Bokelskere.no

Handlinga i boka er lagt til Grønland, ikke vårt ”moderne” Grønland, men øya slik den var på 1200-tallet. Det må ha vært et mildere klima den gang enn hva det er i dag. Inne i fjordene fantes det mange gårder med dyrkbar jord. Men i motsetning til i dag gikk man den gang et kaldere klima i møte, moe som gjorde at befolkningstallet var i ferd med å gå tilbake.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedpersonen i boka er den unge Arnar. Vi møter ham første gang da han som 15-åring utmerker seg under en hvalrossjakt. Her får han for første gang øye på jenta Eir som for alltid skal erobre hans hjerte. Noe senere får Arnar det for seg at han vil reise seg en gård opp under fjellene, men høvdingen som sies å eie denne jorda, sier blankt nei. Arnar kommer så over en stor og kraftig tømmerstokk, en verdifull gjenstand på dette treløse stedet. Den må ha drevet i land fra Vinland. Arnar sleper stokken med seg hjem. Han blir oppsøkt av en mann som vil bytte til seg stokken mot en hel gård. Mannen og familien hans er i ferd med å utruste en båt for å dra østover til Island eller helt til Norge. Nå viser det seg at så langt kommer de ikke. Båten blir tatt av storm og går under.
Arnar forlater hjemplassen og slår seg ned på den nye gården. Han møter igjen Eir og avtaler en kappriding med henne. De to unge trives svært godt i hverandres selskap og det kommer til flere møter mellom dem, men alltid i løynd. Arnar må ikke ri ned til gården der hun bor sammen med moren sin og tjenestefolket. Likevel blir møtene mellom dem oppdaget, og det kommer for dagen at Eir er lovet bort til en annen mann. Siden hun selv har gått med på dette, føler hun at hun ikke kan bryte sitt løfte.
Så skjer det at skrellinger (inuitter oppe fra breene) dukker opp og herjer på gården der Eir bor. Alle beboerne med unntak av Eir blir drept. Hun blir nå tatt hånd om på en ny gård der hun blir passet på inntil hun er gammel nok til å bli giftet bort til sin festmann. Denne mannen og Arnar blir i tiden som kommer store fiender. De starter med å avlive noen av hverandres hester, men til slutt kommer det til en stor og avgjørende kamp mellom de to mennene. Begge ender med å bli hardt såret. Eir deltar aktivt i pleien av de to mennene. Arnar klarer seg, langsomt friskner han til. Rivalen derimot dør. Dennes far kan ikke slå seg til ro med dette. Han forbereder et hevnangrep mor Arnar.
Nå har Eir flyttet inn hos Arnar. De to er også i ferd med å bygge opp en ny gård, oppe under fjellene der Arnar først fikk avslag. Han har nå fått nyss om at denne jorden egentlig tilhører kirken. Så kommer den siste kampen. Det skal vise seg at Arnar ikke har rukket å få tilbake sine opprinnelige krefter. I nærkamp blir det han som må bøte med livet.
Dette er en bok som gir en lyst til å lese mer om Grønlands historie. Vi møter her et samfunn som minner sterkt om Island i vikingtiden, Ære og blodhevn står høyt. Det er vanskelig for oss moderne mennesker å forstå, vi som setter selve livet aller høyest, mens æresbegrepet unektelig må komme i andre rekke.

Handlingen her gjelder en oslotrikk som blir kapret. Gjennom boka følger vi dramaet fra alle tenkelige vinkler. V hører hva som skjer inne i trikken. Etter hvert blir vi kjent med de forskjellige gislene. Vi får deres reaksjoner på det som skjer og heftige tanker rundt den enkeltes egen livssituasjon. Som lesere er vi også til stede utenfor trikken. Vi følger politiets arbeid og får innblikk i medienes gjengivelse av hendingene. Til sammen gir dette et bredt og troverdig bilde av begivenhetene, men samtidig blir framstillingen ganske springende og oppstykket.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Helt uventet entrer en liten gruppe bevæpnede menn en trikk i Oslo. De jager ut trikkeføreren og erstatter ham med en av sine egne-. De fleste passasjerene blir sluppet fri, men et titall blir beholdt som gisler. Disse må gi fra seg mobiltelefoner og blir så lenket fast i setene sine. Det rareste av alt er det som skjer med en liten jente med fiolin og mannen som er i følge med henne. Denne sistnevnte blir slengt ut på gata og blir deretter tilsynelatende skutt. Jenta derimot blir ledsaget til en bil som så drar av sted med henne.

En av gislene har fremdeles mulighet for i skjul å sende ut meldinger via armbåndsuret sitt. En venninne av ham jobber i en TV-kanal og til henne sender han jevnlige meldinger fra trikken, uten å bli oppdaget. Gisseltakerne entrer trikken med arabiske gloser, og de har hengt et IS-flagg i bakruta. Etter hvert viser det seg at dette bare er et skremmeskudd. Det er helt andre krefter som står bak.

En samfunnstopp som blir viet mye plass i boka er landets kvinnelige forsvarsminister. Hun er partiets nestor. Alt taler for at hun snart kommer til å ta over som statsminister. Den nåværende er nemlig sterkt svekket av kreftsykdom. Men forsvarsministeren bærer på en hemmelighet fra fortiden som kan ødelegge for henne. Den gang hun var utenriksminister, lot hun seg overtale av CNN til å la en av bødlene fra krigen mellom Serbia og Bosnia få innpass og amnesti i Norge. Denne mannen var ansvarlig for massedrap under krigen på Balkan. Siden har han bodd under nytt navn her i landet. Denne mannen har en datter, Sofie, som spiller fiolin og som er utstyrt med livvakt hvor hun enn beveger seg. Det er denne datteren som ble fraktet med bil vekk fra trikken mens livvakten tilsynelatende ble skutt.

Etter hvert viser det seg at hele kapringen er blitt styrt fra USA. Her sitter det en mann, en svært velstående industrimann. Han mistet seg sin datter i bomberegnet under Balkankrigen. Hun var på samme alder som Sofie er nå. Han har satt det hele i verk for å rette verdens oppmerksomhet mot den store feilen som skjedde da denne bøddelen fikk innvilget sitt amnesti.

Etter noen timer blir gislene i trikken sluppet fri. Ingen av dem har lidd noe overlast. Men de har kanskje gjort seg tanker som kan ha en virkning på livet deres videre framover. Sofie får etter en tid komme hjem igjen – helt uskadd.
Den eneste overlasten var at hun hadde kjedet seg alene, innestengt på et rom.. Attentatet mot livvakten hennes hadde også vært fingert.

Tom Egeland skriver som vanlig veldig godt. At historien har en overraskende vending, oppfattes positivt selv om motivet for handlingen her, avviker sterkt fra det som er sannsynlig i virkelighetens verden.

Bragepris for denne? Har lest utallige bøker som heller hadde fortjent det enn denne. Den ble for dyster og handlingsløs ,og jeg måtte manne meg opp for å klare å fullføre.

Mitt bibliotek har ganske lange ventelister på begge. Jeg har ført meg opp. Jeg kommer uansett i gang senere enn startdatoen - er på ferie i varme strøk :-)

Skal det bli dødt løp en gang til? I så fall mener jeg vi har blitt enige om at lederen av lesesirkelen, Kjell K, har dobbeltstemme. Spennende avstemning!

Boka likner til dels på en vanlig banal dameroman. Men siden den er utstyrt med en humoristisk, ironisk undertone, har den også andre kvaliteter.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Boka består av tre uavhengige historier. Den første handler om Anne-Beate, utdannet interiørarkitekt, en kvinne ganske innskrenket og bornert i sine tanker og holdninger. Ikke desto mindre har Anne-Beate et høyt selvbilde og vet å kommer seg fram i tilværelsen. Hun er gift med Magnus, deleier i et større advokatfirma. Nå har hun havnet i en rettstvist der motparten er hennes tidligere bestevenninne. De to har drevet en mindre interiørforretning sammen. Den gikk konkurs Anne-Beate er overbevist om at dette ene og alene skyldes venninnens udugelighet. Hun mener venninnen skylder henne et større pengebeløp og har stevnet henne for retten. Men før de kommer så langt, får Anne-Beate et brev i posten Det er undertegnet ”en som vil deg vel” og forteller at hennes mann har et kjærlighetsforhold til en kvinne ved navn Ellen Marie Salfar. Anne-Beate setter i gang undersøkelser som viser at Ellen Marie er advokat i mannens firma. Hun skygger mannen sin og oppdager at det han oppgir når han tar en søndagstur ikke stemmer. I stedtet møter han Ellen Marie på en kafé og måten de hilser på hverandre på levner ingen tvil om at innholdet i det anonyme brevet er sant. Ellen Marie på sin side er også gift. Mannen hennes heter Einar. Anne Beates neste trekk er å sende et anonymt brev Einar Selfar, identisk med det hun selv fikk. Dagen brevet må ha kommet fram fortoner seg som uvanlig for de to advokatene. Magnus kommer for en gangs skyld for sent hjem og forteller at noe uventet har skjedd på kontoret. Etter dette forandrer Magnus seg. Hjemme forklarer han det med vanskelige saker å kontoret. For å binde Magnus ekstra til seg forteller Anne Berit ham at hun er blitt gravid. Så får hun et brev fra advokaten hun har engasjert i erstatningssaken. Han krever et høyt honorar fra henne. Anne Berit har selv ikke penger til å betale dette og hun kvier seg for å be Magnus om hjelp. Anne Berit oppdager videre at Magnus har elskovsmøte med Ellen Marie Salfar på hotell og at han betaler mye for disse korte hotelloppholdene. Hun skriver et kjærlighetsbrev til mannen sin. Der ber hun om penger til å betale advokathonoraret. Samtidig ymter hun om sitt kjennskap til Magnus og Ellen Maries hotellbesøk. Dette brevet gjør Magnus syk. Han gir kona de pengene hun ber om, men blir i flere dager værende i senga uten å gå på jobb. Til Anne Beates gledelige overraskelse får hun en telefon fra advokaten sin. Han beklager en stor feil Kravet inneholdt en null for mye, og Anne Beate vil umiddelbart få tilbakebetalt det overskytende. Anne Beate sier ikke noe til mannen sin om dette , men beholder bare pengene selv. Så bestemmer hun seg for å invitere til fest. Alle Magnus’ kolleger med ektefeller blir invitert. Hun gleder seg til å se hva slags mann Einar Salfar er. Her blir hun positivt overrasket. Mens Ellen Marie selv framstår som ganske ordinær, viser Einar seg å være en mann mer av Anne Beates kaliber. De blir sittende ved siden av hverandre og ser ut til å ha mye å snakke om. Her slutter fortellingen om Anne Beate, men leserne kan kanskje tenke seg hvordan det kommer til å gå i framtiden.

I neste fortelling er en annen advokat, Lotte Høier, hovedperson. Hun arbeider med familierett. Ofte har Lotte sympati for sine mannlige klienter når de i retten blir overkjørt av sine kravstore ex-koner. Gjennom sønnen til en slik klienten får hun innpass i ishockey-miljøet på stedet På en fest som arrangeres i ishallen, treffer hun legen Bjørn. De to blir sterkt tiltrukket av hverandre og selv om begge har forhold på hver sin kant ( Bjørn ergift og har tre barn,mens Lotte står foran et snarlig bryllup med sin Olaf), føler de straks mer fellesskap med hverandres tanker og holdninger enn med sin partners. Lotte og Bjørn møtes ofte i tiden som følger, men alltid i full hemmelighet. Lotte engasjerer seg sterkt i en skilsmissesak dermoren i en familie plutselig reiser langt vekk fra mannen og får med seg de to barna.At retten gir kona hele omsorgsretten for barna, opplever hun like urettferdig som den lidende mannlige klienten hennes. Både Lotte og Bjørn synes forholdene i den norske velferdsstaten. Som både som kjedelige og urettferdige på bakgrunn av nøder ellers i verden. Med en ukes mellomrom forsvinner både Lotte og Bjørn fra sine hjem. Hver for seg sitter partnerne tilbake og skjønner ingenting. Det tar også sin tid før politiet blir i stand til å se de to forsvinningene i forbindelse med hverandre. Årene går uten livstegn fra de to.

Den tredje fortellingen virker noe absurd. Den handler om noen kunstnere og om politikk. Her er det en jeg-person, en kvinne, som oversetter av teknisk litteratur fra ungarsk tik norsk. Er i gruppe med et par avdankede kulturarbeidere. Disse vil starte et parti som kan velte den sittende regjeringen. Man står nå foran et valg, og det skal være politikerdebatt på TV. nnDen kvinnelige oversetteren er en ganske usikker og unnselig person. Nå har hun fått i oppgave å representere partiet. På forhånd har hun skrevet et manus, og hun har fått beskjed om at noe annet enn dette må hun ikke si. Da turen kommer til henne, har hun glemt alt, og hun oppfatter heller ikke programlederens spørsmål. Det eneste som kommer ut av munnen hennes er ordene ”eldre, helse, utdanning, statsbudsjett”. Hun forlater TV-studioet med følelsen av at dette var den totale fiaskoen. Men merkelig nok reagerer journalistene annerledes. Neste dag står det i avisene at hennes bidrag ”var et stunt, et kunstnerisk uttrykk for folkets avmakt”.
Det er artig å lese disse tre historiene fra det moderne Norge. Som alt annet Hjort har skrevet, har de bl.a. et snev av humor. Men hva forfatteren egentlig har villet si med disse fortelingene og disse kvinnene kan virke noe uklart.

Likte denne veldig godt. Fascinerende med alle historiene vi ble presentert for i boka. Den var dyp og lettlest på samme tid.

Jeg innrømmer at jeg trakk min stemme fra «Før plogen din over de dødes knokler» fordi jeg ønsket denne omkampen. Artig at det nå står mellom to bøker av samme forfatter, Olga Tokarczuk. Jeg synes hennes «Løperne» virker mest fristende av de to.

Uavhengig av hvilken bok som vinner skal det bli spennende i stifte bekjentskap med denne nobelprisvinneren.

Dette er en bok der handlingen går rett inn i den storpolitiske virkeligheten. Det er helt og holdent en fiksjon, men det hindrer ikke forfatteren og la framtredende politikere fra virkeligheten få en stor plass i handlingen. Boka tar for seg det spente forholdet mellom Palestina og Israel og er minst like aktuell i dag som den gang den kom ut for mer enn ti år siden.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Palestinerne planlegger det største terrorangrepet i verdenshistorien. De vil gjennomføre eu ubåtangrep mot den israelske flåten. Til dette trenger de en avansert ubåt. Det får de fra Russland, velvillig stilt til disposisjon av selveste Vladimir Putin.
Bokas tittel henspeiler på kvinnen Mouna Husseini. Hun er en palestinsk brigadegeneral. Det er hun som mannskapet. Det kommer til å bestå av russiske sjøfolk og muslimske forskere. Som fartøysjef trenger hun en person som ikke er russer, men som snakker russisk. Dessuten er det viktig at han er dekorert med medaljer som både Russlands og Palestinas helt og er sjøoffiser av høyeste rang. Bare én mann peker seg ut her, Carl Hamilton. Han har nå trukket seg tilbake og lever i eksil i California, men lar seg overtale til å ta over kommandoen på den superhøyteknologiske ubåten som har fått navnet U1-Jerusalem
De klarer å gjøre kål på hele den israelske flåten. De fortsetter ferden gjennom Middelhavet og nedover Atlanterhavskysten fram til Sør-Afrika. Amerikanske ubåter jakter på dem. Så angripes U1-Jerusalem av to amerikanske båter. Med sin høyteknologi senker palestinerne den ene båten.
Istedenfor å utsette den andre for det samme angrepet bøyer de heller av og sparer både båten og det overgitte mannskapet. I det hele tatt de som har kommandoen på u1-Jerusalem som humane der de behandler fangene sine med stor verdighet.
Som sagt møter vi mange av tidens statsledere i boka. Flere av dem frastilles på en heller negativ. For eksempel George Bush som var USA’s president på den tida, levnes liten ære.

Handlingen foregår i en liten bygd truet av mye fraflytting. Tidligere har det vært solide hjørnesteinsbedrifter her. Men nå har disse stanset, produksjonen har heller blitt overført til Asia. I stedet har bygda fått et større flyktningmottak. Dette har skapt store spenninger i bygda. Folk som nå stort sett er arbeidsløse, føler at myndighetene har sviktet dem og i stedet gitt alle fordeler til asylsøkerne.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Et sted ute i skogen ligger en stor steinrøys. Her ble det for mange år tilbake funnet et barnelik. Det viser seg å være en jente, ca, 5 år av bosnisk opphav. Hun og moren hadde bodd på flyktningmottaket. Da de skjønte at de ikke ville få innvilget oppholdstillatelse, forsvant de plutselig. Moren var på det tidspunktet gravid med et nytt barn. Spørsmålet man nå stiller seg er: Hvorfor ble den 5-årige datteren drept? Og hvor har moren og barnet oppholdt seg i tiden etterpå? Politikvinnen Malin blir tilkalt av etterforskningsgruppen. Hun er oppvokst i bygda og kjenner forholdene innenfra og kan således bidra med nyttig informasjon.

Et kvinnelik blir så funnet på omtrent samme sted som det tidligere barneliket. Ved kommende er tydeligvis skutt og deretter er ansiktet maltraktert til det ugjenkjennelige. Undersøkelser viser at dette er den savnede bosniske moren. Hva har skjedd?

En viktig person i boka er Jake, en gutt på 15-16 år. Møren har dødd v kreft og den litt eldre søsteren bor ammen med faren som er arbeidsløs og alkoholiker. Jake nærer en sterk fascinasjon for kvinneklær. Han elsker å kle seg ut samtidig som dette er noe han skammer seg over. En dag kler han seg ut i en kjole som har tilhørt moren. Han går ut i skogen der han normalt ikke risikerer å møte noen. Men denne gangen kommer en sterkt forslått eldre kvinne nærmest krypende ut av skogen og mot bilveien. I det samme kommer en bil som stopper og hjelper kvinnen. Gutten Jake som er flau, vil derimot ikke gi seg til kjenne.

Den eldre damen, Hanne, er politibetjent og sammen med mannen sin, Peter, har hun tilhørt etterforskningsteamet. Hanne selv ser ut til å ha mistet hukommelsen. Med seg i skogen har hun hatt en fullskrevet notisbok. Hun mister den, og gutten ser sitt snitt til å plukke den opp. Han leser etter hvert det som står der og får et godt innblikk i hva som hittil har skjedd i etterforskningen. Gutten tør ikke levere boka til politiet for da blir hemmeligheten hans kjent.

Hanne dro ur sammen med mannen sin, Peter. Nå er han forsvunnet. Hanne selv er fortumlet og forslått og lider av en kommende demens. Hun er ute av stand til å gjøre rede for hvor de to var og hva som skjedde der. Store letestyrker blir satt inn, men man finner ikke Peter.

Hanne har blitt tatt hånd om av en kvinne. Hos henne blir hun boende mens hun kommer seg over sjokket fra det hun opplevde da hun og Peter tok seg inn i et hus der en mann bodde med moren sin. I dette huset har den bosniske kvinnen og barnet hennes blitt holdt skjult i flere år. Mannen erklærer at han har sett på dem som ”husdyr”.

Boka tar utgangspunkt i hendelser fra virkeligheten, men den videre utviklingen av disse blir en helt annen. Det er dopingbeskyldninger innenfor langrennsporten som står i sentrum her.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

I bokas verden er en av Norges ledende kvinnelige skiløpere tatt i dopingkontroll. Hege Chin Morell har fått i seg det forbudte stoffet Klosterol. Det dreier seg om ørsmå mengder og Hege vet ikke hva som har skjedd. Hege er opprinnelig fra Kina og er blitt adoptert inn i en velstående norsk familie.

Faren, den mektige forretningsmannen, Jan Morell, tar kontakt med Selma Falk, egentlig en kjendisadvokat som har kommet i en ond knipe. Hun er bitt av spillegalskap og skylder Morell en stor sum penger, langt mer enn hva hun er i stand til å tilbakebetale. Morell er innstilt på å ettergi hele pengesummen dersom Selma finner ut hva som egentlig har skjedd.

I mellomtiden finner Hege selv en ukjent tube i toalettvesken sin. Hvem kan ha lagt den der? Hun gjemmer tuben i en luftekanal på badet hjemme (der hun tidligere gjemte dagbøkene sine). Den filippinske hushjelpen til familien finner tuben da hun gjør rent. Istedenfor å la den bli liggende eller eventuelt vise den til skijenta eller faren, tar hun den med seg og rådspør en journalist som hun kjenner litt. Han værer et stort scoop (selv om han overfor hushjelpen gir uttrykk for noe annet).

Så skjer det en ny tragedie. Håkon (kanskje Norges beste mannlige skiløper) blir funnet død, druknet i en elv ved siden av veien der han hadde gått på rulleski. Denne unge mannen er tilfeldigvis Selmas gudsønn, så av private årsaker blir hun også berørt av denne hendelsen.

Obduksjonen av liket viser at også han hadde noe av det forbudte stoffet i seg. Et overvåkingskamera rett ved åstedet viser at det kom en bil kjørende mot Håkon. Da den har passert, er skiløperen forsvunnet fra bildet. Var det hele egentlig en påkjørsel eller et bildrap?

Det som skal bringe saken mot en løsning, har sitt utsping i et gammelt fotografi som Karen tilfeldigvis ser hjemme hos Morells. Det forestiller tre gutter, tre gode kamerater fra barndommen av Nå har disse mennene sentrale roller i norsk langrennsmiljø. Den ene av dem. En fysioterapeut har følt seg forsmådd. Han ville ta igjen ved å hevne seg på de to andre. Det var han som påførte de to løperne dette forbudte stoffet gjennom bruk av krem.

Hvorfor legge utgangspunktet for boka så tett opp til virkeligheten? Historien om kremen med det forbudte stoffet som av vanvare kommer inn i blodet til en toppidrettsutøver, kjenner alle i Norge så altfor godt. Er det for å spille ytterligere på nysgjerrigheten vår at Anne Holt har valgt en slik inngang? Er ikke dette vel lettkjøpt, eller…..?

Akkurat som i de to første bøkene har mye av handlingen her sitt utgangspunkt i hendinger fra fortiden. Mens bok nr. 2 (Lewismannen) handlet mest om fortiden til en gammel mann fra øya, er det i bok nr. 1 (Svarthuset) og i herværende bok (Lewisvrikkene) at Fins (hovedpersonens) fortid der står i sentrum. I alle tre kriminalbøkene er det naturligvis ett eller flere mord som skal oppklares. Kriminaleksperter fra fastlandet overtar ansvaret for etterforskningen. Likevel skjer det hver gang at disse ikke klarer å komme fram ril noen avgjørende løsning. Det må folk som Fin som kjenner miljøet og folkene til for å oppnå en oppklaring.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Handlingen starter denne gangen da Fin og ungdomsvennen hans, Whistler, er på tur oppe i fjellene. Et sted der det tidligere hadde vært en innsjø, er det nå bare et stort hull i landskapet. Der bede oppdager de et kite fly, klemt mellom steinblokkene. De gjenkjenner det som et fly som har vært savnet i 17 år. Det var flyet til en ungdomskamerat av de to, Roddy. I alle år harman lett etter denne mannen og flyet hans uten å finne det. Sim den tidligere politimann han har vært, vil Fin undersøke nærmere. Han klatrer ned, noe Whistler merkelig nok forsøker å holde ham vekk fra. Inne i flyet finner de levningene etter en mann, helt ugjenkjennelig. Whistlers reaksjon på denne oppdagelsen er høyst forunderlig. Han bare forsvinner uten ett ord, og i tiden som kommer, ser Fin svært lite til ungdomsvennen. Vet han noe om dette som ingen annen gjør?

Whistler er en høyt begavet mann som fra barndommen av hadde et vanskelig liv. Gutten vokste opp med en tungt alkoholisert far. Den eneste støtten var var vennen Fin og også ei jente Whistler var kjæreste med, Mairead. En del ungdommer gikk sammen og startet et band. Her spilte Whistler fløyte, noe han gjorde helt eminent. Mairead som hadde en nydelig stemme, var vokalist. Leder for bandet og låtskriver var Roddy. Fin på sin side var ofte med på turneer som sjauer. Etter hvert ble Roddy og Mairead kjærester, noe som lot til å såre Whistler dypt. Da de andre dro til Edinburgh for å studere, ville ikke Whistler mer. Han dro tilbake til øya og levde videre som en original einstøing. Han beskjeftiget seg bl.a. med å skjære ut i tre enorme og svært kunstneriske sjakkfigurer – etter mønster av urgamle sjakkbrikker. Med tiden giftet Whistler seg og fikk en datter, ”vesle Anna”, men så forlot kona ham og giftet seg med en annen venn fra øya, Store-Kenny, som har slått seg opp og blitt en velstående mann. Nå er kona død, og Anna bor hos stefaren. Hun omtaler sin egen far som en stor idiot, men egentlig er det hos ham hun helst vil bo.

Nå som man tror man har funnet Roddys levninger, kan den endelige begravelsen iverksettes. Mairead og de andre bandmedlemmene kommer. Fin registrerer en tydelig uoverenskomst mellom Mairead og Whistler, men hva dette egentlig går ut på, forstår han foreløpig ikke. Men så får han innsyn i obduksjonsrapporten av den døde personen i flyet, og da oppdager han noe rart. Fin vet at Roddy en gang hadde skadd beinet stygt og fått satt inn en metallplate. Dette er det ikke spor av hos den døde mannen. Mannen i flyet kan altså ikke ha vært Roddy. Kanskje var det dette Whistler allerede visste. Fin oppsøker Whistler og finner ham liggende på gulvet blødende og sterkt forslått. Fin rekker å registrere at venen fortsatt har puls før han selv blir slått ned. Da hjelpen utenfra litt senere kommer, er Whistler død. Blodspor på gulvet viset at han har krabbet mot en av sjakkfigurene sine før han utåndet.

Fin er i dyp sorg etter kameratens død. Det er maktpåliggende for ham å komme til bunns i saken. Han rekker å konfrontere Mairead før hun teiser. Hun ber han komme til seg i Spania. Her finner han en lyslevende Roddy. Denne forteller en dramatisk historie om hvordan han ble lurt inn i en narkotikahandel. Dette foregikk med et småfly som Roddy disponerte. En narkotikabaron fikk etter hvert et sterkt grep om Roddy som ble truet på livet. Hvordan skulle han klare å komme seg løs? Den eneste løsningen ble å gå under jorden, forsvinne sporløst. Planen var å etterlate flyet tomt på et sted der ingen ville komme til å lete etter det. Som vanlig dro han av sted med den narkotikaselgende mannen i passasjersetet. Planen var å stikke av med flyet mens mannen var av sted for å hente varene. Men det gikk ikke som planlagt. I stedet oppsto en slåsskamp mellom de to. Under denne snublet narkotikalangeren inn i den roterende propellen. Hodet ble påført store skader og mannen døde på stedet. Roddy så nå som sin eneste mulighet å ta mannen med i flyet og flytte liket over på førersetet før han senket det som planlagt i sjøen. Selv kom han seg ut. På bredden ble han plukket opp av Whistler som han hadde alliert seg med, men uten å fortelle den andre om hva som egentlig hadde foregått.

Fin vender hjem til øya, fremdeles med det uløste spørsmålet: Hvem drepte Whistler? Politiets bilde fra åstedet gir ham løsningen. Blodspor på gulvet viser at Whistler like før døden inntraff, må ha krøpet rett mot en av sin utskårne sjakkfigurer. Med en finger utstrakt har han villet peke på en av brikkene, nemlig den han selv kalte ”berserken” og som hadde blitt utstyrt med ansiktstrekkene til Store-Kenny, mannen som hadde tatt fra ham kona og datteren hans.

En dramatisk jakt utspiller seg da Fin og Gun setter av sted i plastbåt for å arrestere Store-Kenny, vennens drapsmann. Lille-Anna har uforvarende blitt med i stefarens båt. Jakten ender inne i en grotte. Store Kenny tilstår drapet. Da griper Anna en båtshake og slår den inn i brystet på stefaren. Før boka ender med Store-Kenny alvorlig såret på sykehus og Lille-Anna anbrakt på en ungdomsanstalt, får vi et tilbakeblikk på en hendelse fra bok nr.2. Nå foregår en rettssak der en annen barndomsvenn, presten Donald, står anklaget for å ha tatt loven i sine egne hender da han skjøt mannen som hadde kidnappet hans datter og hans barnebarn. Prosessen ender med at Donald blir frikjent, bare for rett etter selv å falle om som offer for en snikskytters kule.

Denne boka likte jeg svært godt, ikke minst fordi den handlet om så mye mer enn forbrytere og drap. Likevel synes jeg at slutten her var litt vel drøy. Riktignok har forfatteren her streifet innom et tema som går igjen i bøkene, nemlig den sterke religiøsiteten blant øyboerne. Men var dette virkelig en fin måte å avrunde serien på, kan en spørre. Er det nødvendig å ta livet av alle Fins nære venner fra barne- og ungdomstiden?

Å få tak i den fulle sammenhengen i denne boka er litt krevende. De enkelte episodene den består av er absolutt underholdende skrevet, fulle av fart og spenning.Men hvordan de forskjellige tingene som skjer forholder seg til hverandre, er lenge litt uklart. Kanskje er det fordi persongalleriet er ganske stort. Det blir etter hvert mange navn å holde rede på fot leseren.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Handlingen i boka sirkler mellom det som i utgangspunktet er helt forskjellige miljøer. På den ene siden har vi her representanter for samfunnstoppene. Justisministeren er en av bokas hovedpersoner. Hans navn er Jesper Stenberg. Han har en svært ambisiøs og innflytelsesrik svigerfar. Denne pusher på Jesper for å få ham til å tro at selveste statsministeren kommer til å satse på ham som sin kronprins. Men det er en stor hake ved det hele. Jesper har i all hemmelighet hatt et forhold til en kvinne, Sofie, som har begått selvmord. Jesper er nå livredd for at opplysninger rundt dette skal komme hans kone og svigerfar for øre.

På den andre siden er også forbrytermiljøet sterkt representert i boka. Og her viser det seg at den konkrete forbindelsen mellom de to miljøene absolutt er til stede. Som tredje instans har vi politiet, her først og fremst representert gjennom den dyktige politikvinnen Julia Gabrilsson og en siviletterforsker, den unge og litt mystiske Amante (stesønn av en mektig opposisjonspolitiker). Over disse er det politisjefer, bl,a. Valin, som later til å trekke i ulike retninger, mest opptatt av egen karriere.

Boka har ellers utgangspunkt i en hendelse fra en tid tilbake. På Skarpø har et blodig attentat funnet sted. Flere politimenn har mistet livet. Den eneste av dem som kom fra det med livet i behold, var politimannen David serac. Etter dette har han vært innlagt på en psykiatrisk pleieklinikk under påskudd av at han lider av posttraumatisk stress.

I bokas første episode står Julia og Amante og betrakter et partert lik som er blitt tatt opp av sjøen. Amante skaffer til veie flere fantombilder av likets hode. Julia ser straks at det må være David Serac som er myrdet. At denne har fått hjelp til å rømme fra klinikken er noe som selv ikke politisjefene ser ut til æ vite. En mystisk person, Frank, har besørget rømmingen og deretter likvideringen av David Serac. En som kanskje vet noe mer om dette og som var til stede den gangen på Saltø, er irakeren Atif Kassad. Han sitter nå i fengsel, dømt for politidrapene på Saltø. Men under en fangetransport lykkes det Atif å rømme. Han søker tilflukt hos en kvinne, Natalie Aden.

Svigerfaren til Jesper Stenberg har sitt landssted på Skarpø. Etter hvert blir det klart for Julia og Amante at båthuset på eiendommen har vært åsted. Til tross for at de er blitt kommandert vekk fra saken, tar, drar de hver for seg for å overvåke dette båthuset. Bilen som Amante sitter i, blir satt fyr på, og helt forbrent havner han på sykehus.

Valin tar med seg Julia og bildeeksperten Sebastian til et øde sted under påskudd om kontroll av bildefiler. Plutselig griper Valin en el-pistol og skyter sebastian. Deretter forsøker han å overtale Julia for å få henne på sin side. De kan samarbeide og oppnå store fordeler så snart Stenberg blir statsminister, Vaslin og Julia ender opp i et slagsmål. Julia blir slått bevisstløs. Da hun kommer til seg selv, er en ny mann kommet til, Atif. Han sloss nå med Valin. Julia får tak i el-pistolen og setter dem begge ut av spill.

Stenberg skal holde en viktig tale. Dette er hans store dag da hans nye posisjon skal kunngjøres. Han oppsøkes av Julia som vil at han skal fortelle det han vet om David Serracs død. Jesper konfronterer sin svigerfar. Nå griper Jespers kone inn og avslører en mengde hemmeligheter. Ikke bare har hun hele tiden visst om elskerinnen Sofie, men det er faktisk hun selv som dyttet Sofie ut av vinduet. Caroline viser seg nå som den besluttsomme kvinnen som har all mulig tak på sin ektemann. Men Jesper lar seg faktisk ikke kue denne gangen. I talen sin sier han til alles overraskelse fra seg sitt nye embete og grunngit det hele med at hans kone har en alvorlig psykisk sykdom. Handlingen ender med at Carolina faller uy av vinduet i den høye bygningen der partimøtet foregår.

Anders de la Motte er en forfatter som virkelig har grep på å skape store og overraskende vendinger. Hver for seg kan disse overraskelsene virke relativt plausible, men etter hvert blir det så mange at troverdigheten helt forsvinner. Det samme gjelder for miljøene der handlingen utspiller seg. Så mye korrupsjon innenfor politiske miljøer og innenfor politiet som vi hører om her, må langt overgå enhver sannsynlighet.

Dette kan vel ikke beskrives som annet enn en salig blanding av dameroman og kriminalroman. Her er det mye triviell handling rundt familie, kjærlighet og atn. På slutten, etter svært mye stillestående prat, topper intensiteten i handlingen seg og går over i det svært dramatiske. Men siden man alltid omtrent vet hvordan en slik roman ender, kommer heller ikke slutten som noen stor overraskelse.

*ADVARSELTIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……**

Som de andre bøkene til Viveca Steen foregår også denne i den svenske skjærgården, og har sitt faste persongalleri med advokaten Nora og politimannen Tomas og deres familier i bakgrunnen. I forgrunnen står en tilflytterfamilie. Det dreier seg om den steinrike oppkomlingen Carsten Jonsson og hans kona Cilia og deres to små barn. De bor for tiden i London, men har nå kommet til ferieøya der Carsten har fått bygd et usedvanlig stort hus i strandsonen. Carsten er en mann som ikke lar seg stoppe av kommunale lover om byggeløyve En av dem som har reagert sterkt på mannens selvtekt, er naboen Per Anders Agaton som selv er jurist og en typisk kranglefant. Når nå ulike hendelser finner sted (et knust vindu, en død fugl og en trusselbeskjed på trappa), er ikke Carsten sen med å gi naboen Agaton skylden for det inntrufne. For å få øybefolkningen på sin side bestemmer Carsten seg for å arrangere en storslagen fest der et hundretalls mennesker er invitert. Utpå natta etter at festen er slutt, oppstår det en brann på tomta. En gjestehytte som er under oppføring, brenner ned. Og ikke nok med det, en død mann blir funnet i brannruinene. Det viser seg at dette er en av bygningsarbeiderne, en polakk, som egentlig ikke skulle være der, men som i smug hadde forsynt seg grådig av drikkevarer og så lagt seg til å sove i den nyoppførte hytta. Før denne sammenhengen omsider blir kartlagt, er det en allmenn oppfatning at det er denne polakken som sammen med naboen Agaton som står bak ildspåsettelsen. Dette viser seg senere å ikke stemme.
Carsten er nå i ferd med å gjøre store forretninger i Russland. Dette er ment å innbringe mangfoldige millioner. Foreløpig lever han mest på lånte penger som til dels stammer fra svigerforeldrene sine. For Cilias skyld bidrar de, selv om de nærer stor skepsis til svigersønnen. Så viser det seg at de russiske forretningene slett ikke går etter planen. Lånet er i ferd med å forfalle og den forventete inntekten ligger i det blå. Carsten er i ferd med å miste all bakkekontroll. Han har et sammenstøt med sin kone. Hun vil ikke være der lenger, vil heller ta sine to barn med hjem til London. Dette tåler ikke Carsten som nå slår løs på kona si og påfører henne store skader. Også den sju år gamle sønnen sin har han skremt. Oppførselen hans er så illevarslende at barnepiken Maria i all hast forlater familien. Tidligere har Nora møtt Maria. Advokaten som ser hvor skremt den unge jenta er, bestemmer seg for å ta en tur bortom Jonssons hus. Der finner hun en stygt forslått Cilia som ikke er i stand til å ta seg av barna sine. Isteden er hun i ferd med å gli over i koma. Etter flere mislykkede forsøk får Nora omsider kontakt med politivennen Tomas. Han rekvirerer et ambulansehelikopter som skal hente den forslått Cilia.

I mellomtiden er Carsten på tur i båten sin. Han skal hente en russisk medarbeider, Anatoli. Denne har kommet med fly fra Moskva. Carsten rar med russeren til en hytte på en avsidesliggende øy Samtalen mellom de to har sannsynligvis også endt med forferdelse, for noen dager etter blir Anatoli funnet sterkt forslått i den samme hytta. Nå er Carstens tilstand gått over i full psykose. Utstyrt med bensinkanner er han tilbake på øya si. Nå vil han sette fyr på naboen Agatons hus. Denne prøver å stoppe ham, men blir brutalt slengt i bakken og mister livet.

Fra politihelikopteret fåt politifolkene, Tomas og Aron, se den nyoppståtte brannen, men de kommer for sent til å berge huset. Nora som har sett at Carstens båt har lagt til er redd. Hvor blir det av Tomas og Aron? Hun sniker seg ut av huset der barna har falt i søvn. Det er så vidt hun ikke blir oppdaget av Carsten som nå er på vei mot sitt eget hus med en øks i hånden. Dramaets sluttscene utspiller seg på Jonssonfamiliens soverom der Carsten står ved siden av sengen til den bevisstløse Cilia med hevet øks. Aron blir nødt til å skyte Carsten i låret. Han mister så mye blod at også dette blir dramatisk.

Boka ender med oppklaringen og tilståelsen av brannen i gjestehytta. Den har sine røtter i fortiden. Det var hushjelpen til Jonssonfamilien, Linda Øberg, som hadde forårsaket den. Og motivet var skjebnen til hennes avdøde bror. Broren til Linda hadde i sin tid gått i samme klasse som Carsten (som den gang kalte seg Lars eller Lasse). Broren, som het Gustav, ble som liten mobbet av Lasse, så mye at han senere endte som narkoman. Det eneste minne etter broren som linda hadde, var en lighter. Det var den hun brukte for å sette fyr på gjestehytta. Hun hadde ingen anelse om at det befant seg en person der inne.
En ting jeg reagerte på under lesingen av boka, var kjønnsrollemønsteret man møter her. Alle kvinnene er mer eller mindre svake og lett forskremte. Når det røyner på, er det alltid mennene de vender seg til. Det er disse på ordner opp, både på godt og vondt.

Jeg er litt skuffet over denne. Er jo så glad i denne forfatteren, men betraktningene og anekdotene som har gjort hennes andre bøker så vakre, tok her for mye overhånd og gjorde hele boken litt tam. Boken er stillferdig og gir rom for ettertanke, men har for lite driv til at jeg brenner etter å bla om til neste side.

En ganske så utrolig historie som etter hvert blir svært så dramatisk. Noen få menn er i ferd med å overrumple hele det velorganiserte svenske politikorpset.
Handlingen starter rolig med en inngående presentasjon av de fire mennene som kommer til å spille hovedrollen i mange millionranet av en sentral for opptelling av penger i Stockholm.

*ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Aller først møter vi en eldre mann som har klekket ut ideen rundt ranet. Han deltar ikke i gjennomføringen, men blir den som i siste instans stikker av med hele ransutbyttet. Måren historien er fortalt på, gjør at vi lesere ikke kan la være å heie litt på tyvene som egentlig er fremstilt som ganske ålreite. Aller mest sympati får vi kanskje for ham som kalles Sami. Han har nettopp investert stort med tanke på penger i et rekefiskeforetak. Men så viser det seg at han er blitt lurt. Mannen han har betalt pengene til, har forduftet og lar seg ikke oppdrive. Nå står Sami der med stor gjeld til familie og venner samtidig som han har ansvaret for kone og to små barn. Hva skal han nå gjøre?
Mikel Malou er den som sitter med mest informasjon om rutiner for de som arbeider på pengesentralen. Han har skaffet seg en kjæreste, Aleksandra, som er ansatt her. Hun forteller gledelig om alle forholdene på arbeidsplassen. Ved å henvende seg til offentlige kontorer er det heller ikke vanskelig å få tak i plantegninger av den aktuelle bygningen. Rommet der pengetellingen foregår, ligger i øverste etasje. Ranerne planlegger å bore et hull i taket. For å komme raskt vekk trenger de et helikopter. Hovedadministratoren blant ranerne er Solan Petrovitsj (også kalt Langemann). Gjennom vaktmesteren på en helikopterflyplass får han tilgang til et. Litt vanskeligere blir det å få tak i en flyger, men til slutt lykkes dette også. Den aktuelle flygeren har deltatt i krigen i Midtøsten.Et problem for ham er at han lider av sterke traumer slom dukker opp i en presset situasjon. (Dette er naturligvis med på å øke spenningen i boka.)
Det blir enormt viktig å hindre politiet å dukke opp før ranerne har kommet seg unna. Pengesentralen ligger svært nær en politistasjon. Her trengs det nye tiltak som å hindre at politihelikopterne kommer seg tidsnok i luften. Dessuten trengs det kjettinger for å sperre veiene i strøket for all trafikk. Til dette trengs det også nye medsammensvorne. Gjennom boka følger vi de enkelte under planleggingen av kuppet. Da alt er i gang og alarmen går på sentralen, blir også oppmerksomheten rettet mot ansvarshavende.
Tross en del komplikasjoner underveis går pengeranet som planlagt for ranerne, og bare noen minutter senere enn beregnet kan de fly av gårde med flere postsekker fullstappet med penger – flere millioner til sammen. Pengesekkene skal etter planen files ned i en båt som i følge avtalen ligger klar. Her skal Petrovitsj være om bord for å kontrollere at alt går som det skal. Derfor blir overraskelsen stor for Mikel Malou da han etter å ha blitt satt av fra helikopteret, oppdager at Petrovitsj stiger ut av en bil. En melding som viser seg å være falsk, har omkalfatret på planene. Men hvem var om bord på båten? Og hvor har det blitt av pengene? Svaret kommer som en stor overraskelse på slutten av boka. Jenta Aleksandra som var Milous kjæreste, var en helt annen enn den hun ga seg ut for å være. Det er hun som kjører båten og det til en øde plass der en gammel mann bor helt alene. Her langt, langt inne i skogen, blir pengene gravd ned. Det var denne mannen som hadde planlagt det hele og opprettet kontakten mellom Aleksandra og Milou.
Underveis opplever leserne også arbeidet sett fra politiets side. Under flukten kommer de på skuddhold av ranerne, men de unnlater å skyte for ikke å risikere et blodbad Petrovitsj er i sentrum for mistanken deres. De søker etter medsammensvorne av ham blant Stockholms kjente kriminelle og snart sitter de med navnene til de rette folkene på blokka.
Boka er absolutt underholdende. Mye plass brukes til en inngående presentasjon av den enkelte raner. Også all planleggingen av det som skal skje, er noe vi lesere følger på nært hold. Da ranet endelig er i gang. Er spenningen på topp, ikke minst fordi uforutsette hindringer oppstår etter hvert.

En original oppbygd historie! Den antatte hovedpersonen her, ungjenta Kaja, kommer bare et par ganger til orde. Likevel er det hennes skjebne som står i forgrunnen. Tidlig får leseren vite at Kaja bare har et par dager til å leve. Hvordan det går til, fortelles gjennom en håndfull andre mennesker som samtidig har sine egne problemer å takle.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Kaja selv skildres som en trutt og opposisjonell tenåring. Hun kommer fra Vangsnes, en liten bygd i Sogn og har nettopp flyttet hjemmefra for å gå på videregående skole på Voss. Handlingen starter en dag da Kaja er hjemme i Sogn og har en heftig krangel med moren sin, Liv Karin. Det blir siste gangen mor og datter ser hverandre. Liv Karin er lærer og er svært godt likt av elevene sine.
Noen gager senere får Liv Karin høre at Kaja ikke har vært på skolen de siste dagene. Moren får nærmest panikk og får mannen sin, Magnar, til å kjøre il Voss. Underveis kommer det fram at Kajas forsvinning er falsk alarm denne gangen. Likevel er det tydelig at noe plager Kaja. Hva hennes aktuelle problem er, får vi vite gjennom den unge legen Jonas. Han har nettopp kommet tul bygda. En av de første pasientene hans er nettopp Kaja som forteller at hun er blitt gravid og at hun ikke vil beholde barnet. Jonas forklarer hennes fremgangsmåte ved abort. Etter å ha forsikret seg om legens taushetsplikt er Kaja klar til å gå. Men i det hun skal forlate legekontoret, får hun en telefon. Jonas oppfatter at dette er fra en ukjent person som vil møte henne. Jonas tolker dette som noe bekymringsfullt, ikke minst fordi han leier hybel hos Liv Karin og familien og var vitne til morens uro da da hun fryktet at datteren var forsvunnet.

Den som har ringt Kaja, er Lykke, en ung, ulykkelig jente som har vansker med å finne seg til rette i livet. På skolen er hun et typisk mobbeoffer. Hun bor sammen med moren sin som hun ikke er helt på bølgelengde med Hvem som er faren hennes, vet hun ikke før hun finner navnet hans på noen bortgjemte papirer. Faren heter Magnar og er bussjåfør. Lykke sporer ham opp og går på bussen hans. Hun synes ikke mannen virker særlig vennlig innstilt. Lykke undersøker nærmere og finner fram til Kaja som altså er stesøsteren hennes. Hun vil bli kjent med Kaja derfor sender hun den kryptiske meldingen der hun avtaler et møte.

En annen viktig person i boka er fangen Ivan. Vi møter ham første gang mens han sitter i en bil. Det er en fangetransport. Med i bilen er bl.a. studenten Ingeborg. Hun arbeider med en masteroppgave om innsattes tilværelse innenfor murene. Ved et fergeleie må denne bilen plutselig bråbremse. Ivan stanger hodet i frontruta og mister bevisstheten Ingeborg som har kurs i førsthjelp, setter i gang med livredning. Forbi kommer også legen Jonas. Dette er første gangen Ingeborg og Jonas møtes. Senere ser de hverandre oftere og oftere. Etter ulykken havner Ivan på sykehus.

Noen dager senere skal fangen transporteres videre til fengselet. Også denne gangen skjer det noe. Bilen punkterer, og i et ubevoktet øyeblikk ser Ivan sitt snitt til å snike seg ut og over i en tom buss som står parkert der. Han setter seg ved rattet og kjører av gårde. Snart viser det seg at bussen likevel ikke er helt tom. En toårs gutt sitter fastspent i et barnesete. Gutten gråter mer og mer hissig. Dette distraherer Ivan som slett ikke er noen øvet sjåfør. Dessuten er veien smal og svært svingete. I en ekstra brå sving står en ung jente midt i veien, Det er Kaja på vei til det hemmelige møtet med Lykke. Ivan mister nå helt kontrollen med bussen. Tilfeldigvis er også denne gangen Jonas og Ingebjørg de første som kommer til ulykkesstedet. De konstaterer at både jenta (Kaja) og Ivan har mistet livet. Men de gir seg tydeligvis ikke med dette. Det blir viktig for dem å få rullet opp alt som tidligere har skjedd. Og boka ender der de har funnet fram til Lykke.

Det som fenger mest ved denne boka, er nok de forskjellige menneskeskjebnene. Her møter vi mange rakryggede, gode mennesker som Jonas, Ingeborg og Liv Karin. Også de kan feile, men de tar det fulle ansvaret for det.

En skremmende framtidsvisjon! Handlingen er lagt noen tiår framover i tida. Skueplassen er Europa – en verdensdel som er blitt totalt ødelagt av bomber og store eksplosjoner. Alt av bygninger og infrastruktur er blitt ødelagt. Det har vært borgerkrig mellom ulike innvandrergrupper og ytterliggående nasjonalister. Dødelige pester har herjet og tatt livet av de fleste menneskene.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Nå har Mino, miljøterroristen fra Amazonas, kommet til Europa. Med seg har han massevis av frø fra Himmelblomsttreet – en plante som brer seg med lynets fart, men som gjennom røttene sine forgifter jorda. Vann hentet opp fra bakken er nå dødelig. Skal man overleve, er det bare regnvann som gjelder.

En av de sentrale personene i boka er nordmannen Karl Iver Lyngvin. Etter å ha tilbrakt mange år som fjelloppsynsmann i Femundsmarka ble han engasjert til et prosjekt i Kongo. Her møtte han kvinnen Zoe Wildt. Hun har nylig født en datter, men før denne kom til verden, hadde faren Karl Iver reist til England, utkommandert av sjefen sin som hadde utstyrt ham med en ampulle full av dødelig gift. Meningen er at han skal knuse den på Heathrow flyplass der giften kommer til å ta livet en stor folkemengde. Dette er ment å være et ledd i begrensningen av folkeveksten. Men da Karl Iver skal iverksette oppdraget på flyplassen, sitter han rett overfor en mann som ser på ham med dype uutgrunnelige øyne. Dette virker så sterkt på Karl Iver at han lar være å utføre oppdraget sitt.

Mannen med det sterke blikket er Mino. Litt senere treffer Karl Iver denne mannen på nytt. Nå ber Mino nordmannen begi seg til Eurotunnelen. På dette tidspunktet bor Karl Iver i en velutstyrt underjordisk grotte. Den disponeres av den femtiårige kvinnen Lilith, en sammensatt kvinne som lever og ånder for bøkene sine, men som uttrykker seg gjennom rå, vulgær språkbruk. Lilith har to voksne sønner, Leon og Livius. De er forskningsmunker, og sammen med andre vitenskapsmenn har de holdt til på et kloster i Nord-Italia.

Mens Karl Iver og Litith sitter inne i hobitthulen, tar veggen til å sprake og knake. Det er den omseggripende nye skogen som forsøker å trenge gjennom murveggene. De to blir enige om å forlate den nå så ramponerte hulen, og med en håndtralle fylt med proviant begir de seg på vei mot Eurotunnelen. Her er nå Mino og hans gamle venn Jens Oder Flirum, også han nordmann. Denne siste har nettopp fått amputert sin ene koldbrannbefengte arm, en operasjon som Mino har måttet utføre med øks. Jens Oder er blitt skutt i armen av Niels som er sjefen for den nazistiske gruppen som har hatt sitt hovedkvarter i tunnelen. Den unge mannen Niels viser seg å være Jens Oders ukjente sønn.

Etter en svært strabasiøs ferd gjennom den tette, viltvoksende skogen har Karl Iver og Lilith endelig nådd fram til Eurotunnelen. De eneste de møter her, er Mino og Jens Oder. Den sistnevnte er såret ikke bare i armen, men dypt ned i sjelen da det gikk opp for ham hvilken retning sønnen har valgt. Også andre har sjelelig bagasje å dra på. Lilith tenker til stadighet på sine to sønner. Hun vet ikke at de sammen med en liten gruppe har forlatt visdomsklosteret og er nå på vandring mot Gardasjøen. Lilith føler at sønnene taler til henne når hun sover. Også Karl Iver drømmer til stadighet om sin kjære. Han er også skamfull fordi han ikke fortalte Zoo om oppdraget sitt. Zoo skulle sammen med en liten gruppe fra Kongo-stasjonen dra med et lite fly til Europa. Underveis havarerer flyet. Nå prøver Zoo med den lille datteren i bæresele å ta seg fram over Atlasfjellene. Underveis oppstår det et kjærlighetsforhold mellom Zoo og en av mennene i gruppen. At hun noensinne kommer til å møte Karl Iver igjen forekommer henne helt utenkelig under de rådende forholdene.

Boka ender med at en del av personene ankommer – fra hver sin kant – en øy utenfor den franske middelhavskysten. Dette området har sluppet unna de store naturødeleggelsene. Er det her mulig å gjenskape et nytt bærekraftig samfunn?

Jeg likte godt bøkene som Arne Dahl skrev om A-gruppen. Her møtte man politifolk av det effektive slaget som raskt ga seg i kast med vanskelige mysterier og som løste dem uten nevneverdige dikkedarer. I de nye bøkene av forfatteren der Sam Berger og Molly Blom er hovedpersonene, går han et skritt videre. Etter min smak er nå kriminalsakene blitt for intrikate og utspekulerte. Dessuten er det beskrivelse av mye spekulativ vold her, så mye at det etter min oppfatning må overgå enhver sammenlikning med virkeligheten.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Denne gangen foregår handlingen i Nord-Sveriges ødemark eller i ”utilgjengeligheten” som det kalles i boka. I starten hører vi om en mann som er innlagt på psykiatrisk klinikk. Her er han under falskt navn. Mannen kaller seg Sam Berger. Ved flere anledninger forsøker denne mannen å rømme.
Den virkelige Sam Berger våkner opp i en liten hytte ute i ødemarken. Han har vært skadet og uten hukommelse etter forrige sak. Det er Molly som nå har passet på ham. Hun selv holder til i nabohytta. Sam og Molly må nå holde seg skjult, Säpo leter etter dem. I forrige sak avslørte de konspirasjoner høyt oppe på statsnivå
I løpet av denne boka blir Sam usikker på om han kan stole på Molly. Sams nærmeste fortrolige er denne gangen Desiré (Dee). Hun har gitt Sam i oppdrag å finne en morder som dreper kvinner med små barn. Hvorfor akkurat disse ofrene? Henger det sammen med opplevelser i drapsmannens egen barndom? På ropeballene til de drepte har morderen tegnet inn et firkløver. Hva betyr det?
Sentralt i boka er det snødekte øde landskapet der mesteparten av handlingen utspiller seg. Dette landskapet fungerer som et truende bakteppe sammen med mørke. Kalde kjellere.
Boka er rost opp i skyene av anmeldere flest. Også jeg ser at den episodevis har høy kvalitet. Men innholdet er likevel noe man fort glemmer. Det henger trolig sammen med at alt er for usannsynlig.

Til forskjell fra veldig mange andre klarte jeg ikke å bli helt bergtatt av denne boka. Er det fordi historien virker så fremmed for meg, situasjoner så langt fra selvopplevd?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger…
…
Hovedpersonen må sies å være den godt modne kvinnen Delia. Hun bor i Roma, men kommer opprinnelig fra Napoli. Her bor fremdeles moren hennes. Av og til kommer moren på besøk til datteren i Roma. Da setter hun alltid i gang med å stelle i huset, noe som Delia ikke kan la være å irritere seg over.
Men så en gang kommer ikke moren som varslet. Kort tid etter blir moren funnet druknet. Det merkelige er at hun var nærmest naken – kun iført en BH av ytterste luksustype. Dette er desto mer påfallende fordi moren kledde seg alltid i enkle, billige klær, noe hun gjorde med overlegg så lenge hun var gift med Delias far. Faren var ekstremt påpasselig overfor kona si. Hun skulle ikke på noen måte vekke begjær hos andre menn. Derfor holdt han henne i et jerngrep, tolererte ikke at hun viste tegn på latter og glede. Denne faren som ikke bare var sjalu, men også brutal, kastet til slutt både kona og døtrene ut av huset.
Etter morens begravelse i Napoli (der faren ikke en gang møtte opp) forsøker Delia å grave i fortiden og sette sammen puslespillbrikker som kan kaste lys over hvem moren egentlig var. Hun oppdager da at moren i det siste har vært sammen med en ærverdig herre på hennes egen alder., Caserta, som hun kjenner fra lang tid tilbake. Det er han som har kjøpt de dyre klærne til moren.
Boka er satt sammen på en litt surrealistisk måte. Fortid og fantasi blander seg sammen hos Delia. Av og til er det vanskelig å fatte hva forfatteren egentlig har ment å si.