Det gjør det ofte for meg også - så neste gang er det nok meg som byr på "two for the price of one"...
:-)
Jeg har nå startet min første liste ved hjelp av liste-funksjonen (man må jo prøve å lære seg nye kunster, sånn dann og vann), og det avfødte følgende spørsmål:
1. Kan det bli mulig å finne bøker til listen DIREKTE fra egen boksamling på en rask måte? En slags snarvei til egen samling uten å navigere helt vekk fra liste-prosessen, kanskje? Det er vel ikke bare meg som vil bruke bøker i egne bokhyller som utgangspunkt i en liste - og kanskje ikke helt husker tittel/forfatter presist nok til å søke i HELE bokdatabasen?
Dersom det hadde vært mulig bare å velge å begrense bok-søket på liste-siden til egne hyller, så kunne liste-komponeringen også gått litt raskere. Hvis da altså "snarvei-løsningen" ikke lar seg realisere i praksis.
Ble dette forståelig? Og er det mulig å gjøre noe med?
2. Kunne det settes inn en oversikt på medlemmenes egne sider over lister vedkommende har laget? Det finnes så mange lister totalt, og når jeg er inne og kikker i bokhyllene til med-bokelskere som har interessante samlinger, hadde det også vært gøy å kunne klikke seg direkte til listene som nettopp DEN bokelskeren har satt opp. For hvis jeg finner interessante ting i samlingen, vil jeg sannsynligvis også ha interesse av listene som eieren har laget.
Dette startet sommeren 2010 som en liste over bøker (skjønnlitteratur og andre bøker) som har gitt meg kunnskaper om Egypt - og da først og fremst Kairo og Alexandria. I februar 2011 utvidet jeg listen til å omfatte bøker jeg ikke har lest, men som jeg har skaffet meg og skal lese, eventuelt ønsker meg. Den politiske omveltningen i Egypt gjør det enda mer aktuelt å skaffe mer kunnskap om dette spennende landet og folket. Både skjønnlitteratur, essays og annen litteratur kan kvalifisere til en plass på denne listen!
Å, jeg er så enig med deg (dere): skjønnlitteratur er en fantastisk måte å få innsikt i et land, et folk, en kultur... Og ikke minst få litt historiske kunnskaper - selv om jeg har en liten sensor sittende på skulderen når jeg leser, for å minne meg selv på muligheten av at forfatteren kan ha tatt seg litt vel store kunstneriske friheter enkelte steder... Nok om det.
Mine tips:Maryse Condé: Ségou bind I og II. Condé er riktignok vestindisk, men disse bøkene, som kom på midten av 1980-tallet, er en krønike fra Vest-Afrika, Mali, i middelalderen hvis jeg ikke husker helt feil. (Mange år siden jeg leste dem, bør visst finne dem frem igjen, skjønner jeg. Husker dem i alle fall som en fengende lektyre!)
Så er Buchi Emecheta en av de store, vestafrikanske, kvinnelige forfatterne - hun er fra Nigeria, og er visst gått litt i glemmeboken, også i min, jeg synes ikke hun fortjener det. Selv har jeg bare lest Second Class Citizen, om å være afrikansk innvandrer i England for noen tiår siden - så mens jeg skriver dette, skjønner jeg at jeg selv må utforske forfatterskapet hennes nærmere...
Ad Nord-Afrika: selv har jeg akkurat lest Akhenaten av egyptiske Naguib Mahfouz - liten bok som gir et interessant innblikk i historien til faraoen Akhenaton/Akhenaten. På besøk i Kairo oppdaget jeg at den faraoen hadde tilnavnet "kjetteren", fikk et kursorisk svar på hvorfor der nede, men HER fant jeg både bakgrunnen for tilnavnet OG "skjønnlitterære fakta" om i alle fall en liten bit av Egypts laaaange historie. Anbefales. Også.
En siste bok i denne runden - og en av mine absolutte favoritter: Aké - en afrikansk barndom av nigerianske Wole Soyinka - han nobelprisvinneren, vet dere. Den boken er en så nydelig liten barndomsskildring - er særlig svake for slike, må jeg innrømme, men nok om det.
Og selv så skal jeg ta en nærmere kikk på de andre tipsene i listen og tråden her - det er så bra å oppdage nye skattny lektyre er på denne måten!
Der forekom det mennesker som enten kom, eller gikk gjennom "Det franske vinduet". Dette syntes jeg var veldig spesielt, at folk klatret inn og ut av vinduer, uten at noen så ut til å finne det merkelig.
Ustyrtelig morsomt! Eller, for å si det med gårsdagens ord: Ubetalelig! :-D
Dere har med andre ord ALT på det rene.
... og på det tørre.
Takk for den solide og fyllestgjørende redegjørelsen - forbilledlig åpenhet fra redaksjonens side. Fritt Ord-pris neste? (Og jeg som ikke hadde merket at det rørte seg oppe i slagordet, en gang... Kjempemorsomt! Applaus, applaus!)
Jeg liker også Amy Tan - ikke lest alle, men debuten The Joy Luck Club er av de beste jeg har lest av henne, i tillegg til hennes ikke-skjønnlitterære bok om å skrive: The Opposite of Fate - Memories of a Writing Life. Av de Amy Tan-bøkene jeg har oversikt over, tror jeg imidlertid ingen kan "subsumeres" under den kategorien bøker bokelskerinnen har etterlyst i denne tråden.
Men Ville svaner er av Jung Chang, ikke sant? Og den skulle passe i forhold til det bokelskerinnen er på jakt etter her! Dermed fikk vi i grunnen to anbefalinger i ett fra Linn - snedig!
Og jeg er 100 % enig med deg - Kollektivt selvmord er höjdaren. Men veldig hyggelig at de to du har lest nå sist også slo an, da! Hvis du leser bøker på engelsk (noen gjør det, andre ikke), så anbefaler jeg deg å sjekke ut David Sedaris - hans bøker er tematisk helt annerledes, men fellesnevneren er den samme elleville/smått bisarre humoren. Jeg tror jeg vil anbefale å starte med Me talk pretty one day - men det er mulig at dét bare skyldes at det var den jeg selv startet Sedaris-ferden min med...
Mitt tips: (som jeg akkurat har anbefalt i en annen tråd også, derfor lå den langt fremme bak pannebrasken): De som ser etter tegn av Britt Karin Larsen. Dette er første bok i en trilogi om norske tatere - fantastiske bøker som følger en slekt i flere generasjoner. Der får du en fortelling fra en fremmed kultur i Norge - og den er både gripende og god. Ikke til å legge fra seg før du er ferdig!
(De to neste i trilogien heter De usynliges by og Sangen om løpende hester. Liker du De som ser etter tegn - og hvordan kan du unngå dét? - så trenger du de to neste titlene også!)
Jeg synes det er et interessant tema du har tatt opp, Hedvig - og "oppklaringen" din er egentlig helt i tråd med hvordan jeg oppfattet deg da du reiste spørsmålet opprinnelig. Jeg har også veldig ofte lurt på hva som fenger i den typiske "kiosklitteraturen" - det vil si hva som får lesere til å sluke bok etter bok etter bok i sånne "masseproduserte" serier, når det finnes så mange andre bøker som ville gitt dem "variasjon i kostholdet". Og så innser jeg jo at ikke alle vil ha variasjon i kostholdet - hverken bokstavelig eller i overført betydning.
Men likevel kan jeg ikke fri meg fra å tenke at - f.eks. - hvis du har hatt glede av å lese om taternes tradisjoner og levekår i en serieroman, så ville du kanskje hatt i alle fall like stort utbytte av å lese Britt Karin Larsens trilogi om en taterslekt - fantastiske bøker som også har status blant norske tatere som grundige og ærlige skildringer av taterfolkets liv opp gjennom generasjonene. Larsens tre bøker er handlingsmettede, vakkert skrevet og - såvidt jeg kan forstå - ikke på noen måte "tungleste".
Jeg vet at mange sier de leser for å underholdes, ikke for å lære - og bruker det som argument mot å lese annet enn "seriebøker". Men jeg klarer bare ikke å godta det argumentet fullt ut: les gjerne serieromaner, for all del, hvis det appellerer til deg - men gi også annen type litteratur en sjanse - for i realiteten er det jo ENORMT mange typer "annen litteratur"...
Veldig enig i anbefalingen av 84 Charing Cross Road - og filmen er en höjdare den også. Samme tittel som boken - med Anne Bancroft og mmm... han skuespilleren som spiller butleren i filmen Remains of the day... Jo: Anthony Hopkins!
Men det finnes en annen bok av Helen Hanff som er like bra: Letters from New York. Jeg leste den første gang mange år før jeg besøkte New York, og den boken var sterkt medvirkende til at jeg omsider feiret 40-årsdagen min i NY. Like sjarmerende som 84 C C R, e.m.m. OG: man trenger altså ikke å ha vært i New York for å kunne kose seg med boken.
Finnes det noen romaner som skildrer den kloke, modne og sympatiske farsfigur?
Ja, det finnes!!! Og tusen takk for at du spurte, for jeg er lykkelig hver gang jeg får anbefale denne forfatteren: Marilynne Robinson! Hun er blitt blant mine absolutte favoritter - og i romanen Gilead er fortellerstemmen en eldre far som skriver et brev til sin lille sønn for å fortelle ham sitt livs historie. Den romanen, og den fortellerstemmen, er noe av det vakreste jeg har lest noen gang! Og fortelleren? En klok, moden og sympatisk farsfigur, akkurat som du ba om. (Rene kinderegget, hva?)
(Og når du har lest Gilead, kan du fortsette med den frittstående oppfølgeren Home - jeg tror den heter "Hjem" i norsk oversettelse, altså. Også en fantastisk bok.)
Kos deg!
Enig med AnjaE: London Walks er veldig, veldig, veldig bra! Brosjyrene deres, med oversikt over alle tur-alternativene, finner du for øvrig "overalt" rundt i London - enhver hotell-lobby og museumsresepsjon har dem, f.eks. (Nettsiden bra, altså - men brosjyren gjør det enda enklere å slenge seg på en slik tur litt mer på sparket når man er der borte.)
Ellers står Victoria & Albert Museum på listen over mine London-favoritter - i tillegg til at de temporære utstillingene ofte er spennende, er de permanente utstillingene et veritabelt skattkammer. Og så er den ene kafeteriaen i V&A et supert sted for lunsj: det er tre sammenhengende spiserom innredet av henholdsvis William Morris og to andre tilsvarende størrelser som jeg i farten ikke husker navnet på. Vakkert! (Og nyrestaurert for et par år siden!) Maten de selger der er også bra: salater, sandwicher, ferskpressede juicer, te, kaffe og noen få kakeslag.
Så liker jeg godt å streife rundt på matmarkedet Bermondsey Market, som du finner på kartet om du følger Themsen østover forbi Royal Festival Hall, forbi Oxo Tower, forbi Tate Modern, videre forbi The Globe et stykke - og så ligger markedet delvis under jernbanesporet, og er fullt av kulinariske godbiter, økologiske produkter, og dessuten spennende "bærbar" mat og drikke du kan kjøpe fra ulike boder og lunsje på mens du kikker videre, eller ta med deg til en park for en rast i det fri.
Du er kanskje klar over at du kan få samme dags teaterbilletter til nedsatt pris ved Half Price Ticket Booth på Leicester Square? Det er en anonym liten "sementkloss" i nedkanten av en liten grønn flekk midt på plassen - som ligger noen kvartaler "oppenfor" National Gallery og National Portrait Gallery (begge anbefales også, naturligvis - om du er interessert i bildekunst.)
Endelig: Skaff deg siste nummer av Time Out London så fort du lander i London, og bruk første kvelden til å pløye de kapitlene i det bladet som du finner mest interessant. Jeg har ALDRI blitt skuffet når jeg har fulgt Time Out's anbefalinger - du kan stole blindt på anmelderne der!
For øvrig kan det være lettere å gi skreddersydde tips om du kunne si i hvilken del av London du skal bo? Byen er jo så diger at man ikke har sjans' til å rekke så altfor mye på bare en uke. Har gjennom årene forsøkt å pløye meg gjennom ulike områder av byen, og det er jo perler nærmest på hvert annet gatehjørne... (Er selv stor London-fan, ja...)
Og ja - ikke å forglemme: Kate Fox: "Watching The English" lærte meg bl.a. kjørereglene for pub-besøk, i tillegg til at boken består av side på side med aha-opplevelser for en anglofil nysgjerrigper. Anbefaler deg sterkt å snuse på den - kjempemorsom er den også!
Jo - enig at det fort kan bli kult om man "med overlegg" tar i bruk gammeldagse vendinger for å holde dem i live - men da jeg for min del for et par uker siden hørte meg selv oppfordre en person på slipsknutejakt til å oppsøke en herreekvipering, så følte jeg meg i betydelig grad ukul - og ikke klarte jeg å komme på hva en slik forretning kalles anno 2010, heller. De advarer ungene mot å se for mye fjernsyn, fordi de "kan bli firkanta i øya" - men overdrevne doser av gammelmodig litteratur skal man sannelig også være varsom med! ;-D
Morsom tråd! Noen av mine favoritter: golfjakke (en ettersittende strikkejakke for kvinner), Tablå! (eksklamasjon som ofte opptrer i populærlitteraturen før 2. verdenskrig), skilderi (et bilde, ofte maleri, men jeg tror det også kan brukes om tegninger etc.?).
Men HakonH - jeg lurer mer enn litt på de oversettelsene dine? Stymper = veikrygg - njo, det kan vel være en grei forklaring. Men en grobian mener jeg bestemt er en slamp, en bølle - og ikke nødvendigvis av de smarteste sådanne. En grobian er snarere en ubehøvlet brølape enn en frekk faen e.m.m. - og dessuten mener jeg at en grobian fortrinnsvis er ganske svær - det hadde skurret litt for meg om en liten flis av en fyr hadde blitt omtalt som en grobian.
Og til sist alfons - det er da rett og slett en hallik, er det ikke? Man har for øvrig samme betegnelsen på fransk - "un alphonse" er da også en hallik.
Språk er gøy, etymologi likeså - noen andre som kan bidra til å klarlegge ordenes betydning her?
Johan Borgen leser Lillelord på radio - sendestart 17. mai 2010:
"I Klassisk opplesning kan du fra fredag 17. mai og i 28 uker framover høre Johan Borgen lese fra sin egen romantrilogi "Lillelord". Romanen kom ut i 1955, mens opplesningen første gang ble sendt i 1976. I anledning 100-års-jubileet for Johan Borgens fødsel sender NRK trilogien om Lillelord, lest av forfatteren selv.
(---)
Opptaket NRKP2 nå skal sende er fra 1976, og det er forfatteren selv som leser. Borgen var velkjent med radioens virkemidler og tilrettela romanen spesielt for denne opplesningen. Han har strøket og gjort tilføyelser, diktet videre og hentet stoffet inn igjen. Han har også skrevet om romanens kapitler til mer avsluttende episoder – ifølge ham selv for at det skulle bli lettere for lytteren å hoppe inn og ut av opplesningen.
Klassisk Opplesning, NRK P2
Fredag kl 22.30
Reprise mandag kl 21.30"
Kilde: artikkel på nrk.no
Aha! Totalt ukjent - og slik kan det tydeligvis ikke fortsette: han settes sporenstreks på ønske-/huskelisten. Thank you!
:-D
Godt forslag! Selv har jeg forsøkt å løse dette ved å inndele skjønnlitteraturen "min" i én hylle for hvert opprinnelsesland - "Skjønnlitt., dansk", "Skjønnlitt., norsk" o.s.v. Det gir meg oversikt, men samtidig masse hyller med svært få - kanskje bare én - bok. Tror Ainas forslag ville gitt meg en like god hjelp til å kartlegge hva jeg har lest - og hvilke land jeg bør lese mer litteratur fra!
Jeg hadde Lillelord i tankene, - men en Borgen-novelle er heller ikke usannsynlig, så jeg lot være å sette videre spekulasjoner på prent... Si i fra om du oppklarer mysteriet da, er du snill!
Det kan godt være Hedvig har rett - men siden jeg selv ikke har lest Hellemyrsfolket (må gjøre noe med det, ja), og likevel mener å dra kjensel på beskrivelsen, så setter jeg ikke pengene mine på den kandidaten - i denne forbindelsen. (Var det så mye rødvin i omløp i Hellemyrsfolkets ringe bolig, da, forresten? Vel - jeg har jo ikke lest den, som sagt, så når jeg tror at de satset på sprit alene der i gården, så kan jo dét også være skivebom fra min side.)
I alle fall ble jeg for min del minnet om at jeg bør lese Amalie Skram, og dét takker jeg for! :-)