Bokelskere.no

Puha, det der ble litt av en tirade!!!

Du sitter tydeligvis med mye mer Sly-spekket tekst enn meg - hvilket får meg til å trekke den konklusjonen at det kanskje er mer i stykket jeg ikke har fått med meg i min versjon, enn det du og flere andre har... Arrrgh. Jaja. Jeg får håpe jeg har nok tekst likevel til at jeg har fått med meg essensielt det samme som dere!

Spørsmålet du tar opp om hvordan Petruccio behandler Katherine for å "få henne snill", får meg til å tenke på Shylock! I dag oppfatter vi jo Shylock som en tragisk figur, som har blitt hard og nådeløs som følge av at han har vært offer for antisemittisme. Shakespeare-lærde mener imidlertid, har jeg lest, at da "Kjøpmannen i Venedig" var nyskrevet, fremstod Shylock kun som en komisk figur. Datidens publikum hadde ikke noe sympati for den stakkars jødiske pengeutlåneren, kun spott og forakt. Har jeg lest. Og i fortsettelsen av betraktningene om Shylock, tenker jeg at om det er aldri så fristende, så klarer vi ikke å få Shakespeare-stykkene til å rime med de verdivurderingene som er mest gangbare i Norge anno 2010... (Jeg vet det er åpenbart, men jeg måtte liksom fundere litt høyt for å få sammenheng i de refleksjonene stykket og Anjas kommentar satte i gang hos meg.) Jeg selv likte veldig dårlig :-P at Katherine lot seg kue på den måten - jeg var veldig klar for å heie henne frem til en slutt der hun både fremstod som seierskvinne ved hjelp av kløkt og vidd, og dempet seg slik at Petruccio og hun fikk et harmonisk og fordragelig ekteskap og alle hjerter kunne glede seg... :-P!!! Skikkelig 2010-politisk korrekt-søtsuppe med en feministisk twist, altså. Den gang ei.

Jeg tror så absolutt at denne komedien hadde en slutt som datidens publikum (jeg regner med at kvinner av "bedre stand" ikke gikk på teater, og at fattigere kvinner hadde annet å bruke tid og penger på, slik at det var en overvekt av mannfolk i salen...???) i høyeste grad bifalt, og at gutta på tilskuerplass ikke hadde skjønt bæret om Katharine hadde "sluppet unna" med å være så vrang og vrien når hun først var vel gift... Så min konklusjon er at slutten på "The Shrew" nok definitivt sier noe om datidens kvinnesyn....

Åh, sier du det? I min utgave er Sly med i Induction, scene I og II, og på nytt med et par replikker sist i akt I, scene I. Og dett var vel dett. Min utgave nevner i forordet at stykket ble "(f)irst printed from foul papers in the First Folio", og at det senere dukket opp en "A Pleasant Conceited Historie, called The taming of a Shrew(---)", og at det er forskjell bl.a. på Christopher Sly-gehalten i disse to tekstene. Nå håper jeg å få høre "hvor meget Sly" det er i tekstene dere andre har lest... ;-)

Takk skal du ha! Min ferskeste anbefaling er Bojers "Vår egen stamme", for den har jeg nettopp lest ferdig, og den får terningkast seks av meg... Men som du vel har sett, er det masse på listen som ikke jeg heller har lest - så jeg har funnet nye fristelser, jeg også! :-)

Morsomt at begge disse har rot i Trøndelag, i og med at jeg i dag ble ferdig med Bojers "Vår egen stamme"; Bojers romanfigurer utvandrer fra en trøndersk kystbygd, nemlig. Jeg setter dine tips opp på listen!

...og jeg skal ta en titt på bøkene du nevner! Er plass til mye på en slik liste.

Filmen med Taylor/Burton kom i 1967. Og så oppdaget jeg at et tidligere megastjernepar, Mary Pickford og Douglas Fairbanks jr., også spilte inn The Shrew - i 1929. 1929-versjonen på imdb.com

Jeg satt også og tenkte på Jeppe da jeg leste The Shrew! Men sånne "forviklingskomedier" var kanskje ganske vanlige både i Shakespeares tid og Holbergs tid? Og så er det bare de beste som har overlevd frem til vår tid?

Men var det flere enn meg som savnet å "ta farvel med" Christopher Sly & co. helt til slutt i stykket? Jeg syntes han og lorden godt kunne vært innom scenen helt til slutt... Og da er jeg kanskje litt sær, men Sly kunne for eksempel gjerne sittet og snorket i et hjørne i det teppet gikk ned for siste gang...

Men her føler jeg at jeg beveger meg veldig på siden av hovedsaken, altså. :-P

Er det ikke en musical basert på dette stykket også? Mener den heter "Kiss me, Kate", og jeg får litt Kurt Weill-fornemmelser når jeg tenker på den tittelen - men samtidig så forbinder jeg også Taylor/Burton med Kiss me Kate... Nei, nå MÅ jeg google dette.

• Ja da, fant "Kiss me, Kate", jeg - bare at musical-musikken var av Cole Porter: wikipedia om Kiss me, Kate - og hvis noen husker den der skikkelig sexy sangen "(It's) Too Darn Hot", så er den fra denne musicalen. Som vant en drøss med Tony Awards i 1948, og enda en drøss Revival Tony Awards da den ble satt opp på nytt i 1999... OK: nå tilbake til det opprinnelige skuespillet!

Så synd du ikke fikk "fot" for denne boken - men kan det være at du ikke har lest Kiellands "Gift", og at det kunne vært lettere å henge med i svingene i "Fortuna" om du hadde "Gift" innabords fra før? "Gift" er den boken med lille Marius og latinen -

"Mensa Rotunda", sa lille Marius og døde.

Veldig mange har i alle fall hørt om den delen av historien. Men altså: Kiellands tre bøker "Gift", "Fortuna" og "Sankthans Fest" er en trilogi fra den samme byen, med de samme menneskene. Siden du jo hadde mye positivt å si om Fortuna selv om du avbrøt(?) til slutt, så hadde det kanskje vært forsøket verdt å snuse på "Gift", og se om ikke det glir lettere når du får med deg "start-boken" i trilogien? Jeg liker disse tre bøkene så godt selv, så jeg håper jeg kan lokke deg til å gi Kielland en ny sjans'.... :-)

Jeg så ingen grunn til å holde barne- og ungdomsbøker utenfor på listen, så jeg satte opp Torill Thorstad Haugers serie - mange takk! Torunn Lians bok får jeg lyst til å kikke nærmere på, enig at den vel faller litt utenfor listen jeg har gående nå, men den kan jo leses likevel! ;-) Har du lest Lians bok, forresten? Er den bra?

Takk for tips - denne visste jeg ikke om, men Thor Gotaas har jo skrevet om mange interessante temaer. Jeg har blant annet lenge tenkt å låne boken hans om tatere i Norge fra min mor... Og denne som du fortalte om nå, må jeg definitivt sjekke ut!

Jeg liker også bøkene til Toril Brekke! Granitt, Sara, Brostein.... Bind I av utvandrertrilogien hennes leste jeg i sommer, og syntes også den er velskrevet og fengslende, så jeg tipper den kan være noe for deg også. Bind II ligger på vent, jeg var heldig og fant den på salg, og bind III står på ønskelisten...

Jeg er forresten i ferd med å sette opp en liste over bøker om norsk utvandring til Amerika - regner med å ferdigstille listen i kveld, og kanskje du også har lyst til å lese mer om temaet etter å ha unnagjort Toril Brekkes bøker? Tips om flere bøker til listen mottas også med takk.

Forresten har jeg nylig ført opp Gaute Heivoll også på ønskelisten min, etter å ha lest om den siste boken hans her inne - så jeg skulle gjerne ha vært på det arrangementet du fikk med deg i går! :-)

Enda et eksempel på en bok fra 2010 som kommer opp tre ganger, denne gang er forlaget Aschehoug. Og jeg brukte ISBN-nummeret som søkekriterium, så det er garantert tre identiske tilfeller:

[Toril Brekke: Det lovede land] x 3

"Drømmen om Amerika" er tittelen på en bok av Toril Brekke, men det er også en betegnelse som er egnet til å sammenfatte hva som motiverte tusener på tusener av nordmenn til å forlate gamlelandet og reise over Atlanteren. I dag kommer mange innvandrere til Norge med tilsvarende drømmer om at Norge skal vise seg å være landet der det går an å skape seg et bedre liv.

På denne listen vil jeg samle både skjønnlitteratur og andre bøker som kan fortelle noe om norske utvandringen til Amerika. Jeg tar gjerne imot flere tips!

For øvrig oppdaget jeg at nettstedet [The Promise of America] bl.a. inneholder tekster fra og om norsk-amerikansk litteratur; både skjønnlitteratur og annet, på norsk og engelsk. Interessant!

... og NÅ ser jeg at Stine allerede hadde nevnt den boken - jeg gremmes over at jeg overså det i første omgang. Jaja. Litt for fort i svingene der, altså...

Ser ut som du hittil kun har skjønnlitterære bøker her, men hvis du også er åpen for reiselitteratur, kan jeg foreslå Jenny Diski: [Stranger on a Train. Daydreaming and smoking around America with interruptions] (finnes også i norsk oversettelse).

Den engelske forfatteren Diski setter seg på toget i New York og drar USA rundt; boken handler ikke så mye om stedene toget stopper, som om den verden hun befinner seg i på toget. En litt annerledes reisebok.

Du kan rolig fortsette å anbefale denne boken, Karin! Det jeg kanskje likte aller best ved den, var at den gir et så levende bilde av selve miljøet og menneskene som beskrives - og da særlig bohemlivet på Montmartre. Det var dessuten kjempemorsomt at kjente navn som Oscar Wilde, Victor Hugo, Zola, Dreyfus, dukket opp som (perifere) bifigurer i fortellingen - det bidro til å sette det som fortelles om Lautrecs kunst og liv, inn i en større, historisk sammenheng. Jeg har forresten tenkt at jeg skal låne denne boken videre til min mor, så anbefalingen din får ytterligere ringvirkninger!

Interessante tips! Dara Horn er en helt ukjent forfatter for meg, men jeg slo opp boken hennes nå, og ser i alle fall at den ønsker jeg meg!

"Pike med perleøredobb" har jeg lest, det er en veldig fin bok - det stemmer at Vermeer er tildelt en rolle i den, men han er ikke hovedpersonen. Chevalier har tenkt seg hva som kan være historien til piken som stod modell for Vermeers maleri "Pike med perleøredobb" - så vidt jeg vet, er det fri fantasi, men det er godt funnet på! Jeg kan absolutt anbefale den boken - jeg synes den er bedre enn filmatiseringen med Scarlett Johansen og Colin Firth.