Bokelskere.no

Jeg fant fort ut at det var ingen bok for meg. Den tar opp et viktig tema som ensomhet, som er et aktuelt tema for mange, men likte ikke språket og syntes det ble for forutsigbart. Fint at andre liker den og setter pris på boka. Jeg er en kresen leser og samtidig respekterer jeg det andre liker, og er så ærlig jeg kan være. Å lese og skrive om bøkene jeg leser har lenge vært en hobby jeg trives med. Så det er lov å være uenig. Alt godt. =)

Et intervju med forfatteren Kjersti Bronken Senderud her fikk meg til å legge merke til den siste romanen hun har utgitt Hotellet da jeg var på biblioteket. Den ble utgitt i 2019 og er 184 sider med korte kapitler.

Nå er romanen lest. Jeg synes Kjersti Bronken Senderud skriver veldig godt. Skaper klare bilder av både hotellet, omgivelsen og personene. Den hadde potensiale. Men for meg manglet det noe. Det ble ikke den helt store leseopplevelsen.

Det nærmest jeg kommer til å beskrive hva jeg savnet i Hotellet, er å se et teater der det er fine kulisser, men skuespillerne er fargeløse og det de vil formidle er vanskelig tilgjengelig for meg. Jeg savnet også kontraster, alle hadde lik personlighet. Forfatteren gir meg også lite å være meddikterisk med. Bokomslaget kan på en måte oppsummere min leseopplevelse, nydelig i sin form og grått.

Omtale kopiert fra bloggen min - link

For dere som bor i Oslo: Vil tipse om gigantisk ombyggingssalg på Norli Eldorado torsdag- lørdag. Hele 2. etasje skal tømmes, og lageret blir åpnet. 3 for 200 = 67 kroner boka - titusenvis av bøker. Masse til barn, ungdom, krim, romaner, reisehåndbøker, strikk, hage, dokumentar og annen fakta. (Jeg jobber i Norli, men salget blir ikke noe dårligere av det).

Ved-arbeid er forøvrig det beste som finnes! Ikke tull at man kjenner det i hver en muskel. Håper musklene dine har fått hvilt seg nok til å holde boka oppe i det minste. :)

Måtte høre noen av fire-minutterne nå. Mye morsomt der! Liker komboen av Drangsholt og de to programlederne.

Jeg reiser meg og går. Mot Valle og videre, langs husene der det kanskje bodde fyrstikkarbeidere en gang. En tur i det duse solskinnet.
Jeg tenkte ikke på mamma. Jeg tenker på mora og faren til Inger. Snart tenker jeg ikke mere på dem heller, jeg tenker på Grim og noe han sa en gang. Livets største utfordring, Bambi, det er å vokse opp.»

Det hadde vært innmari synd om jeg hadde gått glipp av oppvekstromanen til Toril Brekke Alle elsket moren din utgitt i 2017. Jeg har nok bevisst latt alle omtaler om den passere etter at jeg leste og skrev innlegget om denne boken til forfatteren:
Marmor av Toril Brekke - god start, men så mistet jeg "kjemien" med romanen

Det var etter å ha lest innlegget her på bloggen til Berit om fortsettelsen, romanen Kobrahjerte, at jeg bestemte meg for å lese romanen Alle elsket moren min som romanen Kobrahjerte er en fortsettelse av. Hun skriver at hun likte Alle elsker moren din og at Kobrahjerte scorer enda høyere.

For Alle elsker moren din ble en innertier. Hvor tar Toril Brekke det fra – er noe av dette selvopplevd er en tanke jeg har hatt under lesingen.

Selv om en roman ikke er realisme, er det ikke enkelt å lese en roman om sett fra et barns synsvinkel uten å tenke at dette er voksnes tanker. Det gjorde jeg også noen ganger når jeg leste romanen til Toril Brekke. Samtidig som jeg tenkte det reflektert jeg rundt; hva husker jeg selv om hva jeg tenkte da jeg var på den alderen. Og barn får med seg mye mer enn voksne tror. Uansett; jeg synes at forfatteren har skapt en god historie. En historie det var lett for meg å leve meg inn i.

Et utdrag fra dette blogginnlegget - link

Takk for tipset om Hilde Vesaas; den ser meget interessant ut.
Jeg regner med du har lest Herman Sachnowitz' Det angår også deg? Jeg skal lese den sammen med klassen min nå. En utrolig sterk historie.

Herlig med lange åpningstider på biblioteket, og sikkert ekstra gøy å få boltre seg i ro og fred etter normal stengetid. Det siste året jeg studerte hadde universitetsbiblioteket mitt døgnåpent. Magisk følelse å vandre rundt i allslags ukristelige tider! :) God lesehelg!

Fikk litt lyst til å kikke på Ørkenen Sur. Jeg fant nylig ut at også jeg har hatt norske slektninger som bosatte seg i Brooklyn en stund. Synes alltid man hører mer om nordmenn i Michigan eller Seattle...

Kraften av Naomi Alderman var veldig ulikt alt annet jeg har lest. Får en til å tenke... Hva om?

Dronen står også på min liste.. Men jeg lurer litt på om jeg skal prøve å lese første boka i serien først. God helg! :)

Prøver meg på å starte den ukentlige helgetråden, og håper at jeg med det ikke tråkker på noen tær. Jeg synes bare helgetråden er så koselig!

Jeg går inn i denne helgen sammen med Maskeblomstfamilien til Saabye Christensen. Etter det er det nødt til å bli krim. Jeg er så klar for påskelesning, at jeg ikke klarer dy meg!! Da blir det enten Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli, eller Selfies av Jussi Adler-Olsen.

Hva med dere? Ønsker alle en superfin helg!

Når man leser krim, handler det ofte om fortid som inntar nåtid. Det gjelder Høstdåd også ...

I 1990 skjedde det noe veldig tragisk. En vennegjeng samles før livet og fremtiden skiller dem. De begynner å bli voksne, og det er på tide å ta tak i livet. Denne kvelden samles de for å tilbringe ekstra tid før deres vei som nevnt skilles, men kommer vennskapet deres til å vare evig? Vennskapet settes på prøve da samme kveld en av dem blir funnet død. Var det en ulykke, eller har noen skylden?

En erfaren politietterforsker blir satt på prøve i bygda
27 år senere får bygda en ny politikvinne, og det er Anna Vesper fra Stockholm. Hun skal ta over for Henry Morell som har jobbet der i mange år, og har blitt en original for bygda. Han har det vanskelig med å slippe tak i jobben, men kommer han til å vise henne tillit, og gi henne arbeidsro? Samtidig føler hun at hun blir frosset ut av kollegaer fordi hun er ny og stotrer av og til, spesielt når hun skal si noe viktig. Kommer hun til å vinne deres respekt, eller kommer det til å bli for mye korrupsjon? Korrupsjon kommer i dagslys da en kvinne snakker med henne om hennes sønn som døde for 27 år siden. Andre mener det var en ulykke, mens moren hans mener noe annet. Anna Vesper selv blir nysgjerrig når det gjelder denne saken som bygda ikke helt har kommet over. Er det verdt å ta en titt i den gamle mappen, eller kommer hun til å angre?

Anders de la Motte er et navn som er blitt mye lagt merke til i det siste. Selv har jeg ikke lest noe av ham før, men har alltid hatt lyst til å prøve og lese bøkene hans. Høstdåd er ikke den sterkeste krimboka jeg har lest, hverken i år eller tidligere, men den er veldig lettlest til å være en stor bok på over fem hundre sider. Den virker stor, men den er ikke tung i det hele tatt, og sidene flyter nesten av seg selv. Jeg liker bøker der fortid møter nåtid, men av og til kan det også bli for mange av dem, for ofte. De fleste krimbøkene jeg har lest i det siste har bestått av fortid møter nåtid konsept, og noen ganger kan det bli trøttende i lengden. Dette gjelder spesielt krimsjangeren.

Korrupte kollegaer eller bare falsk alarm?
Denne gang var det ikke saken som interesserte meg, men selve persongalleriet. Man blir som nevnt godt kjent med alle, på godt og vondt, og man får en god følelse av hvem man kan stole på, og ikke. Det er også lett å sette seg selv i Anna sine sko. Det må være utfordrende å ha mistet sin eksmann i kreft, samtidig hanskes med en tverr tenåringsdatter, som bærer på en like stor sorg som moren. Sammen prøver de å finne tonen og få hverdagen til å gå rundt sammen med hunden, Milo. Man blir også veldig nysgjerrig på kollegaene til Anna. Hva er det de skjuler, og er det noe de skjuler i det hele tatt? Det var mest spennende å lese om var Henry Morell som prøver å trekke i tråder, selv om han er i ferd med å gå av, og intre rollen som pensjonist. Persongalleriet er stort, og det er mange å holde styr på. Forfatteren presenterer dem for oss på en oversiktelig måte.

Her er det de gode folkene mot de onde. Hvem har gode hensikter og ikke? Er det for sent å løse en gammel sak? Høstdåd er en fin krim å få med seg, men den er kanskje ikke realistisk nok for alle.

Fra min blogg: I Bokhylla

Crazy Rich Asians er bok nr. 1 i trilogien med samme navn, skrevet av Kevin Kwan. Dette er ren underholdning, en såpeopera i bokform. Men Kwan skriver godt, og jeg fant mye satire og innsikt i hans beskrivelser av menneskene og universet han tar oss med inn i.

Velskrevet, lettlest, fascinerende og deilig underholdende!

Eg har begynt på denne boka nå, og er ganske einig i det du skriv: ein må vere ganske aktiv lesar for å kome inn i historia. Eg skulle for øvrig sett at forfattaren hadde brukt fotnoter på kvar side, i staden for å samle ordforklaringane bakerst i boka. Det er ganske forstyrrande for leseopplevinga å bla att og fram i boka, heile tida.

Denne boken har alt: overnaturlige elementer, katter, kjærlighetsintriger, mord og mysterier. Det er ikke lett å kategorisere denne boken, men det er nok "filosofisk" som blir det nærmste. Det er mye som skjer uten at det egentlig skjer noe og man kan anta ting uten at det blir forutsigbart. I tillegg til at jeg elsker alt som har med Japan å gjøre, så er karakterene godt portrettert og man kan sympatisere med de. Boken viser veldig godt hvordan det finnes godt og ondt i oss alle og uansett hvor mye man prøver å gjøre gode gjerninger vil vi alltid ha en dyster side vi kan hengi oss til. Det blir fremtstilt som naturlig og balansert. God bok å lese for de som er litt kynisk.

Boken er bra skervet, den har en bra flyt og selv om Sci-Fi ikke er mitt favoritt tema så er denne boken verdt å få med seg. Konseptet med å lete etter en kur for kreft og oppskriften til evig liv går aldri ut på dato og på en måte så er det en lettelse at dette også er et problem i fremtiden, uansett om man bor på jorden eller en annen planet. Boken kan minne litt om Dark Eden pga de jordiske språk komponentene som blir vridd litt på og gjør hele historien mer autentisk. Det er mye galskap i en god bok, og denne har mye av ting som jeg ikke forstår og andre ting som jeg forstår. Det er vel ikke meningen at vi skal forstå alt heller. Boken kan være litt kjedelig i begynnelsen, men bygger opp til en fabelaktig avslutning.

Det er uten tvil en bedre opplevelse å høre denne på lydbok enn å lese den. Fortsatt savner jeg et litt mer personlig preg. I tillegg har jeg litt følelsen av at de ikke kommer til å komme nærmere noe svar (akkurat som i serien "Lost"). Men nå er dette den andre boken i serien og man kan potensielt få svar i løpet av den tredje boken.

«Historien om Hamsuns vagabondeliv er i seg selv en roman. Da han gikk i land fra Amerika-båten i 1888, ble det satt et foreløpig punktum for denne romanen. Hamsun må selv ha visst at tiden nærmet seg. Et stoff hadde modnet, en personlig skrivemåte var utviklet – under stadig prøving og feiling. Brevene han skriver fra nå av og frem til utgivelsen av Sult, er preget av en selvsikkerhet som savner sin make i hans liv – både før og senere.»

Jeg har lest Sult av Knut Hamsun. Boken ble utgitt første gang i 1890. Utgaven jeg har kjøpt og lest ble utgitt i 1968. Boken sitatet over er hentet fra innledningen til kapittelet Vagabond-dager 1879-1890 i boken som jeg skrev om i innlegget;

Hamsuns liv i bilder av Øystein Rottem

Et utdrag fra et blogginnegg jeg skrev og finnes her - link