Bokelskere.no

Kan du vise til forskningsresultater som motbeviser for eksempel eksistensen av enhjørningen? Det er umulig for vitenskapen å bevise eller motbevise produkter av menneskets fantasi. Gud er et slikt «produkt», sant og nyttig for noen, usant og unyttig for andre. Vitenskapen beskjeftiger seg ikke med slikt.

Ifølge min barnelærdom dreier det seg om nettopp tro. Ernst Orvil gir svaret; Gud eksisterer for dem som tror på ham, og eksisterer ikke for dem som ikke tror på ham (se diktet fra Ava). Det er hele poenget, så enkelt er det - med mindre du ikke aksepterer at andre tror noe annet enn deg.

Bør ikke du og Randi få et prisavslag!

Da dropper jeg kjempen (til fullpris!). Jeg er igjen enig med deg, "Resten av dagen" var i særklasse. Gleder meg til "krepsene".

Ja, enig med deg, Hilda. Og filmen - den hadde jeg tenkt se på din anbefaling. Men vips så var biblioteket stengt, her vi bor midt i "smitte-pølen" :-(

Har du lest En kjempe begravd? I så fall, hva synes du? Vurderer å bestille den sammen med Der krepsene synger, som jeg har fått anbefalt som både lett og god. Og det trengs jammen!

Jeg leste Gå aldri fra meg uten å vite noe om den på forhånd. Det gjorde opplevelsen kanskje enda sterkere. Disse små dryppene som hinter om at noe ikke er som det skal være; «donasjoner», «omsorgspersoner» (som åpenbart ikke er vanlig helsepersonell), «formyndere» (ikke lærere), «den mulige», mv. Den langsomme og gradvis avdekkingen av hva disse tilsynelatende normale ungdommene er utsatt for. Kontrasten mellom det vi lenge tror er et vanlig dagligliv på en kostskole på den fredelige britiske landsbygda, og dette grøssende vi tidlig skjønner er under oppseiling. Hadde jeg på forhånd visst at boken var klassifisert som en dystopi, hadde jeg gått glipp av noe av denne spenningen, og sannsynligvis ikke lest den (en sjanger som ikke tiltaler meg).

Tusen takk for din fine omtale, Randi. Enig med deg - nydelig, presis og øm skildring av et tett mellommenneskelig samspill. Og en advarsel. Terningkast 6.

Jeg har allerede funnet ut at boka er til salgs hos Ark, men å måtte spandere nesten 400 kroner på den synes jeg er vel mye. Isteden har jeg bestemt meg for å bruke denne måneden til å lese tre av de andre foreslåtte bøkene: Årene, Vanære og Gå aldri fra meg. Etter omtalen synes jeg disse virker vel så interessante som Allesjele, dessuten får jeg tak i dem alle på nærmeste bibliotek.

Boken er ikke umulig å få tak i, og du har ingenting å beklage :-)
Ark nettbokhandel og flere Ark-butikker har den (de kan bestille om de ikke har den inne).
Dessuten er den å skaffe på biblioteket. Om ikke ditt bibliotek har den, er det bare å sende en epost og be dem bestille fra et annet bibliotek. Det gjør jeg stadig vekk, og det fungerer utmerket.

Gratulerer med seieren!

En kjempegod idé å sjekke på forhånd. Jeg håpet at det ble boka "Vanære" som vant denne gang. For den fantes jo "overalt". på bibliotek, som paperback og som lydbok. Men slik gikk det altså ikke.....
Av mangel på tilgang på bok kommer jeg til å "stå over" denne gangen.

Merkelig. Når jeg søker, får jeg opp at Ark nettbokhandel har den i salg.
Ellers har jeg faktisk bestilt den gjennom mitt bibliotek. Jeg bare sender dem en epost, så bestiller de bøker de ikke selv har, til meg fra et annet bibliotek.
Jeg synes boken høres interessant, selv om jeg ser at anmeldelsene er nokså varierte.

Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest...og det sier litt. Takk for at vi har leger som dr. Mukwege, i Kongo, som prøver å «reparere» barn og voksne, som er utsatt for voldtekt. Og for Christina Lamb, som har vært med å dokumentere dette.

Som alltid gir denne forfatteren meg en rik leseopplevelse. Språket er så levende, så rikt og så poetisk. I begynnelsen var jeg litt forvirret da det hoppes litt mellom tid og personer, men dette ble bedre og istedet for å henge meg opp i handling og personer så nøt jeg språk og fortellerkunst som som vanlig var på høyt nivå.

Takket være ditt forslag i lesesirkelen, Hilda er jeg også i gang med Gå aldri fra meg av Ishiguro. Jeg har ikke lest mange sider, men noen bøker griper nesten umiddelbart fatt i deg og holder deg fast. Dette er en slik bok! Jeg ønsket meg den i bursdagsgave og håpet den skulle gå seirende ut av avstemningen. Bare ett av ønskene ser ut til å gå i oppfyllelse. Synd.

Vi har tidligere lest Resten av dagen av samme forfatter i lesesirkelen. En meget god bok! Dette er en forfatter jeg vil lese mer av.

Topp underholdning fra begynnelse til slutt! Vanskelig å legge fra seg. Denne likte jeg godt.

Dette var jo litt morsomt (egentlig det motsatte) – at Fosnes Hansens gjennomføringsevne ikke er helt å stole på. Det underbygger min beslutning om å ikke gi denne forfatteren flere sjanser. Jeg har kun lest «Salme ved reisens slutt» og husker at jeg likte den. Men nå har jeg altså opplevd, igjen, at nye, høyt kritikerroste bøker ofte ikke holder hva de lover.

Takk for tilbakemeldingene, Marit og Bjørg.

God ide, dårlig gjennomført

Det begynte så lovende – og endte i et langtrukkent gjesp. Fosnes Hansen har skrevet et slags eventyr; mye spøk og moro mot et brutalt bakteppe. Mennesker og dyr snakker sammen, alt er besjelet, fra aviser til lenestoler, selv vorten på vaktkommandantens nese legger seg borti sin verts anliggender. Og et attentat eller opprør er under oppseiling. Mennesker er ikke de de gir seg ut for å være, og bestialske mord skjer. En god opptakt til en ellevill historie.

Baksideteksten presenterer boken som en thriller og en komedie. De omkring hundre og femti første sidene (av 454) moret meg og pirret min nysgjerrighet. Jeg humret over tøyseord og snedige formuleringer, bruken av vår tids slang i en åpenbart fjern fortid, en ram samfunnskritikk, og jeg lot meg sjarmere av katten. Men det holder ikke å bare holde på i samme dur side etter side! Boken mangler et driv, en spenning eller entusiasme som gir deg lyst til å lese videre. De stakkars menneskene vekket så godt som ingen følelser i meg (kanskje med unntak av den yngste gullmakeren). Det aparte samfunnet skapte minimalt med bilder eller fantasier. Selv om det skjer både det ene og det andre, kjentes det som forfatteren bare tråkket rundt i den samme grøten (om jeg kan si det sånn). En lek med ord kan være morsom og givende, her ble den etter hvert mest kjedelig og uttværende. Så mange gode anmeldelser, og en bok jeg til slutt kjempet meg gjennom bare for å fullføre.

Et lite irritasjonsmoment; Fosnes Hansen avslutter alle kapitlene med Men, og lar første setning i neste kapittel ta tak i dette men’et. Det fungerer fint der men’et er et reelt men (dvs. at det som kommer, står i motsetning til det foregående). Men i de fleste tilfellene er Hansens men bare en effekt, overflødig og irriterende.

Terningkast tre eller fire, jeg greier ikke å bestemme meg.
PS: Så tok jeg en beslutning likevel, muligens vel streng.

Ikke vet jeg. Men det ene står ikke i motsetning til det andre (ønsket om å forbedre verden – og å forbedre seg selv).

Fikk meg en god latter av «definisjonen» av subjektivitet. Er notert.
Piet Hein er uovertruffen!

Hei Karl Eirik og tusen takk for din hyggelige tilbakemelding.

Falkbergets språk kan være krevende, det er ikke til å stikke under en stol. Dialekten i Rørostraktene er spesiell, og bøkene inneholder en del uttrykk fra gruvedriften. Med litt tålmodighet i starten vil jeg tro du kommer relativt raskt inn i det. Selv om du ikke forstår hvert eneste ord, vil du forstå meningen ut fra sammenhengen.
Eiliv Grue i Falkberget-ringen har skrevet ordforklaringer til hele tetralogien «Nattens brød»; «An-Magritt» er første bind. Ordforklaringene finner du her.

Jeg håper du holder motivasjonen oppe og ønsker deg lykke til!
Hører gjerne hvordan det går.

Ja, så var det kølfogden Hedstrøm. Han er et mysterium, som hver leser må få finne ut av selv 😊 Det er til og med skrevet en egen bok om Hedstrøm.
Hilsen Lillevi

Tusen takk, Ellen! Jeg også har vært inne på å ta fatt på Falkberget igjen. Enig med deg, dette er bøker som kan leses mange ganger, og med stadig nytt utbytte.