Rørende enig med deg. Synd det, skulle gjerne hatt noe bra med den tematikken å anbefale...
Det kan du! Enten Martin Shaw eller Rob Inglis. Husker ikke i farten hvilken versjon jeg lånte, men tror mest på den siste... ;-)
Å, wow! Var litt usikker på om denne skulle funke for meg på lydbok, men jeg har vært helt oppslukt, fullstendig borte og har antagelig fått med meg flere detaljer enn om jeg skulle slukt den på papir. Er i ferd med å laste opp bok tre! :-)
Til slutt sitter mamma og jeg alene igjen ved bordet. Vi ser på hverandre og vet at dette må vi to leve med, dette kan ingen andre forstå eller hjelpe oss med, og den vissheten er så sterk og så nødvendig at vi må reise oss og holde rundt hverandre lenge og hardt.
Du gleder deg. Du gleder deg med en stor og usjenert inderlighet som det alltid er en fornøyelse å være vitne til. Men du ser ikke. Du har ingen anelse, ingen mistanke om at dette selskapet ditt, som vi riktignok har lovet deg og som vi skal holde, det ser vi faktisk ikke frem til. For noen ganger er vi så usigelig trøtte, Gabriel. Noen ganger vet vi ikke om vi orker.
Elsker den sprøe fantasien til Erlend Loe. Morsom!
Fantastiske illustrasjoner! Enig i at rimene hakker litt visst man leser det i en "erte-sang-tone", men føler ikke de ødelegger for totalopplevelsen. Anbefales! :-)
Har ment litt om denne her; http://barnebibliotekarene.blogspot.no/
Har vært i Praha i mellomtiden, eventyrby, Taylor har IKKE overdrevet :-)
Forfatteren sier selv at han hadde det ganske likt som hovedpersonen Kai i boka. Kai er ikke bare litt sjenert, eller litt redd for å ta ordet i klassa...han sier aldri noen ting. Han går i den mest bråkete klassa på skolen, og plages med en gang det er friminutt eller "snakkepinnen" sendes rundt slik at alle må si noe - egentlig plages han hver gang han våkner opp til hverdag, og han puster ikke helt ordentlig før det er fri eller ferie... Jeg satt ofte med tårer i øynene mens jeg leste denne; den kloke hovedpersonen, Anja som forsøker å hjelpe, og voksne som forsøker å glatte over eller å presse fram et svar når Kai blir spurt om helt vanlige ting. "De som snakker mye får bestemme hva som er sant"- det er så utrolig bra sagt! Denne skal jeg så til de grader ha med meg på mange, mange bokprater framover! Harlad Nortun; min nye helt!
Slett ikke dum ungdomskrim! Selv om jeg tidlig gjetta hvem den skyldige er, var det uklare momenter nok til å holde spenningen oppe. Og hovedpersonen er akkurat så teit og uansvarlig at han er en troverdig tenåring. ;-)
Jeg prøvde. Jeg gjorde virkelig det. Men etter å ha stoppa opp fire fem ganger de første tre sidene fordi språket var så ubehjelpelig at jeg måtte lese om igjen for at ting skulle gi mening, ga jeg opp. Beklager.
Tja... Interresant nok plot, men synes det gikk litt treigt for seg her. Og den slutten, som ifølge baksideteksten skulle være en "killer twist", ble mer et matematisk problem enn noe som passer i en thriller. Men veldig vellykket som en bok om moderne Japansk dagligliv! Det var det som gjorde boka for meg. Hvis du vil ha både det og spenning, anbefaler jeg bøkene til Natsuo Kirino i stedet.
Alle fire hovedpersoner i boken har lyst til å gjøre noe annet enn det de gjør, men ingen av dem handler deretter. Kevin står for eksempel fast i kjærlighetssorgen og vil i hjembyen for alltid være fotballtalentet som ulykksalig ble skadet og gikk glipp av en lovende proffkontrakt i utlandet, men var det virkelig en proffkarriere han ønsket seg?
Jeg synes at Therese var skildret best av de fire og hun er nok en karakter mange kan kjenne seg igjen i. Etter å ha lest et intervju med Heidi Linde vet jeg at hun er mor til tvillinger og jeg vil tro at det er denne historien hun lettest kan trekke ut fra egen erfaring. Hvordan man som småbarnsmor egentlig aldri får tid for seg selv og den evige dårlige samvittigheten for å ikke strekke til. Kevin sin historie er likevel den mest gjennomførte og er vel den karakteren ihvertfall jeg fikk mest sympati for. Jessica og Lydia er mindre engasjerende og ihvertfall Lydia fikk jeg ikke helt taket på. Jeg synes også forholdet mellom mor og datter ikke er så godt skildret, så der savnet jeg noe. Alle historiene har et slags vendepunkt, men det er kun i Kevin sin jeg synes det virkelig fungerer. I de tre andre blir det noe uforløst og halvveis.
Heidi Linde skriver forøvrig godt og Nu, jävlar er en lettlest bok. Jeg synes likevel ikke at alle historiene fungerte like godt og jeg satt igjen med en følelse av at noe manglet for å gi meg en stor leseopplevelse og å gi meg noe ekstra.
Only a handful of people really understood mathematics anyway. There was no point in even teaching maths at this low level. Wasn't it enough to let them know there was this incomprehensible thing out there called mathematics, and leave it at that?
Enig i det med språklig tull, det trekker ned. Og litt slitsomt med den voldsomme seksuelle spenningen og ikke minst det at alle er så UTROLIG vakre! Men historien er original, en vet aldri hva som er neste vending, og jeg likte at personene på ingen måte er endimensjonale. Nydelig skildring av Praha og der har jeg ikke vært! Skal vi ta en tur? :-)
En liten bok som rommer uendelig mye. Små vers om ting og levende vesener som skal sove.
En stille og myk bok som passer til absolutt alle i alle aldre!
eg studerer huda di
i løynd
når du søv
kjenner på ei fordjuping
der barnekroppen din
møtte ein stein
i 1991
på eit arr
du fekk då du var 14
og balanserte full i høgda
for første gong
eg stryk fingrane over alle feila dine
men har mist evna til å tenkje
at dei er feil
arra dine
får meg til å elske
dei kvite frakkane
som opna deg
då du enno var liten gut
fjerna, rydda
og sydde deg saman
til dette vindskeive
du berre viser fram
under dyna
Korleis er det i huset til fiskaren når han kjem heim om kvelden?
Heile dagen har han vore ute på havet i vinden og bølgjene
Etterpå sløgde han fisken og la han på vekta
Så fortøydde han båten og rodde til land
Korleis er det i huset til fiskaren når han kjem heim om kvelden?
Stundom ligg huset hans stille i mørkret
Kona hans har gått til ro og lysa er sløkte
og ingen møter fiskaren i gangen
Ingen tar kleda hans når han vrengjer dei av seg
Korleis er det i huset til fiskaren når han kjem heim om kvelden?
Stundom er det lys på kjøkenet
Når kona hans høyrer steg, opnar ho for han
Ho tar imot fisken han har med heim til middag
Ho løftar hendene hans mot lyset og seier:
Å, kunne du berre greia å finna fred her hos meg