Jeg syns fortsatt tanken på et slikt samfunn og system som skildres i disse bøkene er veldig skummel. Slutten på boka var som forventet, legger opp til en del konflikter og problemstillinger i neste bok.
Kjærlighet er en sjukdom, og alle opereres når de fyller 18 år for å bli "kurert". Veldig skummelt konsept egentlig, alle lever i en døs hvor de ikke bryr seg om noen ting nesten, alt skal bare være greit nok, og man skal kjenne sin plass. Spennende og skummelt, kommer til å lese fortsettelsen.
Tydeligvis mangler jeg det genet som gjør at man slår røtter så snart man blir værende litt lenger på et sted. Jeg har forsøkt flere ganger, men røttene mine har alltid vært grunne, og et hvilket som helst vindkast var nok til å velte meg. Jeg har aldri klart å spire, jeg er blitt berøvet denne botaniske egenskapen. Jeg suger ikke saftene fra jorden, jeg er en anti-Antaeus. Energien min kommer fra bevegelsen - fra bussenes risting, fra flyenes brumming, fra fergenes og togenes gynging.
Mora mi sier det ikke er farlig å hoppe ut og sveve, du kan hoppe fra en skyskraper om du vil, og det er ikke farlig. Det er når du lander at du har et problem.
Spennende bok som fortsetter der Istanbul-mysteriet slapp. Skummelt og mye action som vanlig, i denne 13. boka i serien Kunstdetektivene. 9-åringen leste den ut på 1-2-3. Anbefales! Nå er det bare å vente på neste bok i serien, for her må det komme mer.
Elsker layout, ide og karakterer, men det fenger liksom ikke helt... Kommer seg veldig i andre halvdel.
Denne romanen er mye bedre enn Fifty shades of grey. Vil du lese erotisk litteratur, les heller denne. Språket er bedre, den er mer spennende, og hovedpersonen mye mer tiltalende og har en mye tøffere og tiltalende heltinne.
Drivende spenning, men det skorter kanskje litt på troverdigheten. Jeg mener, hvor mange ganger kan en politi storme alene inn i farlige situasjoner? Men pytt sann. Så lenge jeg er engasjert, holder det for meg. ;-)
Har akkurat hørt en fantastisk versjon på lydbok. Lest på vakreste britisk med melodi til sangene. God oppkjøring før filmen! :-)
Ooooh yes! Kanskje litt tung i starten om du ikke nettop har lest Sirkelen, men du store som det tar seg opp! Med disse forfatterne tør jeg aldri stole på at det går bra til slutt. Kred til dem for det! Og et deilig oppgjør med "det er bare å tenke positivt"-folket. :-)
Dette er oppslukende og god underholdning til tross for at det ikke er så voldsomt originalt. Jeg likte denne bedre enn Perfekt kjemi først og fremst fordi den kvinnelige hovedpersonen er mer sympatisk enn Brittany i forrige bok om Fuentes-brødrene. Til tross for at det er en stund siden jeg kunne gå under betegnelsen ungdom kan jeg lett leve meg inn i den oppslukende og ulmende forelskelsen og tiltrekkelsen som Simone Elkeles er veldig god på å beskrive.
Fretheim har en evne til å gjøre sterke og viktige historier tilgjengelig for alle, uten å på noen måte forenkle selve innholdet. Han har en et enkelt og godt språk som inneholder mye mening i hvert ord og bøkene hans kan leses av både voksne og unge. Alle kan få noe ut av historien, enten du leser den som den er eller graver litt dypere. Fretheim sier selv sier i et gjesteinnlegg hos Forlagsliv, at han skriver om ting han ikke kan forstå, som hvordan to mennesker som elsket hverandre kan ende opp med å hate hverandre så sterkt. Han gir oss ikke noe svar på dette, men lar oss sitte igjen å undre.
Jeg likte også denne veldig godt selv om jeg var skeptisk til temaet. Da jeg hadde lest de første 20 sidene og allerede ledd høyt flere ganger var jeg solgt. Likte språket, karakterene og budskapet og ikke minst den ærlige og humoristiske måten å fortelle en sterk historie på.
Eller stemningsbok. Jeg ble i alle fall sugd inn i livene til de forskjellige personene i boka.
God og original fantasy. Liker ideen om naturhekser. Litt flate karakterer trekker ned, men det kommer seg nok når vi blir kjent med dem i serien.
Kjem ikkje vengene i vegen når du går?
Sterke personskildringer som sitter i, men du store, for en elendig lest lydbok! Oppleseren svelger ord, skynder seg av gårde og har en uttale som er helt hinsides, både av norske og engelske ord. Nei, Harry uttales ikke "heri" og Mary uttales ikke "mærri". Skrekkelig...
Eg likte denne kjempegodt, og synest det er ei av dei betre. Eikemo skriv svært bra og er morosam på ein utruleg treffande måte. Persongalleriet er framifrå godt.
Hei. Nei å forstå Hedvig synes jeg ikke ble noe problem, men å tro på henne synes jeg ble ganske vanskelig. Jeg skjønte også såpas at hun var den snille, flinke og ordentlige søtsnuppejenta - ikke minst pga den overdrevent utagernde og "crazy" vennina som setter alt på spissen for henne støtt og stadig, men jeg reagerte faktisk litt på nettop språket i Hedvig-delen av boka. Selv om jeg ikke er noen teenager lenger, er det ikke sååå lenge siden jeg var ung i Tigerstaden; jeg synes det ofte blir overfladisk - spesielt dialogen, med mindre det er litt sånn ironisk Tina&Betina? Jeg er enig med deg når det gjelder handlingene hennes også, sjøl om man så klart kan gjøre fryktelig mye impulsivt dersom man er hodestups forelska...
En gutt besøker bestemor i Nord-Norge. Bestemor bor nede ved fjæra langt ute i ingenmannsland, og det er bare NRK på tv. Det må da bli en kjedelig ferie - eller...? Fin, lettlest og sjarmerende tegneserie for både barn og voksne.