Denne helgen har jeg lest nok en krim, Alle lyver, av Camilla Grebe. Veldig bra, spennende, god oppbygging, godt språk. Vi nyter de siste sommerdagene (-ukene?) så godt vi kan, så det blir ikke så mye tid til lesing akkurat nå.
Ønsker alle en fin uke!
Jeg kan iallfall ikke si nei til Murakami. Har lastet ned engelsk lydbok og gleder meg :)
Et morsomt innlegg som setter fingeren på et av verdens ubetydeligste spørsmål – hvordan trille bokterningen. Hvor mange prikker gir du til en bok som treffer deg midt i hjerteroten, men som ikke holder litterær kvalitet (et begrep som i seg selv åpner for mange spørsmål)?
Du gir terningkast 4 til en favorittbok du koser deg «glugg i hjel» med, men som hverken er spesielt velskrevet eller god. En utdatert bok og fordomsfull (?) bok.
Takk for en entusiastisk - og velskrevet - omtale som gir leselyst (og det var vel det du ville oppnå 😊)!
— Så langt er det kommet med oss. . . Aldri har vel anstendige mennesker behøvd å drive med politikk . .
En bok om to store personligheter som attpåtil skriver om glede, dette må jo bli bra! Nei, ikke helt, og det føles nesten litt ukorrekt å si, men dette fortjener ikke noe mer enn en firer.
Nå skal det sies at boken er ført i pennen av medforfatter Douglas Abrams, som har gjengitt dette møtet og skapt øyeblikkene på bakgrunn av forhåndsbestemte spørsmål fra tilfeldige mennesker. Jeg oppfatter ikke Tutu og Dalai Lama som forfattere av boken.
Jeg synes dette har blitt en bok med alt for mange selvfølgeligheter presentert av to menn som tilsynelatende ikke får skrytt nok av hverandre.
Det er kjempekult at to så innflytelsesrike og mektige menn oppfører seg så annerledes enn verdens andre mektige menn, og nettopp derfor hadde jeg kanskje ventet meg noe mer eller noe annet. Jeg gir hele ansvaret for min opplevelse til Abrams, måten han skriver på og hvordan han velger å skildrer sammenkomsten treffer meg ikke.
Boken er likevel ikke helt uten lærdom, og det føles ikke bortkastet å ha lest den. Kanskje retter den seg mot et publikum en del år yngre enn meg.
Glede er muligens ikke så innviklet og komplekst at det går an å si så mye nytt om den. Det handler mye om perspektiv og fokus. Boken kan om ikke annet gi deg en følelse av smarthet, for mye av dette har du antagelig tenkt selv allerede.
Ja, den er veldig spennende!
Jente 1983 likte jeg veldig godt. Jeg hørte den på lydbok, og syntes den ble lest veldig bra. Den gjorde seg godt som lydbok; jeg følte jeg var en del av en samtale mens jeg lyttet.
Her har vi hatt noen nydelige sommerdager på tampen av juli, deilig!
Jeg leser siste del av boka Natriumklorid, av Jussi Adler-Olsen. Nok en spennende bok om avdeling Q. Den ligger forresten på toppen av boklista her på Bokelskere.no akkurat nå.
1Q84 er en av mine favoritter, kos deg videre med den.
Ønsker alle en riktig fin helg og uke :)
Mareritt våkner man av, men ikke virkeligheten. Ingen våkner opp av virkeligheten.
Slaktehus-5 er en satirisk antikrigs roman med mange ulike virkemidler, som satire og svart humor. SLIK ER DET.
Dette er også Vonnegut sin debutroman, hans livsverk - romanen som ga ham gjennombrudd og suksess. Romanen er blitt en klassiker og har i tillegg havnet på listen over 1001 bøker du bør lese før du dør. SLIK ER DET
Vonneguts bok er en slags "Science fiction" som handler om krig og menneskelig råskap, men med utradisjonelle fortellergrep. Denne Vonneguts ytring mot krig fikk spesielt gehør hos leserne under vietnamkrigen. SLIK ER DET.
Roman hopper mye i tid, men det funker greit det. Vonnegut får formidlet hvor meningsløs han synes krig er og hvor ille bombingen av Dresden var - en sted hvor han selv satt som krigsfange under bombingen. Vonnegut smetter inn og ut av handlingen i boken - SLIK ER DET
Dette er "Min forfatter fra Amerika" i år i Elinas Lesesirkel 1001-bøker. SLIK ER DET.
Jeg satt i telefonen med datteren min da jeg hørte et dypt drønn, tenkte kanskje noen drev med sprengningsarbeid, men det var liksom for kraftig til det. Det som utspilte seg videre gjennom ettermiddagen, kvelden og natten, dekket gjennom Dagsrevyen og andre media, var og er totalt uvirkelig, i mangel av et bedre ord.
Husker at vi etter noen dager begynte å diskutere her inne om hvor fort de første bøkene ville finne veien til bokhandlerne, meningene var delte, men de fleste trodde ikke det ville ta lang tid, jeg håpet det motsatte.
Jeg har akkurat lest ferdig De venstrehendtes forening av Håkan Nesser. Akkurat denne traff meg ikke, men sånn er det.
Ønsker alle en god helg og godt sommervær.
Det er da Martha Grundts oversettelse du har, Torill? Om henne finnes en interessant artikkel i Norsk oversetterleksikon. Det står blant annet at i hennes tidligste oversettelser var hun oppført som M. Grundt; det skulle skjules at oversetteren var en kvinne.
Tusen takk til Vannflaske som gjorde oppmerksom på denne skattkisten av et leksikon!
Jeg sakser fra artikkelen om Grundt, og håper ikke det ødelegger leselysten, Torill 😊
Flott å ha denne gamle, arvete utgaven. Og din 1938-utgave ser uansett ikke ut til å være rammet av kritikken som kommer frem i siste avsnitt.
«Erik Egeberg, professor i russisk litteratur og selv oversetter, siterer en uttalelse av professor Erik Krag om Martha Grundt som oversetter: «Hun er en god oversetter, særlig flink er hun med naturskildringene. Hun fikk gode betingelser – make til kontrakter har ikke jeg sett. Både honorar og royalty. Hun må ha fordreiet hodet på forlagssjefen!»
«Egeberg, som har sett nærmere på hennes oversettelse av Idioten (1947), peker imidlertid på at Grundt nok også var offer for den tendens som gjorde seg gjeldende på denne tiden: forenklinger, utelatelse av ord, oppdeling av lange perioder og stryking av gjentagelser. Dette gjelder nok i første rekke bøker oversatt etter krigen, og det synes ikke å være påfallende i Grundts tidligere oversettelser.»
Jeg har arvet 1938-utgaven etter min bestefar. Kanskje på tide å komme i gang med den. Ble fristende nå :)
I learn by going where I have to go