Bokelskere.no

Jeg er spesielt interessert i temaer som angår kvinner i muslimske land, deres leveforhold og kamp for å bli hørt og sett. Hva som skjer når muslimsk kultur skal tilpasses andre kulturer, og alle de vanskelige problemene som oppstår når kulturkonflikter tilspisser seg. Bøker som handler om konflikter mellom muslimske land og land med andre verdinormer, sett med kvinneøyne. Mange bøker har kommet i de siste årene om og fra kvinner som omhandler kvinneliv i en mannsdominert verden, og jeg har lest noen av dem. Men det finnes helt sikkert flere der ute, som kanskje noen her kan anbefale/fortelle om.

"Naken i hijab" skrevet av Gunn Marit Nisja er ei ny og aktuell bok om temaet kulturforskjeller og kvinners liv og skjebner i et muslimsk land.
En god debut fra en forfatter som kjenner godt til Egypt og leveforholdene der fra innsida.
Egypt er jo et land som har vært mye i media i år, så denne boka syntes jeg det var meget interessant å lese. Det finnes et par tråder om boka her.
Anbefales!

Holder på å lese i "Den tredje søsteren" av Terje Bjøranger akkurat nå. Det er en bok som det er vanskelig å legge fra seg.
Gruelig spennende!
Nadia skulle vært død. Hennes to søstre blir brutalt slakta ned. Æresdrap? Ja, det er det politiet må finne ut av... - Men ingen tør å si noe. Alle holder tett om hva som foregår i familien. Nadia forsvinner fra Norge og skolen hun går på. Hun blir holdt innestengt i familiens hus i en liten fillelandsby i Pakistan. Hun får ikke ta kontakt med noen, og føler at hun er i fengsel. Så oppdager hun at familien planlegger å drepe henne, fordi de har oppdaget at hun hadde en norsk (hemmelig) kjæreste.
Forfatteren er en norsk politimann, som har hatt mange slike saker å jobbe med, så han vet hva han skriver om.

I dag plukket jeg med meg en ny, svensk pocket fra Norli - har altså ikke lest den ennå, men den kan kanskje være av interesse for deg også: Boken er Varför mördar man sin dotter? av Emre Güngör og Nima Dervish - her er forlagets omtale av boken:

Morden på Fadime Sahindal, Pela Atroshi och Sara Abed Ali är väl kända i Sverige. Böcker har skrivits om dem och om det hedersrelaterade våldet. Men frågan kvarstår: Varför mördar man sin dotter? Hur tänker den man som dödar sin dotter, syster eller kusin?

Författarna Emre Güngör och Nima Dervish har träffat och intervjuat Fadimes pappa Rahmi, Pelas pappa Agid och hennes bror Bawer, samt Saras kusin. Boken tar sin utgångspunkt i det hedersrelaterade våldet och mäns våld mot kvinnor, utifrån männens perspektiv. Tidigare har ingen försökt ta reda på hur gärningsmännen tänker och varför de begår dessa fruktansvärda dåd. Inom vissa kulturer är mannen överordnad kvinnan. Att så är fallet är en vedertagen sanning. Vad männen själva tycker om denna situation är mindre känt. I arbetet för att få bukt med hedersproblemen menar författarna att männen måste inkluderas i samtalet. Hur upplever männen själva sin livssituation? Är deras överordnade ställning alltid positiv? Och hur ska dessa man göra för att förändra dessa attityder? Hederskulturen bygger på kollektivismen. Släkten eller klanen rår om varandra, men är också en stark kontrollinstans. Därför blir utrymmet för individen minimal - oavsett kön. Frihetsbegränsningen ter sig olika, men är ytterst påtaglig för både kvinnor och män.

"När vi valde att skriva denna bok bestämde vi oss för att inte göra som många andra; vi skulle inte smutskasta en folkgrupp eller en kultur. Vårt syfte är istället att presentera ett annat perspektiv. En annan röst som aldrig blir hörd. Varför mördar man egentligen sin dotter? Vad finns det för bakomliggande faktorer som gör en människa kapabel till en sådan handling? Vi ska försöka svara på dessa frågor utifrån våra erfarenheter som vi har samlat på oss i vår yrkesroll, men även genom intervjuer med mördarna till Fadime, Pela och Sara. Vår förklaring är inte hela sanningen, däremot är den baserad på mördarnas egna berättelser. Hur de uppfattade situationen, varför de begick denna handling och hur livet är nu i efterhand."

Og på forlagets nettside kan du (/man/vi) prøvelese et utdrag av boken.

Veldig bra! Tusen takk for at du kommer med denne boka!

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg blir sint og frustrert av at man skal "forstå" menn som myrder sine døtre, søstre eller kusiner. En slik handling er bare helt avskyelig og uakseptabelt, - uansett om de forsvarer det med kulturen de kommer fra (som betyr at press fra klan og familietilhørighet er så sterk at fedre må myrde døtre som "besudler disse mennenes ære"), og den religionen disse menn tilhører. Vi må ikke tolerere eller tillate at slike middelalderske regler og handlinger får foregå i vestlige land. Det trengs en verdensomspennende kampanje for å opplyse menn i disse kulturene. En opplysningskampanje som også vil frigjøre alle kvinner som fremdeles lever undertrykte liv under menns makt og ære, som oftest i islams navn.
Jeg er sterkt fristet til å sitere Ayaan Hirsi Ali i boka "Nomade" her: "Mange føler en ekte smerte ved tanken på at hele kulturer kan dø ut. Jeg opplever dette hele tiden. De spør: <<Er det ikke noe vakkert i disse kulturene? Er det ikke noe vakkert i islam?>> Jo, det finnes nydelig arkitektur og krav om gavmildhet, men islam bygger på ulikhet mellom kjønnene og ofrer individuelt ansvar og individuelle valg. Det er ikke bare stygt; det er uhyrlig."

Nå som jeg akkurat har lest ut "Nomade", føler jeg masse utålmodighet over at man ikke tar tak i disse grusomme kvinneundertrykkende kulturene, og forlanger at de skal innføre reformer, slik at kvinner også skal få leve sine liv i menneskerettighetenes navn. Det internasjonale samfunnet bør ikke behandle disse landene som respektable medlemmer av verdenssamfunnet før de har innført reformer som også gjelder kvinner.

Vi som er kvinner og menn i frie land må stå sammen mot denne urettferdigheten. Vi må ikke la denne middelalderske kulturen få fotfeste i vår vestlige verden!

Jeg håper du kommer med en kommentar/et referat når du har lest boka.

"Den steinede kvinnen" av Freidoune Sahebjam. "Kabul skjønnhetsskole" av Deborah Rodriguez. "Islams døtre: om muslimske kvinners skjulte verden" av Geraldine Brooks.

Takker for innspill!
Jeg søkte på "Den steinede kvinnen" men fant at den ikke lenger var i salg. Da må jeg ut på bruktmarkedet når jeg kommer hjem til Norge...
Ellers setter jeg flere og flere bøker på ønskelista mi, og den blir bare lengre og lengre.

Jeg fant akkurat denne boka på nettet:
"I Am Nujood, Age 10 and Divorced" av Nujood Ali (Author) Delphine Minoui (Author) .

Noen her som leser/har lest den?
Det virker ikke som den har kommet på norsk ennå. Men jeg kan jo ikke la være å legge den i ønskelista mi, som bare blir lengre og lengre...

Jeg synes at boka Hva er galt med Islam? skrevet av en muslimsk journalist Irshad Manji. Hun setter ord på en del av muslimers utfordring i dag, og ikke minst som kvinne. Den er en internasjonal bestselger, og jeg synes at innholdet er debattert på en god måte

Takker så mye!
Dette er absolutt en aktuell bok. Jeg har lagt den til på lista mi over bøker jeg ønsker meg (jeg er i utlandet nå fram til jul, så jeg får ikke gått i noen norske bokhandler for å kikke på bøker på leeenge, dessverre).
Ellers tar jo Ayaan Hirsi Ali også opp disse problemstillingene på en veldig konkret og oversiktlig måte. Men alle forslag og innspill her er interessante.

Jeg vet ikke om du har fått anbefalt denne ennå? Jeg kommer fra Iran av Lily Bandehy.
Jeg kan anbefale den, ikke på bakgrunn å ha lest den (for det har jeg ikke) men utifra at jeg kjenner Lily. Hun er et skikkelig grepa kvinnfolk og et ordtentlig "ekte" menneske. Hun jobber som sykepleier i psykiatrien og som foredragsholder idag.
Utifra det jeg husker av hva Lily har fortalt meg så flyktet hun fra Iran med sønnen sin når ayatolla kom til makten, fordi sønnen er homofil, og dermed utsatt når Iran beveget seg mot fundamentalistisk islamsk styre. Lily har også vært på banen i debatter om islam i Norge.

Takk! Dette hørtes interessant ut. Da ble det ei bok til i ønskelista mi! :)

Jeg kom nå nylig over ei ny bok av Ayaan Hirsi Ali som jeg ikke har sett eller hørt om før, "Nomade".
Her fortsetter hun å sette søkelyset på integrasjonsproblemene, og kommer med løsninger på disse.
Som det står i omtalen fra forlaget: "Hun hevder islam vanskelig lar seg forene med vestlige verdier, og ser den som en trussel mot demokrati og ytringsfrihet. For å få til en vellykket integrasjon, fortsetter hun, må vi tørre å stille ubehagelige spørsmål knyttet til emner som sex, vold, penger og religion.Nomade er både en personlig og politisk bok som går rett inn i debatten om det flerkulturelle samfunnet."
Jeg har tenkt å lese denne boka nå. Er det noen her som allerede har lest den?

Jeg leste den i sommer. Krystallklart og godt skrevet, med et sett av grunnprinsipper i bunnen som det er vanskelig for meg å være uenig i. Denne boken er ikke så god eller vesentlig som selvbiografien hennes («Mitt liv, min frihet» på norsk), og noen ganger virker det som hun gjentar anekdoter eller argumenter fra den boken. Budskapet om å få kirken og Paven på banen for å hindre rekruttering til jihadisme kan virke sært, men det gir en viss mening i bokens sammenheng.

Ayaan Hirsi Ali har nettopp vært i Norge for å snakke om «Nomaden», og da var hun blant annet på Dagsnytt Atten. Her er klippet fra NRK Nett-TV: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/238001/

Debatten mellom Marte Michelet og Unni Wikan som følger direkte etter intervjuet, får tydelig fram posisjonene i den offentlige samtalen om islam og islamisme. Holdningen til Ayaan Hirsi Ali er blitt en slags lakmustest på om man havner til «høyre» eller «venstre» i denne debatten. Akkurat dette er utgangspunktet i Paul Bermans bok «Flight of the Intellectuals», igjen kommentert av Knut Olav Åmås i en artikkel i Aftenposten 18. mai 2010.

Ja, jeg kan være enig med deg i at hun gjentar en del ting i denne boka som hun også hadde med i "Mitt liv, min frihet".
Takk for linkene!

Jeg har kommet ganske langt i "Nomade" nå, og den er meget klartenkt om islams framvekst og integreringsproblematikken som følger av det. Hun ser disse problemene fra innsiden samtidig som hun også kan se dem med vestlige øyne. Hennes betraktninger er meget treffende.
Hun er selv blitt ateist og må leve med livvakter i USA, fordi hun er truet på livet for sine meninger og frittalende synspunkter. Alle som interesserer seg for hvordan samfunnet vårt utvikler seg burde lese Ayaan Hirsi Alis bøker. De er kjempeviktige. Alle statsledere og styrende organer i vestlige land har mye å lære av hennes innsikt i disse temaene, og burde lytte til hva hun har å si og lese hennes bøker.

Har du lest 'Der gud gråter' av Siba Shakib? Meget bra bok, synes jeg. Jeg har også lest 'Tålmodighetrens stein' av Atiq Rahimi, og anbefaler den med det samme.

Ja, jeg har lest "Der gud gråter". Et sterkt kvinneportrett av Shirin-Gol, som holder seg oppe under ekstremt vanskelige leveforhold i Afghanistan.
Jeg har tre bøker av Siba Shakib. "Samira og Samir" er en eventyrlig fortelling om ei jente som blir oppdratt som en gutt, og opplever dermed et helt annerledes liv enn vanlige jenter i de afghanske fjellene.
En av dem har jeg ikke lest ennå: "Eskandar".

Tror ikke at hun har skrevet flere enn tre bøker?

Hva med boka "Lijja" av Taslima Nasrin.
Hun skriver en dokumentar, omtale på bokens bakside: "I 1992 raserte hinduistiske fundamentalister Babri-moskeen i India. Begivenhetene fikk volsomme konsekvenser, selv i nabolandet Bangladesh. Militante muslimer hevnet seg på de hinduistiske minoriteten i landet."
Har ikke lest boka selv, plukka den med meg fra en bruktbok butikk i går for den så interessant ut.
Men boka over alle bøker er biografien der en Indisk kvinne skriver om sitt utrolige liv. Her er det ikke konflikter land imellom men konflikter og undertrykkelse av kvinner som er vanlig i det samfunnet hun er en del av og som får konsekvenser for henne. Sterk lesing og en utrolig god selvbiografi som mange burde lese.
Boka heter "Jeg, Phoolan Devi", av Phoolan Devi.

Fant ut du mente "Lajja", av Taslima Nasrin. Ja, den har jeg tenkt å lese snart. :)
Nå har jeg satt "Jeg, Phoolan Devi" på ønskelista mi.
Tusen takk! :)

Her er min kommentar av det lille jeg las av boka, skuffende desverre, men det kan jo være du vil like den. Jeg var kanskje for utålmodig men den fenget ikke i det hele tatt fra begynnelsen, så da så.

Etter ca 60 sider la jeg vekk boka. Det var for mye oppramsing av navn på mennesker, steder, bygninger og i tillegg mange vanskelige navn å forholde seg til og her var det en del. Det ble fortalt om onde ting som ble utført men det var noe overfladisk beskrevet, synest nå jeg. Jeg kom nok litt skjeft ut ser det ut til. Tror nok historien tar seg opp og at en etterhvert følger noen få, men...boka skal Shalam få tilbake, så sånn er det.

Takk for din tilbakemelding.
Jeg får ikke sett på den boka før på nyåret, da er jeg hjemme i Norge igjen.

Jeg har akkurat fullført "Nomade" av Ayaan Hirsi Ali, og kan anbefale den på det varmeste. Det er en viktig bok! Har skrevet noen ord om denne boka i trådene om bøker.

Ja selvfølgelig er det Lajja, beklager. Boka ser lovende ut så den vil nok bli lest snart av meg også. Vi får kommentere etter endt lesing av boka.

Ja, nå har jeg fått samlet meg et nytt knippe bøker å glede (og grueglede) meg til å lese. For mange av disse bøkene handler om liv og skjebner som ofte berører og opprører meg sterkt.

Er det noen som har lest "Tålmodighetens stein" av Atiq Rahimi, og kan fortelle hva de syns om denne boka?

Jeg har mange bøker på "skal lese-lista" mi nå, men tar fremdeles imot gode forslag.

Jeg har akkurat fullført den. Den var liten og lettlest, beskrevet som "en hymne til friheten og kjærligheten". At det er en hymne til friheten kan jeg være enig i, men utgangspunktet er et deprimerende fangenskap, på mange måter. Og kjærligheten, - den kunne man kanskje ane ... Jeg synes boka var god, veldig godt skrevet, men svært deprimerende, - særlig med tanke på alle som deler skjebne med hovedpersonen!

Nå er det jo slik at mye av den litteraturen som er skrevet om og av kvinner fra islamske miljøer, kan føles både deprimerende, urettferdig og trist. Men jeg håper at i og med at noen av disse kvinnene nå våger å snakke offentlig om hvordan de har det og har hatt det, så er de inne i en utvikling som jeg håper kan gå i en mer positiv og mer menneskevennlig (og ikke minst menneskerettferdig) retning.

Takk, Ellen; det ser ut til at jeg må ha denne også... ;)

Det er faktisk en afghansk mann som har skrevet den;) Det at jeg skrev litt om boka i går, har fått meg til å tenke mer på den, og det er virkelig en gripende fremstilling av afghanske kvinners livskår, omgitt av krig. Den er skrevet nærmest som et skuespill, med detaljerte beskrivelser av hva man ser og hører, og den har gjort et dypt inntrykk! En liten perle, - men altså forferdelig deprimerende! Forfatteren fikk Goncourtprisen for den.

Ja, heldigvis finnes det også menn som taler kvinnenes sak i den islamske kulturen. Det er positivt! :)

Hva med Laila Bokharis Hellig Vrede?

Jeg har nå lagt "Hellig Vrede" på ønskelista mi. Mange takk for tips.

Vil med det samme nevne en annen biografi fra Pakistan: "Min føydale herre", av Tehmina Durrani og William Hoffer, som handler om Tehmina Durranis liv og om Pakistan, landets historie og politiske spill.

Ja, den er jo aktuell! Har du lest den?

Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad er også et alternativ, men denne har du kanskje lest?

Ja, den har jeg lest. Jeg beundrer Åsne Seierstad, hennes journalistarbeid og hennes forfatterskap. Hun har jo også gitt mange penger tilbake til Afghanistan ved å opprette en skole for jenter der. :)

Jeg vil anbefale "Mitt liv min frihet" og "Krev din rett!" av Ayaan Hirsi Ali som en tilnærming til "kulturkonflikter, kvinner og islam". Hennes modige og ærlige fortelling om sin fortid og oppvekst i Somalia, hvordan hun klarte "å hoppe av" til Vesten, og hvordan hun jobber for at forskjellige kulturer skal kunne samarbeide, er ikke mindre enn imponerende. Hun kommer med kraftig (og berettiget, for hun har opplevd dette fra innsiden) kritikk mot islam og fundamentalistiske holdninger i øst, som hun ser på som et stort hinder for tilnærming mellom den islamske verden og Vesten. Hun kommer også med gode forslag til løsninger på kulturkonfliktene.

Ayaan Hirsi Ali er en sterk foregangskvinne som fortjener oppmerksomhet, og hun har skrevet to viktige bøker, som alle burde lese!

Helt enig Norah. Har lest begge. En modig dame det:)

Ja, og slike modige damer trengs virkelig for å bane veien for forandring og nytenkning i den kulturen som hun kommer fra.

Joseph Olshan skiver i boken A warmer season om en jødisk ungdom som flytter fra Italia til NY. Kulturkræsj? You bet! Har ikke lest boken selv ennå, men tror den har potensiale ut fra det jeg har lest.

Jeg har aldri hørt om/vært borti denne boka, men vil sette pris på en bokanmeldelse hvis du leser den. Jeg fant ingen flere opplysninger om boka, da jeg søkte på den. Så vidt jeg kunne se, var det ingen her på bokelskere som har lest den.

En jøde som flytter til det stedet med den nest største jødiske befolkningen i verden, til og med fra et vestlig land til et annet, hørtes ikke ut som verdens største kulturkræsj i mine ører, men han fikk sikkert nok å stri med han og, for all del! Det bare slo meg at kulturkræsj kanskje ikke er det mest sentrale temaet i boka. Dette var ikke ment spydig altså! (synd man må legge til det, men den siste tids uroligheter her inne gjør at jeg føler det er på sin plass). Sikkert uansett en god anbefaling!

USA har vel den største befolkningen av svært mange folkeslag, og det er vel ingen garanti for at det ikke oppstår kulturelle problemer mellom disse? Er ikke USAs historie nettopp full av problemer relatert til kræsj mellom ulike kulturer eller folkegrupper?

Det er jo så sant, Rose-Marie. Alle de menneskene som i dag befolker det amerikanske kontinent, er jo i bunn og grunn innflyttere alle sammen... Til og med indianerne, som forskerne tror kom vandrende over Beringstredet til Nord-Amerika fra Asia en gang i kvartærtiden. Det var fire istider i løpet av kvartærtiden, som varte i en million år. Den gangen antar man at Beringstredet var en tundrastrekning på ca.1500 km, slik at denne dannet en forbindelse mellom de to kontinentene. Dermed vandret indianerne rundt i sitt veldige nye kontinent helt til de ble "oppdaget" av folk som kom fra "den gamle verden"... - og dermed lå alle muligheter åpne for det ene kræsjet etter det andre... ;)

Ja, og når man i tillegg tar inn over seg at USA har en ganske stygg forhistorie i forhold til hvordan de har behandlet sine minoriteter, så blir bildet veldig sammensatt. Skjønt dette landet er kanskje det som har tatt best i mot jøder, tross alt ... ;-)

Ja og tja... Jødene har det vel bra i USA, så vidt jeg vet. Men som du påpeker; i forhistorien deres har de likevel ikke så mye å være stolte over...

Jeg leste i vår Unni Wikans bok Medmennesker. 35 år i Kairos bakgater. Jeg satte boken opp på en liste over bøker om og fra Egypt, og i den forbindelse skrev jeg følgende lille omtale om den boken:

Den norske sosialantropologen Unni Wikan har fulgt en familie i et av Kairos fattigkvarter siden 1960-tallet. I denne boken skildrer hun livet til denne familien over en periode på 35 år. Det er særlig kvinnenes verden vi får innblikk i. Boken er fengslende og en kilde til unik innsikt i en verden og en tilværelse som ligger langt fra norsk hverdagsliv.

Jeg synes Wikan gir oss en veldig interessant beretning om hvordan kvinnelivet i fattig-Kairo har utviklet seg gjennom en mannsalder, og dermed får du en flott innføring i dagliglivet i en kultur som er veldig fremmed fra vår norske. Boken er levende fortalt; dette er ikke noen tørr, akademisk avhandling, om noen måtte frykte det!

For øvrig synes jeg du har startet en fin tråd - jeg er også konstant på jakt etter bøker som kan hjelpe meg til å forstå mer av "resten av verden".

Kjempeflott annelingua! :) Høres ut som denne boka er ei bok jeg MÅ ha, ja... (det blir ganske mange av de bøkene, er jeg redd for;).

Så liten som verden er blitt for oss nå, så er det enormt viktig at vi prøver å se ut over vår egen lille nesetipp, og finner lesestoff som kan hjelpe oss til å forstå hva som foregår i "resten av verden", som du så treffende sier det.

Og tusen takk for rosen. :)

Jeg tror du MÅ ha den, ja, etter etterlysningen din å dømme... ;-P Den ER skikkelig bra, så jeg bidrar hjertens gjerne til å gjøre den kjent for flere. Og så er jeg SÅ enig med deg i at vi trenger mer kunnskaper, for å kunne skjønne mer av det vi i utgangspunktet kanskje bare avskriver uten videre...

Jeg er så hjertens enig! ;)

Det høres ut som du kunne likt den boka av han amerikanske fjellklatrern som var på Skavlan i helga. Tre kopper te av Greg Mortenson

Jeg har dessverre ikke sett Skavlan. Faktisk har jeg ingen tv-sendinger her hos meg.

Men den boka du nevner her, "Tre kopper te" av Greg Mortenson, den har jeg liggende "på vent" i "skal lese-haugen" min. Håper jeg kan få begynt på den snart. :)

Jeg har for lengst skaffet meg denne boka! Særlig forfatterens evne til brobygging mellom kulturer trigger interessen min for en slik bok som dette!

Ja, jeg har den jo også, men jeg har ikke lest den ennå. Har du lest den?

Nei, jeg har ikke rukket det enda. Er med i tre boksirkler og må lese ferdig et par bøker før jeg kan kaste meg over den. ;-)

Jeg må forresten nevne en annen bok jeg har liggende - "Beijing Koma" av Ma Jian. Handler om studentopprøret på Den himmelske freds plass. På vaskeseddelen anbefales boka av nobelprisvinneren Gao Xingjian, og det ble avgjørende for at jeg kjøpte den ellers totalt ukjente boka nylig.

Wow! Her drysser det inn med gode forslag til lesestoff! Denne må jeg også ha! :)

;-) Det skal ikke bli fælt lenge til jeg får lest denne boka. (Høsten er jo en deilig lesetid!) Og da kommer jeg selvsagt med en bokomtale, som jeg pleier! ;-)

Ja, det regner jeg med, Rose-Marie. Dine bokomtaler er suverene. ;)

Tusen takk! Det er veldig hyggelig å høre!

Hehe, ja det burde jeg tenkt meg.

Oi, 549 bøker på 'skal lese', det må jeg si var litt av en haug ;)

:) Ja, og i tillegg kommer jo de bøkene jeg legger i ønskelista mi, og der vokser og gror det nå!

Kan vel ikke være så vanskelig å kjøpe julegaver/burtsdagsgaver til deg?? :) Eller bare gi gavekort til bokhandel. Herlig! Sånn har jeg det!

Ja, det kan du si... Vi bokelskere er enkle sånn. ;)
Nå har jeg begynt på den siste boka til Ayaan Hirsi Ali, "Nomade", (som jeg altså ikke kunne la være å kjøpe da jeg plutselig oppdaget den for 3 dager siden), og den begynner veldig bra. :)

Jeg kom over ei bok som heter Djevel jente, av Mina Bai, i går. Vært borti den? Handlingen foregår i Teheran på 1940-tallet. Den har jeg tenkt å lese i helga. :)

Ja, jeg har lest den, men det er en stund siden. Den beskriver et undertrykkende samfunn fullt av overtro. Hovedpersonen oppfører seg ikke helt slik normene og reglene i samfunnet sier, og blir derfor stemplet som "djeveljente".
Tror dette var debutboka til Mina Bai. Den er absolutt lesverdig.

Har en som jeg var på et foredrag å fikk. Vet ikke om den faller inn under emnet ditt men jeg prøver. I allafall er det en viktig bok. Kjærlighet i integreringens tidsalder, av Tore Stubberud. Handlingen er i Norge hvor en norsk mann treffer en kvinne fra en annen kultur, og hvor vansklighetene begynner når han skal treffe hennes familie, da blir han reglrett utsatt for rasisme og får høre at han ikke duger..mer skal jeg ikke røpe.

Takk for det Ann-Iren. :)

Jeg har satt boka "Kjærlighet i integreringens tidsalder" av Tore Stubberud på ønskelista mi. :)

Og det samme har jeg gjort!

Ikke et tips, men mer et innspill, langt på vei en digresjon, ikke særlig velfundert, nærmest en intuitiv reaksjon: jeg er nemlig svært skeptisk til bruken av uttrykket kulturkonflikt. Det er er akkurat som om det implisitt godtar en kausalitet som går slik: kultur->konflikt. Altså at forskjellig kultur gir konflikt, alene og uten tilleggsårsaker. Kan vi risikere å forsterke problemene ved å stadig føre en slik diskurs? Kultur gjør kommunikasjon mulig og naturligvis vil svekket kommunikasjon kunne gjøre faren for konflikt større, men jeg nekter å uten videre akseptere at det må være slik. Hvilket på brokete vis bringer meg til neste poeng, enda mindre velfundert.

Er de bøkene som nedenfor nevnes, de mest interessante i dette henseendet? Nå baserer jeg meg utelukkende på fordommer, som sier at dette er bøker som er skrevet av kvinner fra et muslimsk land, som har flyttet til vesten og fortalt sin historie, slik at norske husmødre kan lese om deres tragedie og føle med dem, gråte en skvett, og samtidig føle seg litt bedre. "Hvor godt har vi det ikke her". I hvor stor grad er disse bøkene interessante i forhold til å forstå det som for tiden skjer i den muslimske verden, eller er det i virkeligheten bare en annen vri på et uendelig antall personlig-tragedie-under-vanskelige-forhold-historier tidligere utgitt med handling fra alskens kulturer og tidsperioder? Ingen bør ta dette ille opp, for dette er som sagt en ytring bygget på skjelvende grunnmur.

Poenget er at dersom det er slik, og det er det nok langt på vei, at deler av hva man kanskje kan kalle den muslimske sivilisasjonen er inne i en regressiv periode, enkelte steder i så stor grad at deres styrer har fått et totalitært preg og de i maktposisjon fungerer som tankepoliti, så må vi fremfor alt forsøke å forstå hvorfor, siden vi nå i større grad enn før opplever dette som en trussel. Vi opplever også muslimsk kultur nært på oss i Norge, og dette er ikke så mye på grunn av at det blir stadig flere muslimske innbyggere i vår del av verden, men snarere fordi disse velger å dyrke sin opprinnelige kultur heller enn å ta den for oss letteste veien ved å omfavne vårt levesett. Hvorfor? Der har vi en interessant problemstilling, som ikke bør angripes med det formål å skulle omvende dem, det kan endog sies å være en av grunnene til at det er slik (den ateistiske og relativistiske trussel), men for å kunne lykkes med integreringsprosessen, kanskje på en annen måte enn hva som har vært nødvendig tidligere.

Dette betyr ikke at jeg ikke har uendelig stor sympati og medfølelse med kvinner som blir undertrykt, ei heller at jeg ikke forstår at dette kan være interessant og gripende å lese om, men at jeg mener man gjerne også kan forsøke noen alternative innfallsvinkler hvis man er oppriktig interessert i dette. Det mest spennende for meg er hvorfor fundamentalismen innenfor enkelte kulturer virker å ha bedre grobunn i våre dager enn den har hatt på lenge, og svaret er nok langt mer komplisert enn at dette ganske enkelt skyldes at ulike kulturer blir utsatt for hverandre og kræsjer, selv om det kan virke å ha stor forklaringskraft.

Takk for ditt innspill, Sisyfos.

Forskjellige kulturer behøver ikke nødvendigvis alltid å innebære de helt store konfliktene, det er jeg enig i. Men kulturkonfliktene finnes jo i mange land mange steder i verden i dag, det vet vi jo. Å skrive om dem, lese om dem, diskutere og belyse dem, er skritt på vei til å kunne skape forståelse og bedre samarbeid.

Det finnes også menn som skriver om kvinneundertrykkelse, bl. a. Khaled Hosseini.

At det er mange forfattere som ikke lenger bor i Østen som skriver om forholdene de kommer fra, er vel ganske naturlig. Da har de fått litt andre og flere perspektiver å se sin fortid i. Men det finnes også forfattere som bor i land der undertrykkelsen er stor, som også skriver, ofte med fare for sine liv, nettopp fordi det ikke er ytringsfrihet i deres eget land. Derfor ser noen forfattere at den eneste muligheten til å kunne fortsette å skrive, må bli at de må rømme fra det landet de er født i.

Jeg synes at du er inne på mange spennende tanker som det kan være vel verdt å diskutere. Fundamentalisme er et veldig stort tema, og dette er ikke noe som kun oppstår eller foregår i muslimske samfunn. Kanskje denne diskusjonen skulle foregå i en annen tråd? Som du oppretter?

Hvis du oppfatter at denne tråden er for snever og kun dreier seg om husmor-sippe-bøker-for-å-føle-seg-litt-bedre-etterpå, så synes jeg det er veldig synd. Det var vel ikke akkurat det som var tanken bak denne tråden. Når jeg valgte ut de bøkene jeg gjorde i tråden nedenfor, var det i et forsøk på å finne noen bøker som kanskje ikke "alle" har lest (typisk "Tusen strålende soler", "Svalene i Kabul" etc,).

Noe av tanken min bak å lese det som kommer av litteratur fra den muslimske verden, også det som handler om kvinners stilling i disse samfunnene - er ikke dette nettopp i et ønske om å få litt mer kunnskaper om noe som i utgangspunktet kan være vanskelig å forstå? Nettopp i en tid der avstanden mellom den muslimske verden og "oss andre" er så stor? Litteraturen har til alle tider forsøkt å åpne øynene til menneskene, få opp perspektivene, problematisere ytterpunkter, få oss til å forstå mer enn det vi har mulighet til i våre nokså begrensede liv.

En liten digresjon tillater jeg meg også: Når det foregår undertrykkelse i et land, hva enten det er muslimsk, Latin-Amerikansk, afrikansk, russisk eller hva det skulle være, så er det viktig at kunnskaper om dette kommer ut til resten av verden. Når f.eks den kinesiske eksil-forfatteren Xinran skriver en bok som "Tapte døtre" (jf. Kinas etbarnspolitikk og alle jentebarna som forsvinner), så synes jeg det er viktig å ta i mot slik litteratur og lese dette. Det har mye å si for mitt og andres samfunnsengasjement - hvilke saker vi tror på, hva vi bryr oss om, hva vi engasjerer oss i. I akkurat denne tråden går diskusjonen på kvinners kår i muslimske land, men den kunne ha handlet om mange, mange andre ting som er vel så viktige. Vi får kanskje ta en ting av gangen, slik at vi ikke blir utdebattert med det første ... ;-)

Men som sagt: opprett gjerne en egen diskusjonstråd hvor det temaet som du er mer opptatt av enn det som foregår på denne tråden her, kan diskuteres! ;-)

Siden du nevner det, Rose-Marie, så hadde jeg i grunnen også lyst til å nevne bl.a. Kina og konflikten i Midt-Østen og Burma også i overskriften min. For det er jo ikke bare i muslimske land det er undertrykkelse (som du vel også nevner). Kina er også kjempeaktuell nå siden fredsprisen i år går til en fredsforkjemper som sitter i fengsel fordi han slåss for menneskerettigheter i landet sitt.

Kulturkonflikter gjelder ikke bare mellom den islamske verden og Vesten. Men det er kanskje den vi merker mest til, og det er den som stadig er i media, og som ofte opprører mange på forskjellige måter.

Slik jeg ser det er en kulturkonflikt nettop konflikten som oppstår mellom fundamentalistene i forskjellige kulturer. Da må det også være helt greit å kalle den eventuelle konflikten en kulturkonflikt uten at det antyder en automatisk konflikt mellom kulturene.

Oj ... nå blei jeg svimmel

Hvis det du mener er at begrepet "kulturkonflikt" lett kan, og vil bli misbrukt er jeg på sett og vis enig, men jeg er ikke enig i at skildringer av kvinneundertrykkelse, eller annen undertrykkelse, har mindre relevans enn andre innfallsvinkler, - man må uansett forsøke å se saken fra så mange sider som mulig for å forstå. Derfor ser jeg ingen grunn til å forkleine "kvinnevinklingen" men synes forøvrig tankene dine er spennende og viktige.

:)

"Slik jeg ser det er en kulturkonflikt nettop konflikten som oppstår mellom fundamentalistene i forskjellige kulturer. Da må det også være helt greit å kalle den eventuelle konflikten en kulturkonflikt uten at det antyder en automatisk konflikt mellom kulturene."

Måtte bare kopiere og sette den kommentaren opp på nytt, Lars Magnus!

Enig, jeg ble også svimmel!

Er også enig i dine betraktninger om å kunne forsøke å se saken fra så mange sider som mulig. Takk. :)

Til alle som har hengt seg på halen: Beklager, jeg er en digresjonens mester, og dette engasjerer meg, hehe. Det var ikke oppgitthet over at dette er en tråd for husmor-sippe-bøker-for-å-føle-seg-litt-bedre-etterpå-bøker som utløste reaksjonen, for det er det jo alldeles ikke, og som Rose-Marie påpeker er ethvert forsøk på sette seg inn i dette prisverdig, og alle nevnte bøker er helt sikkert lærerike på sitt vis. Det jeg er opptatt av er hvordan mange bøker som omhandler dette virker å være skrevet for og av eurosentriske øyne, og at man bør være dette bevisst, ganske enkelt! Jeg tror man i et forsøk på å nærme seg en forståelse av annen kultur, for å forstå dens interne mekanismer så vel som potensielle grunnlag for konflikt med vår, gjør lurt i å legge de eurosentriske brillene fra seg, eller i det minste finne noen med svakere styrke. Huff, jeg er elendig med metaforer. Mange bøker om temaet gjør oss nok bare mer nærsynte, selv dersom de hevder å behandle temaet "innenfra". Jeg har dog ingen forutsetning for å si at dette gjelder noen av de nevnte bøkene!

Bøker som berører oss på en eller flere måter er viktige bøker, også de bøkene som får oss til å gråte. Da har forfatteren greid å formidle noe som "tar oss" sterkt og kan sette i gang nye tankeprosesser, gjøre noe med oss, som kan føre til at vi også gjør noe for andre...

Det var godt å høre! ;-) Jeg kan nemlig ikke huske at jeg gråt spesielt da jeg leste de bøkene jeg foreslo på en tråd nedenfor! He-he ... (Det gjorde jeg derimot da jeg leste "Tusen strålende soler" - ikke bare det: jeg hulket meg gjennom siste del av boka!)

Du har absolutt et poeng! Jeg skjønte f.eks. også godt at den siste store bestselgeren "Morgen i Jenin", som tidvis er temmelig ensidig i sin presentasjon av Palestina-Israel-konflikten, fortrinnsvis er skrevet for europeiske lesere. For noen bestselger i Midt-Østen blir denne boka aldri! Like fullt - jeg syntes den var interessant - og så tok jeg på meg avstandsbrillene mine når jeg skulle betrakte den etterpå. Samtidig har Israel-siden SÅ mange dyktige forfattere som forteller deres side - og da må jeg balansere og velger i så måte å lese det som kommer fra den andre siden. Det betyr ikke at alt slukes rått!

Superdigresjon: jeg reiser til Israel/Palestina på fredag ;-) Og ja, det er umulig å skrive fra et nøytralt ståsted om slike konflikter, og det som verre er: de partiske beretningene er faktisk ofte de mest lærerike, dersom man har den nødvendige bakgrunnskunnskapen og de kritiske brillene på seg.

Håper du har mye interessant å fortelle om derfra når du kommer tilbake, Sisyfos. God tur! :)

Og kanskje har du med deg et boktips eller to til diskusjonstråden? ;-) Og som nødvendigvis ikke må være skrevet av kvinner, bare så det er sagt!

Det har du veldig, veldig rett i! Jeg ønsker deg en riktig god tur!

Takk til begge! Kanskje jeg legger ut en liten rapport her på forumet et sted når jeg er tilbake.

:)

Tenkte med en gang at du sikkert har lest "Bokhandleren i Kabul," og det hadde jeg jo rett i ser jeg. Liker at du gir den toppkarakter! Dette er etter min mening en bok som er sterkt undervurdert av mange.

Jeg er enig med deg. Nå er det ganske lenge siden jeg leste den, men jeg syns det var en modig og ærlig bok den gangen jeg leste den.

Alt bråket som har kommet om denne boka i etterkant, viser jo bare hvor viktig det er å ta opp slike temaer...

Det er et utrolig spennende tema du tar opp! Dette er også et område som interesserer meg, og i første omgang kommer jeg på fire bøker jeg har lyst til å anbefale.

Alsanea Rajaa: Jentene fra Riyadh (Artig og interessant bok om hvordan kvinnene i et meget strengt muslimsk samfunn likevel klarer å områ seg i jakten på kjærligheten. Boka er også litt trist.)

Nedjma: Mandelen (En meget sensuell bok om en ung muslimsk kvinnes seksuelle frigjøring. Vakkert og litterært skrevet!)

Ayse Onal: Æresdrap - menn som drep kvinner (Dokumentar om æresdrap fortrinnsvis blant kurdere i Tyrkia.)

Souad: Brent levende (Intet litterært storverk, men FOR en historie! Som er sann! Gjorde sterkt inntrykk på meg!)

Jeg gleder meg til å lese flere innspill på denne tråden!

Tusen takk, Rose-Marie!

Nedjma: "Mandelen", Ayse Onal: "Æresdrap - menn som drep kvinner" og Souad: "Brent levende" har jeg på "vent" i haugen av de bøkene jeg skal lese. Alsanea Rajaa: "Jentene fra Riyadh" har jeg hermed notert meg, og jeg setter den på ønskelista mi. :)

Du kan vel lese "Gardens of Water" av Alan Drew; en debutroman, riktignok, men med gode elementer i seg som i og for seg virker realistiske; settingen er fantastiske Istanbul, om den kurdiske piken og amerikanske gutten som selvsagt utvikler et forhold på tvers av kulturer, fars vilje, drama, tro, håp, kjærlighet og tragedie osv osv...

Ja, tusen takk, Svein.

"Det som er på jorden" av Alan Drew har jeg lest, og det er en tankevekkende bok. Tragisk er den, men meget realistisk skrevet.

det har du ja; jeg registrerte også for et milisekund siden at den også finnes på norsk.. ;-)

Men kjempefint med ditt innspill likevel, Svein. Temaet i den boka er kjempeviktig og absolutt aktuelt. :)

Jeg husker jeg leste denne med en metallisk smak i munnen; verdens urettferdighet...

Ja, det kan du si. Her kan man virkelig snakke om kulturkollisjoner...