Bokelskere.no

Jeg er helt enig med deg. Har nettopp lest boken og sitter igjen med en større forståelse av det som skjedde i 1814. Rart hvor man tar parti for hovedpersonen når man leser om boken og antipati for de i som er mer i periferien i fortellingen. Anbefale denne boken på det sterkeste pga det som skjedde i 1814. Personlig så leste jeg boken på 2 dager.

I kapittel 15 er Bjartur ute og leter etter ungsauen sin, og på s 97 i min bok (Verdensbibliotekutgaven) kommer han ned til Reykjadalur som ligger 40 minutters kjøretur fra Reykjavik. Han har da vært på farten et par dager.

Jeg har ikke greid å finne ut noe mer. Noen der ute som vet hvor Sumarhúset til Bjartur lå?

Sikker er jeg ikke. Vi sjekker opp i morgen.

Den har jeg lest, og jeg likte språket og plottet til Samuel Bjørk. Hodet trenger av og til å koble av :) Lykke til med resultatet av egen eksamen.

Den likte jeg også :)

Det er virkelig synd at Pinus har slettet profilen sin. Han er en av de her inne som jeg gjerne skulle ha kjent utenfor den digitale verden.

Handlingen foregår i nærheten av Bláfjöll, i dag et populært skisenter ca. 20 km sør-øst for Reykjavik.

Godt sagt.

Stiller meg bak geitebukkeskjegg. Jeg har lest de tre første og kjøpt de tre siste av Kurt Austs historiske krimserie. Godt språk, gode karakterbeskrivelser og du lærer noe på veien. Verdt å prøve, men som geitebukkeskjegg beskriver, alt går langsomt.

Det gjør jeg også, når jeg finner roen til å lese.

I den selvbiografiske "Skaldetid", skriver Laxness at han ble veldig fascinert av landskapet, når han reiste rundt for å hente stoff til boka. Han skriver at enkelte steder er det nærmest som rismarkene i Kina, og myrvannet er lunkent og inneholder til og med aure. Fisken kan spises, fordi den ikke får i seg de giftige stoffene som ellers finnes i vannet, skal vi tro han rett.

Veldig begeistra er jeg.

Jeg har ikke slettet noe som helst.

Du har noen gode poenger.

Takk til deg også. Du minner meg på at vi alle trenger å gå i oss selv av og til, men det er som Søren Kierkegaard så fint har sagt, mye lettere å se til høyre og venstre, enn inn i seg selv.

Jeg forstår at ønskene og meningene dine springer ut av godhet, det er prisverdig, Cindy.

Forstår jeg deg rett, når du mener at det skal være tillatt å si nærmest hva som helst i et offentlig forum, fordi vedkommende har det vondt, og de som det går utover, skal ikke ta det personlig, fordi det er synd på vedkommende?

Vi er ikke psykologer, men bokelskere her inne, og sympati og medfølelse springer ut fra en viss grad av innsikt og ydmykhet, den har jeg ikke sett så mye til i dette tilfelle.

Jeg satte det på spissen, for å få frem et budskap, og en diskusjon.

Jeg har aldri trykket på den, men jeg tror det blir sendt en melding til administrasjon, og så går eventuelt han inn og sletter.

Hvis alle hadde fulgt det rådet å ignorere, så hadde det sikkert fungert, men erfaringen tilsier at noen alltid biter på agnene som kastes ut. Det kan av og til være en stor utfordring å la være.

At folk blir avskrekket og kanskje trekker seg ut, forstår jeg, men hvis det kan komme noe positivt ut av dette, så er det bra, eventuelt at vi får noen kjøreregler.

At alt er sporbart, greide jeg å glemme i farten, det er et stort poeng. Samtidig trenger vi noen konsekvenser/kjøreregler.

Det er det jeg tenker også. Vi trenger noen kjøreregler her inne, som Monica også er inne på.