For et kupp!
Veldig hyggelig at du ble så begeistret. Hører gjerne hva du synes, og legg gjerne ut flere dikt.
Jeg var så sikker på at jeg hadde Åse-Marie Nesse i hyllene, men finner henne ikke. Skal lete litt mer, så får jeg kanskje gå på antikvariatjakt, jeg også.
Jeg har nå fått tak i Dikt i samling av Åse-Marie Nesse på Nynorsk Antikvariat AS / Antikvariat.net.
Boken inneholder Åse-Marie Nesse's 10 diktsamlinger (1970-1997). NOK 150 + frakt.
Kan nesten ikke vente til å dukke ned i henne diktverden. :)
Takk for at du gjorde meg oppmerksom på Åse-Marie Nesse. Jeg likte hennes dikt som jeg fant på nettet og vil se nærmere på hennes diktsamling. Fikk jo en oversikt da jeg var innom Wikipedia.
Tusen takk for at du fant frem til hele diktet, Kirsten. Jeg kjente faktisk bare det nest siste verset (brukte det i talen til min sønn og svigerdatters bryllup). Et flott dikt i sin helhet.
En stund siden igjen jeg har lest svensk krim, noe vår nabo er veldig god på.
Ny serie fra Sverige
Rovhjerte er debutkrim av Ulrika Rolfsdotter og er en begynnelse på en serie. Rovhjerte gjør det gjodt som førstebok, spesielt hvis man liker krim som tar seg god tid til å beskrive karakterer og omgivelser. Jeg likte den fordi den inneholdt småsted, kulde, isolasjon .og hemmeligheter.
Man blir kjent med Annie Ljung som har forlatt Lockne på grunn av for mye smerte og hemmeligheter. Hun er også lei av bygdesnakk. Derfor bosatte hun seg i Stockholm hvor hun jobber som sosionom. Noe hendte på tedet hun forlot, og hun er redd folk snakker om det og ser ned på henne etter alle årene.
Får man vite mer om Annies hemmeligheter?
Noe har skjedd som tvinger henne tilbake til Lockne. Moren hennes har rømt fra sykehjemmet og ut i kulda. Noe som kunne ha tatt livet av henne. Annie drar for å besøke henen for å se om hun har det bra, og at hun får den omsorgen hun trenger. Heldigvis har hun slektninger i nærområdet som hun har kontakt med. Hun har tenkt å bli værende i bare noen dager, men noen trenger hennes hjelp da hennes tremenning, Saga som er 17, forsvinner. Hun har aldri rømt hjemmefra før og foreldrene er sikre på at det har skjedd henne noe. Flere ting skjer som gjør til at Annie starter sin egen etterforskning. Samtidig får hun "gleden" av å møte noen av fortidens spøkelser. Får man vite som leser hva som skjedde med henne for mange år siden?
Denne gang var det ikke selve krimsaken som var spennende, men karakterene og hvorfor Annie er så hemmelighetsfull. Hvorfor hun tar avstand til folk som ble igjen i Lockne, og hvordan hun fikk arret som ofte dukker opp i teksten.
Krim som tar seg god tid
Rovhjerte inneholder ikke mye action eller tempo. Den er mer karakterdrevet og man blir godt kjent med stedet som består av forskjellige personligheter. Man blir nysgjerrig på Annies fortid og hvorfor hun er en smule forhåndsdømmende. Men likte at forfatteren tok seg god tid med handlingen og beskrev hverdagen til karakterene på en troverdig måte. Man kommer da nærmere på det som skjer.
Hadde likt boka bedre hvis avslutningen var noe annerledes. Den ble for åpenbar og klarte heller ikke å ta avslutningen helt seriøst. Det passet ikke inn i alvoret som handlingen ellers bar preg av. Men likevel vil jeg gjerne få med meg neste bok i serien da jeg fikk sansen for Rolfsdotters fortellerstemme.
Fra min blogg. I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Den myteomspunne Peer Gynt. Lystløgner på linje med Münchausen. Det hele er kaotisk og galimatias. Skjønner at de fleste nok ikke har lest Ibsens dikt, men heller sett det spilt på scenen. Det er nok det det gjør seg best også?
Mange gode sitater.
Greit å følge handlingen om Geryon, men jeg kjenner at det er mye som går meg hus forbi. En bok jeg gjerne vil eie og lese på nytt, så jeg plukker den gjerne opp fra et mammutsalg en gang :)
Legg ikkje ditt liv i mi hand
om min kjærleik er svar
min kjærleik er også eit rop
i motvind
legg ein blom i mi hand
ein tusenfryd i dag
ein tistel i morgon
og den lækjande urt
som veks av tårer
legg ein fugl i mi hand
ein pjusket liten fugl
så stryk eg han vakker
og lærer han å flyge:
Kom tilbake når du vil
legg di hand i mi hand
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman
men tyng meg ikkje ned
med din kjærleik
legg ikkje ditt liv i mi hand
lev sjølv –
Forfatter: Åse-Marie Nesse, Nomadesongar, utgitt 1978
(Inspirert av Lillevi, for dette var en ukjent person for meg, så jeg tok en dukk på nettet)
Jeg ønsker dere hjertelig til lykke med giftermålet med et dikt av Åse-Marie Nesse:
Legg di hand i mi hand
Så er vi sterke saman
Så er vi svake saman
Så er vi saman.
Jeg leser den nydelige De blanke ordene, Sitater fra Sigrid Undsets verden, redaktører Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen, anbefalt av en bokelsker.
Phil er 40, broren George to år yngre. I 25 år har de drevet ranchen sammen, sovet i det samme rommet. Foreldrene flyttet til Salt Lake City, da brødrene tok over driften.
For Phil er alt som det skal være og alltid har vært. Han liker ikke forandringer. George derimot er mer framsynt, selv om han langt fra overgår Phil i intelligens og kunnskap. George var aldri noe skolelys, men han er stødig og lojal. Snill. Stille. Phil er nesten for geni å regne. Både skolearbeid og jobben på ranchen går som en lek for Phil Burbank. Hendene hans er hans viktigste redskap, og han bruker kun hansker når vinteren er på sitt kaldeste.
Han er også uhøflig, eller ærlig som han selv ville sagt. Renslighet er ikke noe han verdsetter veldig høyt. Der George bader ukentlig, går det i hvert fall 1 måned før Phil vasker seg. Det skjer utendørs.
Da George plutselig gifter seg med Rose, og drar med seg den halvvoksne sønnen, Peter, til ranchen, bryter helvete løs. Phils liv er ødelagt for alltid. Dette kan han ikke tilgi!
Et mørkt melodrama med såre undertoner. Nydelig språk, og interessante karakterer.
Hadde det ikke vært for filmen, hadde jeg aldri hørt om hverken boken, eller forfatteren. Og filmen er også vel verdt å få med seg. Regissør, Jane Campion, har gjort en utmerket jobb, som ga henne Oscar, og rollebesetningen er også fremragende.
Åndenød var en ukjent bok for min del da den dukket opp, men jeg er svak for fjellthrillere, og det passer å lese nå som det er sommer, og kjenne litt ekstra på kontrasten. Den dukket opp på et fint tidspunkt.
Amy McCulloch besteg Manaslu i 2019, og hun bruker et fjell hun kjenner godt til i handlingen. Boka er stemplet som en krim, men jeg synes den heller mer mot psykologisk thriller. Det er også lov å være uenig.
Mer enn bare høyde som truer
Boka er om å utfordre seg selv og bevege seg i ukjent terreng. Journalist og blogger Cecily Wong får erfare nettopp det. Hun har fått et oppdrag og det er å intervjue klatrelegenden Charles McVeigh, men det på en betingelse ... Hun må bestige Manaslu sammen med ham og hans utvalgte team. Hun har ikke mye fjellklatring å skryte på seg og hun har satset absolutt alt på dette intervjuet. Hun og kjæresten har gjort det slutt, og hun har brukt alt av penger på utstyr og reisen. Det kan ikke gå galt og hun er nødt til presse seg til det ytterste, men er det bra nok? I tillegg er hun på team med folk hun ikke kjenner.
Hun blir sjokkert da teamet til Charles velger å fortsette ekspedisjonen da en mann fra et annet team blir funnet død. Hun blir stadig mer skeptisk til hele oppleget da andre dør, og hun lurer på hvor trygt resten av ferden blir. Det virker også som hun er den eneste som oppdager en mann som ikke tilhører noen team, men som sover i telt et sted for seg selv og som plytsrer på en uhyggelig måte. Når hun skal vise teltet hans for andre, er det selvfølgelig borte. Er det bare hun som har høydesyke og hallusinerer, eller er det en morder i fjellet sammen med dem?
Spennende elementer
Er det bøker jeg er svak for er det bøker som inneholder kulde og isojalsjon. Synes det er spennende elementer. sammen Det får meg til å tenke på The Shining med Jack Nicholson. Det påvirker folk på forkjellig måte. Det gjør det også med karakterene i Åndenød. Det var interessant å se hvor ulike de var angående erfaring når det gjaldt fjellklatring og grunner til at de var der, og samtidig lese om hvordan Cecily Wong vokser som person i denne utfordringen.
Oppramsingen og hvordan avslutningen ble gjort, var noe komisk. Men avslutninger på thriller er ofte vanskelige, men det ødela ikke resten av boka. Wong skriver med erfaring, innlevelse og stemning. Leser gjerne mer fjellthrillere og bøker av McCulloch.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gursli Berg Forlag, mot en ærlig anmeldelse)
Gratulerer så mye, Readinggirl20!
Denne helgen skal jeg lese Kairos, den nye romanen til Jenny Erpenbeck. Har likt de tre bøkene jeg har lest av henne tidligere, så gleder meg til denne.
På øret har jeg Animal Farm & 1984 av George Orwell. Ferdig med Animal Farm og godt i gang med 1984, som er månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen.
Så får jeg så om det blir tid til en novelle i antologien, The Best Short Stories 2021: The O. Henry Prize Winners, og på italiensk fortsetter jeg med Il nome della Rosa, / Rosens navn av Umberto Eco.
Ønsker alle en fin junihelg, og deg en alle tiders fest!
I hennes øyne fantes det to kategorier mennesker, uansett hvor de kom fra. Det var gode og onde mennesker. Ingen nasjon var bare ond eller bare god. Drittsekker og kjernekarer - man fant dem i alle land.
Det handler om Ukraina. Fra 80-tallet og fram til 2014. Man får innblikk i en oppvekst både før og etter Sovjets fall. Det er et puslespill med brikker på vidvanke, og ikke alt er like lett å forstå seg på. Allikevel er det sterkt å lese om, nå da mange stedsnavn er kjente, også for oss i Vesten; Luhansk, Donetsk, Kharkiv.
For siste del av boka omhandler det som er kjent - de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina våren 2014.
Rå og særpreget. Likte siste delen best.
Enig med deg. Dette er en god bok – som kunne ha vært enda bedre.
Forfatteren har en gripende og interessant historie å fortelle, og har satt seg grundig inn i sitt stoff. Hun formidler mye kunnskap om hverdagsslit og kvinneliv på en liten kystgård for rundt tohundre år siden. Om fødsler og spedbarnsdød, og kjærlighet og menn som ikke kommer tilbake fra sjøen.
Det er bare synd at forlaget ikke har hjulpet henne med å stramme inn manuset. 650 sider er for mye. Ikke bare er det for mange navn og steder å holde rede på (jeg er kjent i traktende), historien blir også for detaljert og dvelende; for mange beskrivelser av været, fuglene, angsten, sorgene (som det er mange av) osv. Selv om det ikke er direkte gjentakelser, satt jeg tidvis med følelsen av at «dette har jeg da lest før» eller «å nei, ikke mer av dette».
Disse innvendingene til tross, jeg anbefaler absolutt boken. Den gir et meget godt bilde av våre formødres liv.
Tusen takk til deg som satte denne i en gratis gi-bort-hylle!
Løytnant Aksel Størmer er i unåde, og under etterforskning. Han har intet ønske om å ta den midlertidige stillingen han blir bydd ved Porsangermoen. I stedet søker han om forflytning til militærleiren i Messingdalen. Aksel var ikke forberedt på å bli leirens siste kommandant. Leiren skal avvikles, og det er Aksels ansvar.
Aksel er en ensom ulv med tung bagasje, og det uventede vennskapet med et vanskjøttet barn er ikke videre ideelt. At alle i bygda kjenner til Aksels disiplinærsak, gjør oppholdet i Messingdalen til litt av en prøvelse; såvel fysisk som mentalt. Bygda skjuler mørke hemmeligheter som muligens ikke tåler dagens lys.
Mytting vet å trollbinde sine lesere! En mørk historie med glimt av lys og håp som fascinerer.
Felleslesing av og diskusjon om "Og bakom synger skogene" i mai 2022. Alle innleggene finner du i denne tråden.
Vi får ulike assosiasjoner når vi leser! Alice og Guthrie gikk under min radar. For øvrig opptrådte Frank og Joe Hardy i settinger der de ikke framsto som de prakteksemplarene de var i fordums guttebøker - tvert imot.