Bokelskere.no

Et skeptisk forhold som vokser i en tung tid.

Det er ikke helt nødvendig å si at dette er en barnebok og at jeg ikke er helt i målgruppa, siden det er lett å se det både på bokomslag og baksidetekst. Men selv om boka ikke er rettet mot min målgruppe, synes jeg ikke det har så mye å si, for det har hendt seg jeg har likt både barnebøker og ungdomsbøker. Selv er jeg ikke nøye på målgrupper, for jeg er en nysgjerrig leser og liker å holde meg oppdatert på hva som blir utgitt for alle målgrupper.

En uventet og trist skjebne
Min venn, Piraten er en historie med både humor og alvor. Drømmedagen da André og foreldrene hans er på vei til Tusenfryd, forandres til et mareritt. De havner i en alvorlig bilulykke, og André mister begge foreldrene sine på tragisk vis. Selv kommer han så vidt helskinnet fra det. Etter en tung og tragisk tid føler han seg alene. Men siden han er såpass ung, kan han ikke bo alene. Han må flytte inn til en slektning som han ikke har hatt så mye kjennskap til, farens onkel, som blir Andrés grandonkel. Han har vært mye til havs og nærmest levd som en pirat. Han har noe klønete og håpløs, men med tiden kjenner André at han begynner å bli glad i denne rare, merkelige og morsomme slektningen. De begynner sakte, men sikkert å kjenne hverandre, selv om André blir på en måte den voksne av dem. Han følger med på ting, og han blir ordentlig bekymret da grandonkelen hans viser symptomer på at han er syk. Noe han selvfølgelig ikke innrømmer. André gir seg ikke og vil få ham til lege, hvor de får noen dårlige nyheter. Grandonkelen hans er en ekspert på å fortelle historier som skal være "sanne", og André kommer til å tenke på Båtsmann i Trinidad som kan kurere alt mulig som han har blitt fortalt om. Han forsøker å få grandonkelen til å pusse opp båten sammen slik at de kan dra til Trinidad for å gjøre ham frisk, men kan André virkelig stole på alle historiene som grandonkelen forteller?

Det ble en litt lang oppsummering, men grunnen til det er at jeg ikke kan si så mye om hva jeg synes om boka eller utdype ting så mye, for å ikke avsløre noe siden det er en kort bok. Det er en lettlest tekst med tungt tema og morsomme illustrasjoner. Forholdet mellom André og Piraten er annerledes, fargerikt og noe eksentrisk, men hva gjør vel det når de bryr seg om hverandre? Noen ganger kan alle en eller gang føle seg alene i verden, men som egentlig ikke er det likevel, og denne boka er et godt eksempel på det. Lære seg å stole på noen i en sårbar situasjon, og ikke glemme bruken av humor når ting ser håpløst og mørkt ut. Livet går videre selv om enkelte ting stopper opp.

Passer kanskje bra som god lesestund for hele familien
For oss voksne er dette en enkel bok og lett å gjette seg frem til slutten, men byr på underholdning og fin lesestund. Den vil nok gi mer til den rette målgruppa for unge lesere i barneskolealder, eller som en rolig familiestund. En fin bok å lese sammen med noen. Selv likte jeg karakterene bedre enn selve historien, for de var levende og er seg selv i enhver situasjon. De er ikke redd for å være seg selv. Alt i alt, en småhumoristisk historie som tar opp et viktig tema.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er så bra! Erkebritiske magikere roter seg opp i amerikanske mytologiske vesener. Og vanpyrer. Mange vampyrer! Både av den klassiske og den mer høyteknologiske sorten. Herlig!

Galgedans er en spennende og godt skrevet bok som vil gi god underholdning, og uhygge, i påskeferien. Men den anbefales ikke sarte sjeler! Den er en skikkelig god grøsser med mange flotte og humoristiske parti som mest av alt miner meg på eldre bøker av Stephen King.(Bakerst i boken står det at det vil komme to bøker til fra Viktoriahavn og jeg ser frem til ha det vil bli).
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte nok del en, hvor Malcolm omgås nonner, pubgjester, forskere og venner, best. Der er det miljø- og karakterbygging og spenninga er ikke hoveddrivkraften selv om den definitivt er til stede. I del to blir det så mye dramatikk at det slutter å virke på meg etter hvert. Og blir det ikke litt mange magiske varianter på kort tid?

Men jeg liker det uansett, jeg gjør det. Og at det er Martin Sheen som leser lydbokversjonen, løfter den nok den mange hakk. Kommer til å lese/høre neste også.

Rachel får en umulig oppgave. Hun må kidnappe et annet barn, for å få tilbake sin egen datter i live.

Utmattende telefon fra en fremmed
Hun sitter i bilen da hun får en mystisk telefon om at noen har kidnappet hennes datter, Kylie. For å få henne tilbake er hun nødt til å overføre løsepenger på en kryptisk måte, kidnappe et annet barn, og følge mange andre, veldig strenge instruksjoner. Hun har heller ikke god tid på seg. For å få tilbake sitt gamle og vanlige liv, er hun nødt til å komme seg ut av komfortsonen, og gjøre det hun får beskjed om. Er hun sterk og modig nok til å klare det? Og hvem står bak truslene?

Kjeden er de som truer Rachel, og hvem er kjeden? Hva er kjeden? Kjeden er et langt ledd som går tilbake i tid, hvor familier har måttet oppleve det samme som Rachel. Å få samme trussel som kommer ut av det blå. Det virker nesten som et kjedebrev, bare at det er mer brutalt og grotesk, og konsekvensene er alvorlige. Hvis Rachel eller noen etter henne, gjør en feiltagelse, eller prøver å kødde med Kjeden, vil tidligere ofre for Kjeden betale dyrt. Når man først har havnet i kjeden, gjort det de har fått beskjed om, og fått tilbake deres savnede barn, betyr det ikke at de er trygge for godt. Er det noen som tuller det til, kan flere ledd tilbake i kjeden få betale dyrt for det. Rachel får ikke lov til å innblande politi eller FBI i dette, og hun vet at hun ikke klarer dette alene for å få sin kjære datter tilbake. Hennes eneste håp, er å få hjelp av hennes tidligere svigerbror som tidligere har vært marinesoldat. Vil de holde ut denne vonde tiden og utfordringen sammen?

Først og fremst virket konseptet lovende uten store falske forhåpninger på forhånd. Dessverre blir det noe platt over det hele. Vi har datteren til Rachel, Kylie, som prøver å være veslevoksen uten at det er helt troverdig. Rachel har ikke bare dette å stri med, men hun har mistanke om at hun må gjennom en ny runde med med cellegift. Hun har tidligere vært rammet av kreft, og har en mistanke om at den er tilbake, men først må hun konsentrere seg om å få tilbake datteren. Boka var bra og lovende helt til denne Pete dukker opp. Hennes tidligere svigerbror. Rachel har et godt forhold til Marty, hennes eksmann. De deler på omsorgen for datteren deres, arrangerer avtaler og stiller opp for hverandre, men hun ser ikke på ham som noe tøff og har ikke noe spesielt til drivkraft som hans bror som tidligere har vært marinesoldat. Det Rachel ikke vet, er at Pete er avhengig av narkotika, og skjuler det for henne.

Spennende konsept, men typisk utført
Dette kunne ha vært en bra bok, med mye action og det er det, også. Dessverre er det noe som oppstår som er både svært forutsgibart og malplassert. Har ikke tenkt å si hvem eller hva det gjelder, men det er sikkert helt åpenbart uten at jeg trenger å nevne det. Det ødelegger nesten resten av boka. Det mister mye troverdighet. Selv om dette ødelegger en hel del, byr boka på høy tempo. Den er veldig lett skrevet, så sidene blar nesten av seg selv, og den føles ikke tungt å lese. Boka ser kanskje stor og tung ut, men innholdet er veldig lett på mange måter.

Kjeden er en bok med godt utgangspunkt som byr på en veldig god start, men så blir det veldig klisjéaktig, både når det gjelder karakterer og handling. Det er nesten som å se en Lifetime - film. Filmer som er Tv-produserte, som ofte er "basert på en sann historie". Selv om man vet handlingen, må man bare få med seg resten likevel. Man blir litt fascinert over hvor dårlig den er. Man får den samme avhengiheten av å lese boka. Man må få med seg resten, uansett hvor dårlig det er. Dette var en bok jeg gjerne ville lese for jeg liker thrillere, men dette ble for svakt og noe barnslig. Det hele ble for lettvint.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kanskje den beste bruken for The Ultimate Encyclopedia of Fantasy har en som en introduksjon til sjangeren. Jeg har skumlest den ett par ganger og stoppet opp når jeg kommer over navn eller titler jeg er interessert i.

En fabelaktig bildebok.
En må ha god tid når en leser Strids bøker for å få med seg alle nyanser i tegninger og skrift.

Disse tre bøkene (Rubinrød, Safirblå og Smaragdgrønn) er noe av det beste jeg har lest når det gjelder tidsreiser. Men bøkene er også blandet med romantikk. Flotte bøker både for ungdommer og voksne.

Kanskje ikke den første boka jeg burde begynne med av Margaret Atwood ...

The Blind Assassin er min første bok av Atwood. Jeg ville lese en bok av henne før, som het The Handmaid's Tale. Men det var før den ble til Tv - serie, og da var den ikke spesielt tilgjengelig, så jeg utsatte å lese noe av henne av den grunn. Greit å ikke lese noe som er mest kjent av henne, også.

Hvordan man skal forklare denne boka, er ikke godt å vite siden den er noe komplisert. Det var ikke tykkelsen av boka som skremte meg, men fortellerstemmen, fordi man må ha tunga rett i munnen mens man leser, og det var ikke like enkelt med denne boka. Derfor angret jeg meg litt på at jeg ikke valgte den norske utgaven istedet for å lese den på engelsk. Følte jeg måtte anstrenge meg mer med å lese denne boka enn med andre bøker. Sånn sett ble det litt slitsomt i lengden.

Mange handlinger å holde styr på
Irish Chase har levd et stille og rolig liv i motsetning til søsteren, Laura. Iris er ulykkelig gift, og hun bestemmer seg for å fortelle om sin egen familiehistorie. Boka begynner med Laura, søsteren hennes, som kjører utfor en bro, for å ta selvmord (?). Selv om Iris og Laura levde privilegert i en tung tid da de var små, virket denne familien en smule dysfunksjonell, og har en veldig stor avstand fra hverandre. Iris og Laura blir morsløse i ung alder og deres husholderske, Reenie blir en slags reservemamma for dem. Det var vanlig for velstående familier å ha husholderske på den tiden. Sammen lever de med faren som er noe kjærlig, men samtidig lever med sine egne indre demoner. Så søstrene er ofte alene sammen, selv om en av dem også liker å være for seg selv. Etter Lauras død, blir hennes bok:The Blind Assassin gitt ut. Som er en kjærlighetshistorie om et voksent par, og det er et stor klasseskille mellom de to. De møtes i det skjulte for å være nære hverandre. Underveis forteller han henne en underlig historie om blinde mordere som tar livet av jomfruer, som om det er et slags ritual, og den mannlige elskeren som møter hans elskede i skjul, hevder at han skriver bok om historien han forteller henne. En science fiction bok. Historien er ganske morbid som hun elsker, og vil stadig høre mer. Så dette er en blanding mellom historisk roman og litt science fiction.

Begynnelsen av boka til Atwood er spennende og rett på sak, men utover det gikk jeg ikke spesielt overens med fortellerstemmen. Den er noe masete, forklarende og man føler et lite avstand fra fortellerstemmen, istedet for å komme nær den. Det må noe anstrengelse til for å konsentrere seg om innholdet etter hvert. Ofte føltes det ut som å sitte i et klasserom og høre på en lærer snakke om noe, og etter hvert begynner man ubevisst å tegne i margen i notatblokka eller se ut av vinduet. Jeg fikk litt av den samme følelsen av å lese boka, at man faller litt ut av historien(e) underveis, og man får litt lyst til å gjøre andre ting enn å lese.

Fargerike og sære karakterer
Historien(e) byr på mange spesielle og interessante karakterer å bli kjent med fra en spennende tid med mange forandringer og utfordringer, men så ødelegges det litt av en masete fortellerstemme og lite hendelser. Man forventer ikke at noe skal skje hele tiden, men det blir noe langdrygt og tørt over det hele. Det gjør det vanskelig å leve seg inn i boka. Avstanden mellom meg og fortellerstemmen blir for stor.

Godt utgangspunkt, litt action, men følte jeg ofte underveis måtte anstrenge meg skikkelig for å henge med, for mange partier var veldig langdryge og noe smårotete. Selv om denne ikke falt helt i smak, har jeg ikke fått helt skrekken ennå når det gjelder Margaret Atwood. Siden jeg allerede har Gileads døtre i hylla, skal jeg lese den senere i år.

Mulig en rotete anmeldelse dette, men boka var like rotete å lese.

Fra min blogg: I Bokhylla

Til sammen er dette en spennende, og ganske tynn bok, som anbefales.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Djevelens yngel plukker absolutt opp alle trådene fra de to første bøkene og lar ikke noe bli igjen. På den måten er den en fin og selvforklarende kriminalroman. Men jeg synes Lille Linerle, og Stella Polaris var bedre. Bjerkli hadde en nerve da hun skrev om overgrep i ulike former, som mangler i denne oppsummeringen. Nå må du ikke tro boken er dårlig, for det er den absolutt ikke. Men den er ikke helt så god som sine forgjengere. Det er også en bok som er helt avhengig av at du leser de to første hvis du skal forstå alle henvisningene til det som har skjedd før, og hvorfor det også blir begått et mord mot slutten av boken.

Denne anbefales som tredje bok i en trilogi. Fordi den rydder så nydelig opp i alt. Jeg elsker det. Det er så ofte at det ikke skjer, eller at forfatteren glemmer noe han eller hun burde tatt med. Dette er en ryddig og spennende kriminalroman, og anbefales.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Jeg likte godt de to siste delene av denne boken. Den er som en kriminalroman, men også som en fortelling om menneskeskjebner. Så den har en dybde det ikke er vanlig å finne i denne typen bøker. Derfor anbefales den.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Slutten er svært fartsfylt og spennende og ikke minst overraskende, og alt i alt tenker jeg at dette er en god krim jeg kan anbefale.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Barcode er spennende, selv om midten er litt omstendelig og en synes politiet løper litt mye i ring. Men så smeller det og ting skjer veldig fort. Boken er totalt sett virkelig god og den anbefales.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Stråmann er spennende, men den når ikke helt opp blant det beste jeg har lest i denne sjangeren. Jeg liker at miljøkriminalitet tas inn i bøker som utgis, det er et viktig tema som godt kan belyses i ulike sjangere. I begynnelsen av Stråmann står det at dette er en Robert Vinter roman, så jeg regner med at den er første bok i en serie. Tidligere skrev Aurstad og Westberg tre gode kriminalromaner fra Kristiania rundt 1900, så det er et stort hopp til dagens miljø-problemer. Det kan godt være at de trengte en innkjøring, slik at neste bok blir bedre. Jeg skal uansett lese den.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken bygger seg opp mot et klimaks og gjør det på en mesterlig måte. Det er en ting som skjærer litt i ørene. En episode som man tenker kom litt for mye ut av det blå og som er usannsynlig. (Som jeg ikke synes jeg skal sette ord på fordi det ødelegger for den spenningen forfatteren bygger på). Men ellers henger boken og historien godt sammen. Jeg liker Ninni Schulmans kriminalromaner og hun har også skrevet en god thriller.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en liten bok, i sideantall, men også den mest underholdende krimhistorien jeg har lest dette året. Jeg storkoste meg med fortellingen, og det er helt umulig å legge den fra seg. Mer på grunn av humoren enn spenningen, selv om begge deler er sterkt tilstede. Min søster er seriemorder anbefales virkelig. Den er nominert til og har fått en rekke priser, som også sier noe om at dette er en meget godt skrevet bok. Jeg har også hørt rykter om at den skal bli film.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette var kanskje for fremmed for meg. Jeg har lest bøker fra alle verdensdeler og noe kjenner jeg meg bedre igjen i enn andre ting. Denne boken havnet i den helt fremmede delen. Det var til og med vanskelig å kjenne seg igjen i forholdet familien igjennom. Boken er gitt ut i 1983, men jeg følte hele tiden at jeg leste en historie fra -50 eller -60-tallet. Der kan jeg ta helt feil, men det var sånn det opplevdes. Jeg kan dessverre ikke anbefale denne boken, siden jeg rett og slett ikke likte den. Men som portrett av apartheid innad i en delvis svart og delvis hvit familie var den ok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Psykologisk thriller blandet med litt horror, er visst litt trendy.

Vanskelig å finne rene horrorbøker
Jeg var på utkikk etter horrorbøker å lese da jeg kom over denne. Den var ikke kjent for meg tidligere. Synes det er vanskelig å komme over rene horrrobøker enn det var for mange år siden. Nå er det mer horrorbøker blandet med andre sjangre. Dette er heller ingen ren horrorbok, men en psykologisk thriller med horrorelementer. Jeg bestilte den for konseptet virket interessant og spennende.

Både boka og forfatter var ukjent for min del, noe som gjør bøker litt spennende av og til. For har en tendens til å lese av kjente favorittforfattere, men har blitt flinkere i årene til å lese mer variert. Synes det er spennende å utfordre seg selv som leser.

Det har vært mange titler oppgjennom årene med woman i tittelen. Det føles noe oppbrukt og vanlig, men det var ikke tittelen som fikk meg til å velge boka, bare for å understreke det. Lurer bare på hva neste bok med woman i tittelen eventuelt blir. The Woman in the Car?The Woman Next to You? Morsomt med gjetteleker ...

Familie på utkikk etter bedre dager
The Woman in the Dark er om Patrick og Sarah som ikke har hatt det lett i det siste. Familielivet med deres to tenåringsbarn har vært noe turbulent og Sarah mistet sin mor for ikke lenge siden, så det har vært noen harde tak. De lengter etter en fresh start og det ser lysende ut da Patrick oppdager at hans barndomshjem er lagt ut for salg, som han har snakket så mye varmt om. Huset ligger ved vannet i en idyllisk småby. Han ønsker å overtale Sarah til å dra på visning og eventuelt flytte dit. Det er bare et lite problem med huset. Nemlig husets bakgrunnshistorie. Patricks tidligere barndomshjem ble til et mareritthjem etter at noen andre etter ham flyttet inn dit og ble myrdet. Fra da av har huset blitt kalt Murder House. Klarer Patrick å få familien til å flyttte dit til tross for husets bakgrunnshistorie, hvis de gjør det hjemmekoselig, og finne deres egen stil?

Konseptet virker interessant til tross for at det er en smule oppbrukt, men det er noe med hus med dystre bakgrunnshistorier som tiltrekker likevel. Det minner litt om gammeldags horror, noe jeg er svak for. Begynnelsen er noe svak. Litt for mye jåleri og følelser om et ektepar som vil feire datoen de møttes. Men heldigvis blir språket sterkere sammen med historien, og beveger seg i en bedre retning. Savage er god på å forklare svingninene i familiens dynamikk. De fremstår litt som dysfunksjonelle og truende, også på en passiv måte. Det virker som de drives fra hverandre uten at de merker det selv. Dette forsterkes i deres nye hus, og hvem er skyggen av en person Sarah ofte ser utenfor huset, som holder øye med det? Er det bare noe hun innbiller seg? Samtidig er hun lei av å bli kvalt av både Patrick og huset, spesielt Patrick siden han er veldig overbeskyttende. Og tenåringsbarna er lei av avstanden de føler til sin egen far. Er dette den nye starten familien hadde håpet på?

Som nevnt er konseptet forutsigbart og man aner tidlig hva slags retning historien tar, men denne gang syntes jeg ikke det gjorde noe, for Savage har en interessant måte å skrive på, og dette er en av de få psykologiske thrillerne jeg har lest, hvor man faktisk bryr seg om karakterene, i hvert fall de fleste. Man blir godt kjent med dem på godt og vondt, og ved hjelp av saktegående handling, finnes det dybde i både historien og karakterene. Så man blir oppslukt på en helt annen måte. Ikke på grunn av spenning, originalitet og alt det der, men på grunn av god fortellerstemme. Jeg leste denne en del kvelder da det regnet kraftig, og det skapte enda mer stemning.

Fra min blogg: I Bokhylla

Original, klarer å holde spenningen oppe. God bruk av ulike tidsplan.