Bokelskere.no

Du verden, du var jammen våken som var der på åpningen! Eller kanskje du hadde inside information... I alle fall samstemmer jeg i ditt ønske: måtte det gå henne godt og måtte kundene strømme til!

Ja, dét er du ikke alene om...! :-)

Så bra! God tur - håper (og tror) du finner masse spennende! :-D

Jeg mener hun nevnte under samtalens løp at hun hadde noen oversettelser også - i alle fall synes jeg jo at det hadde vært fint om hun også tilbød franskspråklig litteratur oversatt til norsk! Jeg så ikke etter kunstbøker på lørdag, selv om jeg generelt er interessert i dét også - da jeg var kommet opp i fire bøker skjønte jeg at det var for "farlig" å bli der lenger.... - men jeg ser ikke bort fra at hun har det også, nei. Og hun virker veldig åpen for å tilpasse utvalget etter det folk spør etter! Jeg synes generelt man bør støtte opp om de få uavhengige bokhandlene som finnes (ikke noe "galt" med kjedebutikkene, jeg handler der også - men jeg ser på de selvstendige som garantister for at mangfoldet i hyllene skal bestå!). Og denne franske bokhandelen virker som like mye et bokelsker-prosjekt som en vei til å skaffe seg et levebrød, så jeg falt pladask og lovet meg selv å yte min lille skjerv til å få dette til å gå rundt. Så ta absolutt turen til Zazie på neste Oslo-tur, Karin - kanskje hun har fått kafeen sin på bena også, til du kommer på besøk?

de Maupassant har jeg også lest noen få noveller av (på norsk) - de var bra, så jeg skal nok lese flere. Men ellers synes jeg det er så rart at vi hører så lite om nyere franske/franskspråklige forfattere her i landet - bortsett fra Anna Gavalda, da, og hun kassadamen på Rimi. Også derfor applauderer jeg Zazies inntreden på arenaen - her kan vi bokelskere også få vite om hva som skrives der ute/nede/borte!

Je vous en prie!!!

Jeg synes du skulle spørre hos Zazie etter egnet "lesetreningslitteratur", jeg (kontaktinfo på nettsiden) - innehaveren kom med veldig gode tips til meg, og det virker som hun har bra teft for å foreslå bøker som kan passe for kunden som spør. Og som utlending selv skjønner hun godt behovet for bøker som passer til ens eget språknivå når man skal lese "ytenlandsk". (Jeg spurte etter bøker både til meg selv og til en fjortenåring som har lært fransk i litt over et år - og endte opp med "to til meg, to til ham", hvorav bare én bok jeg selv hadde spurt etter....) Noen av lærebøkene hun viste meg, hadde cd-rom i en lomme bak, slik at man kan både lese og lytte.

Fransken du hadde på ungdomsskolen ligger garantert lagret inne på harddisken et sted, så jeg synes absolutt du skal prøve å lokke den frem, Tone. Jeg snakker på ingen måte feilfritt fransk selv, og synes at målet når man skal gi seg kast med et fremmedspråk må være at man forstår og blir forstått - alt som måtte klaffe i tillegg sånn etterhvert er ren bonus!

På lørdag oppdaget jeg til min store glede at det er kommet en ny bokhandel i Oslo - en fransk bokhandel! Jeg måtte øyeblikkelig inn og titte, selvfølgelig, og fikk en lang og hyggelig prat med stedets unge innehaverske. Hun har et variert utvalg, klassikere, nye bøker (også for barn og ungdom), litt tegneserier og litt forskjellig for små og store som holder på å lære seg fransk. Og hun sender over hele landet...

Bokhandelen heter Zazie og ligger i St.Olavs gate 3 - det er rett nedenfor Kunstindustrimuseet (der hvor Ekjords kunstmateriell lå tidligere). OG det finnes en hjemmeside: http://www.zazie.no - der fremgår det også at innehaveren også har søkt om bevilling for å drive kafé for sine kunder i bokhandelen. Forhåpentlig er bevillingen snart på plass - i mellomtiden går det an å få en kopp te eller et glass saft mens man koser seg med franske gloser på alle kanter...

Jeg har lenge satt meg som mål at jeg MÅ komme i gang med å lese litt fransk igjen - jeg fikk naturligvis handlet litt hos Zazie på lørdag, så kanskje dette var sparket jeg trengte for å sette forsettet ut i livet?

Forresten fikk jeg spurt etter Sully Prudhomme også - de som har vært med på nobelprisvinner-diskusjonene her inne tidligere, husker kanskje at han var en av de første vinnerne? Jeg har blitt litt nysgjerrig på ham fordi jeg aldri har sett noen av hans verker på trykk - er det ingen som leser ham lenger? Innehaveren av Zazie kunne opplyse at joda, han er fremdeles velkjent i Frankrike, men det er nok helst i akademiske kretser han fremdeles leses og diskuteres. Han er absolutt ikke noe den vanlige franske bokelsker setter seg til med, kunne jeg forstå. Så da er det vel ikke så rart at det har vært dårlig med treff når jeg har søkt etter bøker av ham på amazon, antikvariat.net og slike steder...

Ja, okay - så når du bruker funksjonene for å knytte kommentarer til bøkene på bokelskere.no, så gjør du det egentlig ikke for å meddele noe til oss andre, men for å lage notater for deg selv. Som du sier - vi tenker nok litt forskjellig om hvordan vi bruker dette forumet, noen og enhver av oss. Jeg tenker at det å starte en diskusjonstråd er litt mer "utadvendt" jeg, forstår du - et "budskap" til andre med interesse for samme bok. Men da skal jeg ikke si noe mer om dét - vi får kose oss med "Salka Valka" når vi kommer så langt, begge to.

Men du KjellG? - det er kommet til interessante tanker i denne tråden, både fra deg og fra andre bokelskere men du har jo ikke skrevet ett eneste ord om Salka Valka, da? Er ikke meningen å være vanskelig, men siden jeg "oppdaget" Laxness i sommer og har Salka Valka liggende på vent nå, så åpnet jeg denne tråden med forventning om at jeg ville finne en bokomtale av Salka Valka her. For all del: hyggelig for deg at du har en snill kone, og at hun er god til å kjøpe gaver når hun har vært ute og reist - men altså, det var dette med bøkenes innhold, liksom... ;-)

Jeg er helt enig med deg! "Drømmen om Amerika" leste jeg i sommer, og ga den terningkast seks. I går ble jeg ferdig med "Gullrush" og den får bare fire. (Jeg er nok generelt snillere enn andre bokelskere når jeg setter terningkast - men jeg lot meg fenge til en viss grad i alle fall, så "Gullrush" er ingen "treer" for meg...)

Mellom bind I og II av Brekkes trilogi hadde jeg imidlertid lest romanen Vår egen stamme av Johan Bojer - og etter Bojer var Brekkes "Gullrush" en nedtur. Hun skildrer mye av den samme virkeligheten som Bojer i sin roman, men der Bojer evner å gjøre sitt stoff levende for leseren, er Brekke mer oppramsende (som andre i denne tråden har fremhevet før meg). Jeg skulle så gjerne likt Brekkes bind II bedre, men mens jeg leste den boken, satt jeg konstant med følelsen av at hun hadde lest "Vår egen stamme" som research og kommet opp med en blek etterligning. Jeg mener på ingen måte at "Gullrush" er noe plagiat. Bare at den ikke kan måle seg med "Vår egen stamme" - for den får toppkarakter av meg!

I romanen "Vår egen stamme" skildrer Johan Bojer innledningsvis livet i en liten trøndersk kystbygd, og hvordan flere av innbyggerne i bygda av ulike årsaker bryter opp og begir seg over havet til Amerika. Deretter følger vi et knippe av de norske utvandrerne i strevet for å finne seg et nytt hjemsted og bygge opp en ny tilværelse på prærien i Midtvesten.

På sitt beste er Bojer en mesterlig skildrer av menneskenaturen, og denne boken er blant hans beste etter min mening. "Vår egen stamme" gir oss et troverdig innblikk i norske utvandrer-/innvandrerskjebner på 1800-tallet, og jeg anbefaler boken til alle som vil vite mer om livet til de nordmennene som søkte seg en ny og bedre tilværelse "over there".

Enig - "Den gode jord" var den første jeg tenkte på, også! I tillegg kan jeg anbefale deg å titte etter bøkene til Han Suyin - og lese om henne og bøkene hennes på wikipedia om Han Suyin. Lenge siden jeg hadde en Han Suyin-bok mellom hendene nå, men neste gang jeg kommer over en, skal den bli min... :-)

På Fretex i dag gjorde jeg et kupp: Shakespeare. The Invention of the Human av Harold Bloom - 745 sider kommentarer Shakespeares samlede skuespill til kun kr. 60,-!

Og på trikken hjem fordypet jeg meg i Blooms analyse av The Taming of the Shrew. Og oppdaget at jeg gikk fem på da jeg leste stykket i forrige uke - og takk og pris for dét, og for Harold Bloom som gjenopprettet Shakespeares ære... Hør bare hva han (Bloom!) skriver:

(Kate's and Petruchio's) final shared reality is a kind of conspiracy against the rest of us: Petruchio gets to swagger, and Kate will rule him and the household, perpetually acting her role as the reformed shrew. Several feminist critics have asserted that Kate marries Petruchio against her will, which is simply untrue. Though you have to read carefully to see it, Petruchio is accurate when he insists that Kate fell in love with him at first sight. How could she not? Badgered into violence and vehemence by her dreadful father Baptista, who vastly prefers the authentic shrew, his insipid younger daughter Bianca, the high-spirited Kate desperately needs rescue. The swaggering Petruchio provokes a double reaction in her: outwardly furious, inwardly smitten. he perpetual popularity of the Shrew does not derive from male sadism in the audience but from the sexual excitation of women and men alike.

Og, apropos Kates lange tale avslutningsvis i stykket:

(---)one would have to be very literal-minded indeed not to hear the delicious irony that is Kate's undersong, centered on the great line *I am asham'd that women are so simple." It requires a very good actress to deliver this set piece properly, and a better director than we tend to have now, if the actress is to be given her full chance, for she is advising women how to rule absolutely, while feigning obedience.

(---)

"True obedience" here is considerably less sincere than it purports to be, or even if sexual politics are to be invoked, it is as immemorial as the Garden of Eden. "Strength" and "weakness" interchange their meanings, as Kate teaches not ostensible subservience but the art of her own will, a will considerably more refined than it was at the play's start. The speech's meaning explodes into Petruchio's delighted (and overdetermined) response: Why, there's a wench! Come on, and kiss me, Kate. If you want to hear this line as the culmination of a "problem play", then perhaps you yourself are the problem. Kate does not need to be schooled in "consiousness raising". Shakespeare, who clearly preferred his women characters to his men (always excepting Falstaff and Hamlet), enlarges the human, from the start, by subtly suggesting that women have the truer sense of reality.

Kan være at databasen må nullstille seg først, ja. Dersom det ikke går når så har skjedd, heller, så ville jeg søkt på det ISBN-nummeret og sett hva som opp. Kanskje en annen bokelsker også har registrert noe på dette nummeret? (Eller nei - det er vel ikke mulig, kanskje. Men hvis basen påstår den har noe på den ISBN-koden fra før, så må den jo kunne vise deg hva dét er?) Tvi-tvi!

Hvis du selv var den som la inn feil, så kan du slette det første forsøket og deretter legge boken inn på nytt, slik at alt blir riktig. Du sletter boken du har lagt inn selv, ved å velge fjern på menyen under bokomslagsfirkanten på venstre side i skjermbildet.

Jeg tror du MÅ ha den, ja, etter etterlysningen din å dømme... ;-P Den ER skikkelig bra, så jeg bidrar hjertens gjerne til å gjøre den kjent for flere. Og så er jeg SÅ enig med deg i at vi trenger mer kunnskaper, for å kunne skjønne mer av det vi i utgangspunktet kanskje bare avskriver uten videre...

Så bra da, at du satte pris på researchen! Jeg oppdaget forresten også det morsomme at dramatikeren Tracy Letts - ja, det er en mann... (Jeg mener: ærlig talt, dette går Johnny Cash og "A boy named Sue" en høy gang. Og for sikkerhets skyld heter en av brødrene hans Dana...) Fullstendig sidespor, dette - nå må jeg øve litt mer på å tie stille igjen, tror jeg. ;-P

Den norske sosialantropologen Unni Wikan har fulgt en familie i et av Kairos fattigkvarter siden 1960-tallet. I denne boken skildrer hun livet til denne familien over en periode på 35 år. Det er særlig kvinnenes verden vi får innblikk i. Boken er fengslende og en kilde til unik innsikt i en verden og en tilværelse som ligger langt fra norsk hverdagsliv.

Jeg leste i vår Unni Wikans bok Medmennesker. 35 år i Kairos bakgater. Jeg satte boken opp på en liste over bøker om og fra Egypt, og i den forbindelse skrev jeg følgende lille omtale om den boken:

Den norske sosialantropologen Unni Wikan har fulgt en familie i et av Kairos fattigkvarter siden 1960-tallet. I denne boken skildrer hun livet til denne familien over en periode på 35 år. Det er særlig kvinnenes verden vi får innblikk i. Boken er fengslende og en kilde til unik innsikt i en verden og en tilværelse som ligger langt fra norsk hverdagsliv.

Jeg synes Wikan gir oss en veldig interessant beretning om hvordan kvinnelivet i fattig-Kairo har utviklet seg gjennom en mannsalder, og dermed får du en flott innføring i dagliglivet i en kultur som er veldig fremmed fra vår norske. Boken er levende fortalt; dette er ikke noen tørr, akademisk avhandling, om noen måtte frykte det!

For øvrig synes jeg du har startet en fin tråd - jeg er også konstant på jakt etter bøker som kan hjelpe meg til å forstå mer av "resten av verden".