Bokelskere.no

Takk for tilbakemelding, og ja, jeg må bare bli tålmodigere. Jeg er ikke bygd til å trø hjemme og "vente på å bli bra igjen". Det blir for langdrygt for meg, men har vel ikke noe annet valg. Får vel sparken hvis jeg møter tidligere enn planlagt på jobb så vil ikke risikere det heller:) Men trøster meg med at jeg har fått lest en hel del i alle ukene jeg har trødd hjemme selv om leselysten forsvant i fire dager. Håper det aldri skjer igjen:)

Kos deg med gode bøker i høst:) Det skal jeg gjøre:)

Nettopp ferdig med denne - ligger mye psykologi her, og temaet med de vanskelige oppvekstforholdene gjør den jo veldig tung og gripende egentlig. Men ellers var den vel på det jevne...slutten tenkte jeg meg til ganske tidlig. Alt var det jo egentlig en forklaring på - egentlig ingen løse tråder. Men om du mener forklaring på at denne gutten var blitt slik, så er vel det en sammensatt historie.

Både dårlig oversettelse og skrivefeil irriterer meg, men ikke nok til å ødelegge selve leseopplevelsen. Jeg ser etter et bra og unikt plott. At boka fenger meg og har dybde er noe jeg setter større pris på. Men leser for det meste på engelsk enn norsk. Det har jeg nesten alltid gjort, i hvert fall i det siste. Det har bare blitt sånn.

Boken er fornøyelig den - og det var kjekt å følge med i den boktråden da jeg leste den. Jeg blogget noen tanker om den etterpå..

Helt grei. Begynte litt treigt, men tok seg kraftig opp på spenningsfronten. Disse etterforskernes turbulente privatliv, ble derimot kleine greier...

En meget interessant roman - i tråd med hans "Før jeg brenner ned". Det blir spennende med virkeligheten gjendiktet på denne måten, skriver godt gjør forfatteren også. Noen tanker om romanen.

Selv om troen er personlig er det likevel et tema det går an å diskutere, og når ikke-kristne blir anbefalt å lese boken inviteres det jo til diskusjon.

Ellers kan jeg ikke se at Hilde S sitt innlegg er et angrep på troen, hun forsøker å svare på kommentaren til MiaMaria. Deler av svaret er dog kanskje noe urelevant, men et angrep er det da ikke. Det er også forskjell på å respektere andres rett til å tro på det de vil og å respektere innholdet i troen.

I dette spesifikke eksempelet fikk personen som skrev omtalen to hovedkommentarer så vidt jeg kan se, og den ene er et spørsmål om hvorfor han anbefaler ikke-kristne å lese boken. Dette mener jeg er et helt legitimt spørsmål. Den andre kommentaren handler om forfatterens perspektiv og hvorvidt det finnes andre perspektiv som kanskje burde vært inkludert i en slik bok dersom ikke-kristne skal ta den seriøst, noe som også burde være en legitim kommentar i og med at boken blir anbefalt til ikke-kristne.

Ellers er jeg enig i at slike diskusjoner kan skli helt ut, men jeg synes absolutt at man bør kunne diskutere tema så lenge diskusjonen ikke er irrelevant for omtalen av boken eller boken i seg selv. Og jeg synes ikke at det er irrelevant at man er uenig med forfatterens fremstilling av tema. Hvis en historiker skriver en bok om en viss historisk hendelse og man er helt uenig med forfatteren angående hvilke faktorer som førte til denne hendelsen, er ikke det da en relevant diskusjon å ta eller et relevant tema å ta opp? Hvis noen roser boken opp i skyene og man selv ikke har lest boken kan det likevel være interessant å gi et annet perspektiv så lenge man vet noe om emnet og det er relevant for det som blir skrevet i omtalen.

Jeg er midt i forsøket på å lese flest mulig av de bøkene som havnet på The Man Booker Prize sin longlist og kommer denne helgen til å lese ferdig Unexploded av Alison MacLeod. Forhåpentligvis rekker jeg også å begynne på The Luminaries av Eleanor Catton.

Ja, denne er bra. Det er veldig mange tråder på denne boken, blant annet en 3 år gammel en. Kanskje du finner noen meningsfeller der.

Så lenge diskusjonen relateres til det som står skrevet i omtalen av boken er det vel ikke noe problem? Skal man ikke kunne stille spørsmål til eller kommentere momenter fra omtalene andre legger ut?

I det eksempelet du kommer med kan jeg ikke se at diskusjonen er irrelevant i forhold til omtalen av boken.

Har slitt med formen i hele ¨r. Var sykmeldt de to første månedene tidligere i år og etter en lang sommerferie med fire uker ble jeg sykmeldt igjen i fire uker. I mellomtiden har jeg jobbet både 50 og 60%. Jobbet 100% i fjor og jobbet en god del overtid. Så hele året har vært en skikkelig nedtur. Og er dermed lei av å trø hjemme av mange grunner. Jeg blir ikke bedre av den grunn:) Jeg liker som du sier å være til nytte og gjøre noe fornuftig og heller lese om kveldene når jeg har gjort en god jobb. Jeg liker ikke å leve som en slask som jeg gjør nå:)

Men, men, som du sier jeg må bare være tålmodig og prøve å gjøre det beste av det. Jeg trøster meg med at det er allerede høst (den fineste årstiden!) og at det blir mange lesekvelder fremover nå som kveldene endelig er mørke. Da trenger man ikke å ha god samvittighet for å daffe på sofaen om kveldene med en god bok og drikke kaffe/te til:)

Akkurat nå lengter jeg tilbake til hverdagen. Jeg liker dager med litt struktur best, men jeg får holde ut noen uker til og trøste meg med at jeg rekker i det minste å lese The hunger games, den første boka i trilogien før jeg eventuelt blir delvis friskmeldt igjen:)

Søt og original krim, kommer nok til å lese flere i serien. Tok litt tid å komme inn i, men mistenker at det skyldtes meg, ikke boka...

Gled deg til I den skogen. Den er vanskelig å legge fra seg. Leste den på engelsk for noen år siden og den er min favoritt av Harlan Coben. Anbefaler også Hold tight (Hold tett) av samme forfatter. Meget spennende bøker!

Jeg kom ikke på at det var helg før nå. Sånn er det når man er sykmledt og går hjemme om dagene. Gleder meg til denne måneden er over og komme tilbake på jobb igjen i september. Jeg liker bedre å være til nytte enn å trø hjemme hele dagen. Det er ikke noe for meg. Det er i alle fall sikkert.

Lesingen denne uka har dessverre gått litt trått. I fire dager dalte leselysten betraktelig ned uten grunn og det har ikke skjedd før i år. Men i dag fikk jeg leselysten endelig tilbake igjen. Så jeg leser fremdeles i Historien om Pi av Yann Martel og Død i morgen av Peter James, akkurat som forrige helg, men har bare kommet litt lengre. Og i dag har jeg fått lest mye i Historien om Pi etter at leselysten kom tilbake.

Blir det tid til overs denne uka skal jeg begynne på The hunger games av Suzanne Collins. Det føles ut som om jeg er den eneste i verden som ikke har lest den ennå. Dessuten så har den stått så lenge ulest i hylla nå at det er på tide å lese den. Får bare dårlig samvittighet over å ha bøker som jeg ikke har lest, og dem er det mange av. Så jeg prøver å ikke lese bare "nye" bøker hele tiden. Blander heller litt nytt med litt gammelt.

Ellers har det vært oppholds siden onsdag. Fra søndag og tirsdag regnet det i bøtter og spann. Torsdag var det værandadag. Så det går opp og ned med været akkurat som formen min:)

Innekos er rett og slett ikke verst. I alle fall ikke på denne årstiden. Høsten er min favorittårstid, og det har endelig blitt mørke kvelder igjen. Da er det godt å være inne og lese bøker med en god kopp kaffe/te til:)

God helg!:)

Ja, sannelig. Takk for opplysningen, det visste jeg ikke.

Aksel Størmer kjørte sakte over demningen da et stykke av rekkverket brøt seg løs. Det tok form i lyskjeglen fra frontlyktene, fikk armer og hode og ble til en sped guttunge med tuggete hår. Foret i boblejakka hans tøt ut fra sømmene; ryggen som vendte mot det hustrige vinddraget sto hvit av snø.

Vårofferet av Lars Mytting

Jeg avbrøt noen få bøker da jeg var yngre, men det har jeg sluttet med. Det gir meg bare dårlig samvittighet så nå fullfører jeg bøkene uansett om det tar meg 3-5 måneder eller 1 år å lese ferdig. Jeg liker ikke å ha halvspiste bøker liggende så derfor velger jeg heller å lese dem.. Bruker de fleste bøkene på noen få dager, spesielt de som er meget spennende og bøker som ikke fenger noe særlig bruker jeg lengre tid på. Men det er greit det. Jeg har det ikke noe travelt.

PS: Jeg syns også at Flink pike var veldig kjedelig. Fullførte både Flink pike og Mørke rom av samme forfatter. Syns G.Flynn er temmelig oppskrytt. Syns de psykologiske thrillerne hennes er kjedelige enn mange andre psykologiske thrillere jeg har lest.

Denne siste boka til Gaute Heivoll er fengslande og tankevekkjande. Eg lika henne like godt som boka Før jeg brenner ned.
Eit ektepar tek seg av fleire "åndsveike" personar. Deriblant ein søskenflokk på fem, som alle er åndsveike. Dei behandlar alle med godhet og respekt, dei blir som ein del av familien. Eg-personen i romanen er sonen til dette ekteparet, ein person som Heivoll har hatt samtalar med. Handlinga spenner over eit tidsrom frå 40-åra til 1996. Vi får innblikk i små og store hendingar i familien. Heivoll sjølv seier at romanen handlar om "fødsel, om død, tap, gjenforening og det å være menneske uansett om man er åndssvak eller åndsfrisk". Han seier òg at dette er hans muntraste roman. Ein kan "humre litt oppi det tragiske".
Handlinga i romanen føregår i nabobygda mi. Vi les om navngitte personar som ein har høyrt om. Dei omtalte prestane budde forresten i den gamle prestegarden som ligg rett over vegen for meg. Lesinga blei på dette viset meir "nær".
Boka er fin og medrivande, eg klarte mest ikkje å legge henne frå meg før ho var ferdiglesen. Vi får òg mange gode naturskildringar. Absolutt ei bok¨å anbefale!