Frode Eie Larsen skriver virkelig god krim. Så ble det kaldt er den 7. boken om etterforsker Eddie Stubb, en etterforsker som ikke er flink med personlige forhold, men som legger hjerte og sjel i å oppklare sakene han jobber med.
Eie Larsen har hatt en distinkt utvikling som forfatter. Språket og spenningsoppbyggingen har blitt bedre bok for bok. I Så ble det kaldt imponert språket virkelig. Det er blitt enda bedre enn sist bok. Eie Larsen skriver konsentrert, direkte og særpreget, samtidig som en føler på en sårbarhet i noen av beskrivelsene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg liker denne serien. Bøkene er ganske tynne og historiene er ganske rett frem, selv om alt det personlige for Charlie tar like stor plass som etterforskningen. Charlie er en likendes person, hun sliter med det hun har opplevd i barndommen og ikke alt hun gjør er like lurt. Men man får godhet for henne likevel. Bøkene er selvstendige når det gjelder krim-delen, men jeg anbefaler likevel at du leser dem i rekkefølge på grunn av historien til Charlie. Jeg tror det må være ganske forvirrende å havne midt i den fortellingen.
Dette er en humoristisk og koselig krimroman. Den handler om mord og etterforskning, men den handler like så mye om forholdet mellom de eldre, livene deres og hvordan de har det på Coppers Chase. Osman skriver virkelig godt og boken er godt oversatt. Dette skal bli den første av fire bøker og jeg ser at den neste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Tove Obrestad Wøien siterer Finn meg av André Aciman (side 226)
09:23, 14. juli 2021 Ingen har det som favoritt.
Når det gjelder lyst er enhver valuta gangbar, og indirekte nytelse har en unotert kurs som anses pålitelig nok til å passere som ekte.
Tove Obrestad Wøien siterer Finn meg av André Aciman (side 90)
09:22, 14. juli 2021 Ingen har det som favoritt.
Hver og en av oss er som en måne som viser jorden enkelte aspekter, men aldri hele kulen. De fleste av oss møter aldri noen som kan forstå alle sider ved oss. Jeg viser andre bare den lille delen av meg som jeg tror de er i stadnd til å begripe. Til andre viser jeg andre deler. Men det er alltid et mørkt aspekt som jeg holder for meg selv.
Begynte som en amerikansk tenåringsklisjé, men kom seg da handlinga flytta til Skottland. Fin for ungdom som liker overnaturlig spenning uten for mye gugg og grøss.
Nydelig og originalt om å være annerledes. Passe mix av ytre og indre spenning og et herlig persongalleri. Anbefales!
Super som lydbok over fjellet, spennende, original og tankevekkende. Men litt omstendelig, synes jeg. Vi lesere er ikke så dumme at vi må bli minnet om det som skjedde for fem minutter sida. Stort sett, i alle fall. Og neste Beltøbok bør handle om Odin, ellers blir jeg skuffa!
Det er ikke mange bøker jeg begynner å gråte av, men det gjorde jeg av denne. Jeg følte så med hovedpersonen som har en slags "Styggen på ryggen" med seg i fortellingen, i hennes hverdag med overvekt og utenforskap. Hun føler seg stygg og verdiløs, og blir mobbet på skolen. Det er ikke lett å være den med for mange kilo på kroppen, det er noe som man kan relatere seg til i vår tid. Jenta i boka inngår etter hvert en avtale med foreldrene som gir henne penger for hver kilo hun klarer å slanke bort. Men klarer hun å få bort "Styggen på ryggen"? Den som leser, får se. Uansett: dette er en meget god tegneserie om et viktig tema. Det gjør vondt å lese.
Det er ikke lov å kalle champagne champagne hvis det ikke er fra Champagne, sier Krisser. Det er jo deilig med Asti også, sier forstanderinnen. Nei, sier Krisser, Asti er en vulgær forbrytelse.
Tove Obrestad Wøien siterer Den andre forsvinninga av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 66)
21:10, 22. juni 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg husker hvor stressa vi var midt i flyttekaoset, og en morgen ble jeg ganske irritert. Jeg sa til Olve at når jeg spør om hvilke klær vi skal pakke i esker og hvilke vi skal pakke i kofferter, så må du hjelpe meg, det er som å rope i skogen å snakke med deg, sa jeg. Så gikk jeg ut på balkongen, for jeg orket ikke å være sånn som jeg var, jeg var helt urimelig.
Tove Obrestad Wøien siterer Den andre forsvinninga av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 58)
21:08, 22. juni 2021 Ingen har det som favoritt.
Hva romanen handler om, hva romanen er, hva romanen betyr, forstår jeg ikke mens jeg skriver, da ville jeg jo ikke behøvd å skrive den. Om jeg hadde visst det, ville det vært som om jeg var en sekretær og bare skrev ned noe som jeg ble diktert.
Veldig spesiell krim, ikke for dem som er ute etter heseblesende spenning. Men den nerven som ligger der ... Jeg har spesielt sansen for de ulike fortellerstammene, og at de både har personlig språk og ulik målform. Jeg likte boka kjempegodt, gleder meg til hennes nye!
Spennende og artige vrier på kjent eventyrstoff, men skjemmes av komma- og preposisjonsfeil
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Nattsvarte roser av Margit Sandemo (side 148)
17:32, 4. juni 2021 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Säg, hvarför är du så ledsen i dag,
du, som som alltid är så lustig och glad?
Och inte är jag mera ledsen i dag
än när jag tyckes dig lustig och glad;
ty sorgen har nattsvarta rosor.
I mitt hjärta der växer ett rosenträd,
som aldrig nånsin vill lämna mig fred.
Och på sjelkarne sitter det tagg vid tagg,
och det våller mig ständig sveda och agg;
ty sorgen har nattsvarta rosor.
Men af rosor blir det en hel klenod,
än vita som döden, än öda som blod.
Det växer och växer. Jag tror jag förgår,
i hjärtträdets rötter det rycker och slår;
ty sorgen har nattsvarta rosor.
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
The Humans er en fornøyelig roman. Som flere av Haigs bøker krysser den litt mellom sjangere. The midnight Library var både en roman og en fantasy, mens denne har elementer vi ville kalle sci-fi. En roman som krysser sjangere på denne måten kan vi også kalle magisk realisme. Tenk på Haruki Murakami. Han har elementer i romanene sine som ikke tilhører vår verden. Det samme med Haig.
Jeg anbefaler The Humans som en fornøyelig roman. Den er litt humoristisk, litt romantisk, litt sci-fi og litt filosoferende. Men det funker.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Høyrde denne på lydbok. Det blei heilt feil, for ho som las inn boka hadde feil uttale på mange jærske ord, navn og stader. Trur eg hadde likt boka betre om eg hadde lese henne sjølv, i staden for å høyra lydboka.
Sist sett
