedvane KJØPTE denne boka, slik at jeg kan streke og rote... Det blir nok en av bøkene jeg vil finne fram og hente noe i.
Jeg tenkte mens jeg leste at HER må det vel finnes noe for mennesker som er i sorg.

Denne helgen (og hele uken for så vidt) gjør jeg noe jeg aldri gjør – leser tre bøker på en gang!

Men da José Saramagos Dødens uteblivelse kom i posten, måtte jeg bare legge Cecilie Engers Ellisif Wessel, Himmelstormeren til side. (En gjenlesing etter et besøk i Kirkenes). "Dødens uteblivelse" har jeg vært på jakt etter i flere år, og undre over alle undre, jeg fikk den på en nettauksjon for 2 (!) kroner + porto, innbundet. Dette er Saramago i full vigør! Kommer tilbake med nærmere omtale av denne.

Dertil sitter gemalen og jeg med ørene på stilk og lytter til Eilif Armand lese, nei dramatisere, Amalie Skrams Hellemyrsfolket. Stor kunst både boken og opplesningen. Hjertens takk, annelingua.

Nå er det bare et men, totalt amatør som jeg er når det gjelder lydbøker; jeg får ikke til å legge inn et bokmerke! Jeg hører boken i Windows Media Player på pc, og samme hva jeg trykker på, begynner opplesningen forfra hver gang jeg starter opp. Jeg noterer hvor mange timer og minutter som er lest, og «skroller» meg frem dit (temmelig håpløst, spesielt med en bok på 32 timer...). Det må da finnes en annen måte! Kan noen hjelpe.

Nok en gang gir Lucinda Riley meg lettlest underholdning. En bok å slappe av med og la seg føre med i tid og rom.

Fuglene var hans er en bok som appellerer sterkt til meg - tittelen, det stilrene omslaget og omtalen av forfatteren:

«Marja-Liisa Vartio er blitt stående som en av de fremste i nordisk litteratur etter krigen. Både gjennom sin lyrikk, noveller og en rekke romaner rakk hun å markere seg som en forfatter av stort europeisk format før hun døde altfor tidlig i 1966, bare 42 år gammel. I Fuglene var hans, som utkom året etter at hun døde og regnes som hennes hovedverk, tar Vartio utgangspunkt i en dialog mellom prostinnen Adele Broms og tjenestepiken hennes Alma, i årene etter at prestegården er brent ned til grunnen. Herfra utledes de to kvinnenes historie og kamp for en egen tilværelse (…)»

Jeg har foreslått boken før og prøver meg igjen med ordene til bokelsker Kirjalabyrintti:

«Enda en bok i finsk litteraturhistorie som hadde fortjent mer oppmerksomhet. Det jeg liker med historien er at det er mye å tolke, f.eks. de utstoppede fuglene.»

Dette høres ut som en interessant bok, av en for meg ukjent forfatter. Takk for tipset! Fører den opp på min ønskeliste (som egentlig er en "Bøker jeg vil se nærmere på-liste).