Klart det ikke gjør! The gravedigger's daughter er selvfølgelig tittelen. Hvor i all verden fikk jeg bonediggeren fra?!? Bra du arresterte meg!
Klassisk krim - som Agatha Christie. Eller min favoritt: G.K. Chestertons historier om Father Brown. Skikkelig kosekrim.
Sukkersug. Eller sukkerabstinens. Det spørs litt på konteksten hva jeg ville brukt.
Ja - også synes jeg fremdeles at Åsne Seierstads "Bokhandleren i Kabul" er vel verdt å lese!
Jeg snublet for noen måneder inn på Aftenposten-journallist Kristin Solbergs lansering av dokumentarisk bok om en jordmorskole i Afghanistan - jeg kjøpte boken og leste den straks, og kan absolutt anbefale den. Solberg utmerker seg i Aftenpostens spalter med å bringe inn enkeltpersoners stemme for å illustrere konsekvensene av storpolitikk og krigføring - hennes artikler er alltid lesverdige, og som utenrikskorrespondent har hun skaffet seg masse kunnskap som kommer leserne til gode. Boken om jordmorskolens bestyrer (en kvinnelig afghansk lege) og elever (samt deres familier) heter Livets skole (lenke til bokens side her på bokelskere.no) - og her er lenke til May Grethe Lerums anmeldelse i VG. Der får boken terningkast fire - jeg ga boken terningkast fem, fordi Solberg ga meg innblikk i en verden og i skjebner jeg ellers aldri ville fått kjennskap til. Jeg er enig i at boken ikke er helt "forløst", men den fortjener virkelig å få mange lesere. Solbergs redegjørelse under lanseringen på Tronsmo for hvordan hun hadde arbeidet med boken, bekreftet mitt solide inntrykk av hennes journalistiske profesjonalitet og håndverk - dette er en troverdig bok og den er viktig ikke minst for å forstå afghanske kvinners levekår i dagens Afghanistan.
Så du mener at jeg bør gi boken enda en sjanse? ;P Vel, tatt i betraktning hvor lang tid (les: hvor mange sider - fasitsvaret er ca. 140!) det tok meg å bli interessert i Ian McEwans "The Child in Time", så... Men enn så lenge a) holder jeg en knapp på "Black Girl, White Girl" og b) har jeg mer lyst til å lese "The Bonedigger's Daughter" av Oates... i alle fall først.... - ja, også "A Fair Maiden", da! - Og kanskje noe annet av samme dame - før eg återvender til "We were the Mulvaneys". Trur eg.
Dét lover godt (- og var en mye mer forlokkende attest, spør du meg ;P)!
Da har du noe bra i vente! Helt malapropos: Laila Stien er moren til Ailo Gaup - han motocross-sykkel-stjernen fra Alta, han er vel kanskje bedre kjent? Mer to the point: hun har samisk bakgrunn, og har oversatt en god del samiskspråklig litteratur til norsk. Fortell hva du synes, da, når du har lest litt Stien!
Jeg har jo vært borti de Maupassants Boule de suif, (aner ikke hva den novellen heter på norsk - "Smultbollen"??? Det er i alle fall kallenavnet til den unge jenta som er hovedpersonen, og ja, det er ganske riktig en hjerteskjærende historie), og har en eller to samlinger av hans noveller i hyllen - men jeg er for slapp når det gjelder å lese fransk. Får i blant ånden over meg og tenker at nå - NÅ - skal jeg ta meg sammen og brushe opp fransken! - men så dukker det opp andre litterære fristelser, og så dør hele initiativet hen... For all del, jeg kan ty til oversettelser, og gjør det iblant - men altfor sjelden. Da er det bra at du dann og vann dukker opp på bokelskere-scenen og skjerper appetitten på franske fristelser! :D
Å - Karin, kan du ikke begynne/fortsette med å legge omtalene dine under "Diskusjon" og ikke "Bokomtale", for jeg synes det er kjempeinteressant når du (og andre) skriver om sånne glemte perler, men de dukker jo ikke opp i oversiktene over nye innlegg når man bruker "Bokomtale"-funksjonen. Så omtalene av Sappho og Småen hadde gått meg totalt hus forbi, veldig glad for at du lenket til dem her!
Jeg må nok skaffe meg noen flere Daudet'er, det er helt klart - nå har jeg akkurat kjøpt en stabel med Robertson Davies og Muriel Spark (brukt, men dog), så jeg skal prøve å vente litt... om jeg klarer...
Så morsomt at du har lest Alphonse Daudet - denne tittelen hadde jeg ikke hørt om, og så finnes den til og med på norsk! Jeg skal ikke påberope meg noen inngående kjennskap til Daudet, men som femtenåring ble jeg tatt med til den møllen i Provence der han hadde hatt tilhold, og jeg har et par utgaver av hans novellesamling Lettres de mon moulin (Brev fra min mølle) i hyllene - såvidt jeg husker, støtte jeg også på en eller to av disse novellene i franskundervisningen på gymnaset. Men har jeg lest hele "Lettres de mon moulin"? Neida. Heller ikke har jeg lest Tartarin de Tarascon, selv om jeg var på besøk hos en familie i den lille provencalske byen Tarascon den gangen jeg besøkte Daudets mølle, og hørte om "Tartarin de Tarascon" i den forbindelse... Da jeg slo opp i fransk Wikipedia nå, kunne jeg lese om "Tartarin de Tarascon" at den franske avisen Figaro i 1870 omtalte verket med blant annet disse ordene:
" Le Don Quichote provençal ou les aventures prodigieuses de l'illustre Barbarin de Tarascon en France et en Algérie" (Daudet kalte først helten for Barbarin, før han ble omdøpt til Tartarin)
som betyr "den provencalske Don Quijote eller den fremragende Barbarin fra Tarascons fantastiske eventyr i Frankrike og Algerie".
Jo - tiden er overmoden for å få lest noe Daudet - takk, Karin, for påminnelsen - de to bøkene jeg har visst om hittil, er noe helt annet enn romanen du forteller om, men jeg fikk veldig lyst til å lete opp den også nå!
Laila Stien regnes som en av våre fremste, nålevende novellister - vel fortjent; hun skriver knallbra. Jeg har lest flere av hennes novellesamlinger - jeg tror du kan lese hvasomhelst av henne, egentlig. (Og når du liker Ingvild Rishøi, så styrker det min tro på at Stien kan være noe for deg - jeg liker novellesjangeren veldig godt, og setter stor pris på dem begge.)
Jeg lurer litt på om det egentlig finnes noen god grunn til å begrense antallet bøker hver bokelsker kan stemme på? For hvis folk kan stemme på så mange de vil, så reduserer du "risikoen" for at de fleste bruker stemmene sine først og fremst på sitt eget forslag - til fortrengsel for andre bøker de forsåvidt også kunne tenkt seg å lese. Jeg heller mot at det er bedre å la folk stemme i vilden sky - da blir det antagelig lettere å se hvilke bøker på listen som appellerer til flest. (Skulle det så være flere bøker som får skyhøy "rating" under avstemningen - tja, kan man ikke bare da si at de blir satt opp suksessivt i lesesirkelen? Selv om man da skulle få flere bøker fra samme kategori etter hverandre - de fire kategoriene er jo ikke noen tvangstrøye, heller?)
Det er mulig jeg har tungt for det, i alle fall har jeg på dette tidspunkt problemer med å holde oversikten over alle regler og retningslinjer som opptrer hulter til bulter vedrørende valg av bok nr. 2. (Dette er ikke ment som noen kritikk - det er ikke lett å se hvordan det skulle blitt annerledes og mer oversiktlig i en slik idéstorm-prosess som dette nødvendigvis er på dette stadiet.)
Mitt spørsmål er: er det egentlig noensomhelst vits i at vi i forslagstråden vedr. bok nr. 2 har nominert flere enn én bok - når det bare er førstevalget som blir tatt med i listen nedenfor? Jfr. hva Havarima poengterte for meg i den andre tråden nå nettopp, som respons til at jeg påpekte mangelen på svenske bøker blant de nominerte:
"Med ditt siste bidrag er det nå foreslått fem svenske bøker. Barabbas er den eneste som er kommet med på den endelige lista så langt, for ingen andre har førsteprioritet eller er foreslått av mer enn en."
Dersom jeg ser at andre foreslår bøker jeg selv kunne tenkt meg å lese, men ikke har satt dem som førstepri - så må jeg altså bruke et av mine forslag på å gjenta andres forslag, for å få dem med på "den endelige listen"? Hmmm - dette forutsetter blant annet at hvis jeg først kommer med forslag selv, og senere ser andre foreslå bøker jeg ikke har tenkt på/husket/visst om, men får mer lyst til å lese - så må jeg gå inn og endre mitt opprinnelige forslag - OG du, kjellk, må oppdage at jeg har gjort endringer i mitt opprinnelige innlegg????!!! Nei, her foreslår jeg mer stringens i neste nominasjonsrunde, gitt. Jeg tror blant annet at det er bedre at hver bokelsker kan foreslå færre titler, men at alle de foreslåtte titlene i forslagstråden så blir med til stemmerunden.
Ikke minst fordi jo senere opp mot "fristens utløp" man fremsetter forslag, jo færre andre bokelskere vil rekke å vurdere de seneste forslagene og gi dem den eventuelle dobbeltstemmen de måtte trenge for å komme med på "den endelige listen" over nominerte pr. i dag.
Ah - det er "den endelige lista" jeg forholdt meg til da jeg implisitt etterlyste flere svensker! Jeg har altså ikke lest noe av Kallifatides, men sett portrett av ham på svensk tv for noen år siden, og hver gang jeg ser bøkene hans i bokhandelen (jeg er gjenganger mellom de svenske og danske hyllene hos Norli i Universitetsgaten (Oslo), må vite, tenker jeg at jeg må få lest noe av ham snart. Først tenkte jeg å foreslå hans Bønder og herrer, for den fant jeg digitialisert norsk oversettelse av på bokhylla.no - men så tenkte jeg at siden den henter handlingen fra krigen i Hellas i 1940-41, var den kanskje ikke et naturlig førstevalg for "nordisk samtidslitteratur"-kategorien (selv om den jo uomtvistelig er nordisk samtidslitteratur...). Dermed fant jeg frem til Kärleken/Kjærligheten - som også appellerte til meg da jeg leste omtalene!
Og som mitt andre forslag - en novellesamling av en av Norges fremste, nålevende novellister:
Et utdrag fra forlagets omtale ved nyutgivelsen i 2002:
Sånt som skjer regnes av mange som Laila Stiens hovedverk - og som en av de beste novellesamlingene som kom mot slutten av forrige århundre.
Jeg har lest både denne samlingen og andre av Stiens noveller, og jeg synes hun fortjener å bli lest av flere!
Det har kommet mange interessante titler i denne forslagstråden, men ikke så mange svenske. Den eneste svenske boken jeg har fanget opp her, er Jostein Røysets forslag om Pär Lagerkvists Barabbas. Jeg leste Dvärgen av Lagerkvist i fjor, og ble voldsomt begeistret, så jeg applauderer forslaget om Barabbas. En annen svensk forfatter har jeg i årevis hatt som mål å lese, nemlig Theodor Kallifatides. Dette står å lese om ham på norsk Wikipedia:
Kallifatides debuterte som lyriker, men han fikk sitt store gjennombrudd med en romantrilogi om livet i landsbyen Jalos under og etter den greske borgerkrigen. Første del Bønder og herrer (1973) kom ut i norsk oversetning i 1975.[1] I slutten av 1970-årene fulgte fire romaner om kjærlighet. Et tema som forfatteren kommer tilbake til er situasjonen for innvandrere i Sverige. Kallifatides har også skrevet kriminalromaner, historiske romaner, samt reiseskildringer og reportasjebøker. Bøkene hans er oversatt til gresk, engelsk og fransk.
Kallifatides har en stor litterær produksjon, er velansett i Sverige, og har en interessant bakgrunn som gresk innvandrer til Sverige. Han debuterte med en romantrilogi med har også blitt oversatt til norsk - jeg foreslår derfor en av hans bøker som kom på svensk i 1978, og i 2009 også kom på norsk:
Her er bokomtalen av den norske utgaven av boken på adlibris.no:
"KJÆRLIGHETEN er en av de vakreste svenske romaner jeg har lest." Ragnar Strömberg, Expressen Laki Sarris er snart førti, han er gift med Lena og far til en gutt på fire. Lakis liv endres brått av en hodestups forelskelse - han overmannes av en lidenskap og lengsel han ikke kan snakke fornuft med. Laki er utro, men kan ikke frigjøre seg fra sin familie. Han elsker både sin kone og den nye kvinnen. I tiden som følger, ransaker han seg selv gjennom utroskapens og kjærlighetens mange fasetter. Hva skal han gjøre? Hva kan han gjøre? Er hans rolle som hengiven ektemann og far utspilt? KJÆRLIGHETEN ble første gang utgitt i 1978. Den er blitt en moderne klassiker, en av Kallifatides' mest elskede bøker.
Og på adlibris.no om den svenske originalen:
Theodor Kallifatides roman Kärleken är ett försök att kartlägga kärlekens landskap. Inte bara kärleken mellan man och kvinna utan även kärleken till vänner, kärleken till barn, kärleken till idéer och tankar. Berättaren är den snart fyrtioårige invandraren och filosofiläraren Laki Sarris. Han är gift med Lena, en öm och klok kvinna, invandrad från Finland, och de har ett barn tillsammans, den fyraåriga Johan, en begåvad, känslig pojke. Laki Sarris möter Li, som är svenska, ung, stark, vacker; ett löfte om ett annat liv. Därmed har dramat tagit sin början. Laki Sarris är dock inte de lätta lösningarnas man. Han rannsakar sin själ, han rannsakar sitt liv, han rannsakar kärleken; han sparar varken sitt huvud eller sitt hjärta. Hans värld skakas i sina grunder och därmed även läsarens.
Theodor Kallifatides har med sina romaner om människorna i den grekiska byn Jalos - Bönder och herrar, Plogen och svärdet, Den grymma freden - vunnit en stor publik. Bönder och herrar har översatts till engelska och franska och ytterligare några språk.
Jeg er nerd på mange vis, jeg.... ;P
Jepp, den er fin! Jeg fant den brukt for noen år siden, da jeg allerede var i gang med min lille detektivjakt, og slo naturligvis kloa i den. (Men hvor har den nå tatt veien, tro? Hjelp, jeg trenger mer hylleplass...........)
Ja, jeg så at fransk wikipedia generelt gikk enda mer i detaljer om Paul Auster - ikke overraskende at de liker ham, siden han tydeligvis er frankofil! Men du, de franske wikipedianerne sier at Squeeze Play er en krimroman som heter Fausses Balles på fransk.
(Den tittelen hadde jeg problemer med å forstå ("balles" kan bety kuler, men falske kuler? hmmm...), men en annen fransk WP-artikkel gir en forklaring på den tittelen: Au baseball, une fausse balle est une balle frappée hors-jeu. Altså: Dette er et baseball-uttrykk, og en "fausse balle" er en ball som blir slått når spillet ikke er i gang. (Den som skjønner noe av baseball, forstod kanskje mer av dette enn meg...)
Og så kan det være at jeg har gått litt i surr - men kan det være Fausses balles du har i bokhyllene et sted, eller hadde du også sett at det er denne boken de engelske wikipedianerne oppgir under navnet Squeeze Play?