Takk for nok et par tips! Jeg skjønner ikke egentlig helt at jeg har klart å "unngå" å lese M.F. i så mange år - du skal se dette blir høsten da jeg får rettet opp dét. Bokelskere.no er flott sånn - sånn også, mener jeg! :-)
Så bra, da! Og dermed fikk vi andre høre om den boken også, takk til deg for det. For mitt vedkommende har jeg fra før fått varme anbefalinger av "Simon och ekarna", så Marianne Fredrikssons forfatterskap har jeg lenge gått og tenkt at jeg må snuse på. ;-)
Jeg plukket også denne boken opp på loppemarked, etter å ha sett Karin anbefale den her inne. Nå har jeg lest den også - og kan gi mitt besyv med i laget.
Bøker som denne er etter min mening en super måte å få et bedre "grep" om såvel historiske begivenheter som store kunstverker. Romanen "Moulin Rouge" (også utgitt som "Røde mølle") levendegjør kunstnermiljøet og -livet på Montmartre i årene frem mot 1901, hovedpersonens dødsår. Jeg synes forfatteren gir en tilforlatelig skildring av kunstneren Henri de Toulouse-Lautrecs tanker og følelser, og det er interessant å følge hans kunstneriske utvikling mot det store gjennombruddet, parallelt med at han gradvis styrer seg selv gjennom ulykkelige kjærlighetshistorier og inn i alkoholismen som han til slutt tar sin død av. Her er sterke følelser og brustne hjerter, men også øyeblikk av stor lykke og stor kunst.
Jeg støtter Karins anbefaling av boken!
Dagbladet-artikkel om denne familietragedien - så artikkelen på nettet tidligere i dag; den stod nok i papirutgaven av Magasinet i går, lørdag 2. oktober 2010.
Suverent teaterstykke - "For lukkede dører" på norsk. For endel år siden laget norsk fjernsynsteater en bra oppsetning av det, uten at jeg husker hvem som spilte eller regisserte. Stykket handler om tre personer som havner i helvete, av ulike grunner - og er plassert i et nakent rom, sammen. En fengslende beskrivelse av hvordan de tre går hverandre mer og mer på nervene - niks steking over bål eller andre torturmetoder i dette helvetet, men Sartres helvete er likevel infernalsk så det holder. I norsk oversettelse er nøkkelreplikken i stykket som følger: "Helvetet - det er dei andre."
Riktig en oppbyggelig liten kosebok for en regnfull søndags ettermiddag det der, altså! ;-) Og dett var alt jeg kunne berette om Sartres forfatterskap - og ikke lest et kløyva ord av ham utenom Huis clos, nemlig... (Men har i det minste et par Simone de Beauvoir'er - ikke på fransk - som hyllevare. Ulest.)
Jeg har bare lest enern ennå - men den overrasket meg umåtelig: for den var jo ikke tung og vanskelig tilgjengelig, jo! En passasje med to gamle tanter og en vinkasse-presang var sågar reinspikka komedie! Jeg hadde som du, Ellen, trodd at å lese Proust = intellektuell bragd. Så ble jeg i stedet kjempebegeistret, og var 100 % innstilt på å lese resten. Jeg begynte å kjøpe inn flere av bindene (hadde ikke våget å anskaffe mer enn bind I i første omgang, jeg trodde jo egentlig at dette ville bli altfor tung materie...) Men dermed slo visst "pliktlesings-vegringen" min inn, eller "serie-vegringen", eller hva det nå var: jeg kom aldri i gang med toer'n, det var så mye annet som jeg også ville lese... Men jeg skal videre altså, for ener'n var som sagt knallbra OG "lettlest"! Det er bare det at nå føler jeg at jeg må lese bind I på nytt for å bli klar for bind II igjen...
Det var jammen litt av et spenn - Sartres stykke er ikke akkurat et morsomt tullestykke, vel... Jeg kjenner til det, fordi det står i samme lille pocketbok som "For lukkede dører" (rettere sagt "Huis clos"), som jeg la opp til fransk grunnfag i min grønne ungdom. Huis clos er fremdeles et av mine favorittstykker å lese - men La nausée kom jeg meg liksom aldri til å gi meg i kast med. Hmmm... kanskje jeg skulle prøve din metode, og foreta et bakholdsangrep på det en vakker dag...? Men igjen: fader William står først i den køen fremdeles, han!
Jeg er selv mest fortrolig med ordet "klasseforstander", jeg - men jeg har vel i grunnen aldri tenkt så mye over de to ordene det er satt sammen av, før i forbindelse med denne tråden.... Jo mer jeg tygget på ordet, jo strengere ble den forstanderen... Jeg kommer nok også til å være mest fortrolig med det begrepet, men selv om jeg vanligvis klynger meg til tradisjonelle ord og begreper, er akkurat klasseforstander nå plutselig blitt et ord jeg har stor forståelse for at man byttet ut! Skal se jeg kommer til å bli en skikkelig språk-raddis når jeg en dag sitter der på gamlehjemmet (hva en slik institusjon kommer til å hente når jeg havner der, skal jeg ikke våge meg på å spekulere på...)!
Ja, jeg fikk opp Bjørnstads Grieg-bok også, da jeg søkte opp bøkene hans. Jeg har lest noe Bjørnstad jeg også, men det er så veldig lenge siden at jeg rett og slett ikke husker helt hva, og om jeg faktisk fullførte. Men jeg har flere uleste bøker av K.B. stående, så intensjonen er der. Det hjelper på "motivasjonen" å lese at andre har lest og likt, så takk for tilbakemeldingen! "Oda" mener jeg bestemt jeg har liggende et sted, så den er det i hvert fall på høy tid å hente frem fra glemselen...
Ja, det "må" være romaner på denne listen... har jeg besluttet. MEN dét er jo bare min regel for DENNE listen - jeg selv liker veldig godt å lese selvbiografier også, og kunstneres selvbiografier er absolutt et veldig bra tema for en ny liste, synes jeg! - og hvorfor ikke også en liste med kunstnerbiografier - altså skrevet av andre enn den biograferte selv? Jeg kaster meg ikke rundt og lager disse listene akkurat nå, så kom meg gjerne i forkjøpet. (Benvenuto Cellinis "Mitt liv" må forresten åpenbart med når en selvbiografi-liste skal opprettes - jeg har boken stående, men har ikke lest den ennå. Men den skal være veldig underholdende - og antagelig smekkfull av løgn og forbannet dikt! Derfor vurderte jeg faktisk om den burde inn på min liste med "Romaner om bildekunstnere" - men den fikk ikke bli med, den heller.)
Når det gjelder Skredsvigs erindringer har jeg faktisk stått med dem i hånden flere ganger i det siste - på loppemarked og i brukthandel. Men hittil har jeg satt boken tilbake, og tenkt: en annen gang. Om du får lest den, og legger ut en positiv omtale her, så skal du se jeg blir "nødt" til å ta den med hjem neste gang jeg finner den... :-D
Og så tok jeg visst munnen litt for full med det samme; det var jo Karamella som først nevnte Racine, ikke jeg!:-P - Surrehue og skrytepave! (Ja, jeg mener meg selv, altså.)
Jeg blir også stadig vekk inspirert til å kaste meg over bøker som jeg har oppdaget eller blitt minnet om her inne, og derfor synes jeg jo det er veldig gøy når jeg kan gi litt inspirasjon tilbake også! Litt spesielt når jeg som i dette tilfellet har inspirert noen til å lese Molière OG Racine, ettersom jeg selv snek meg utenom all 1600-talls-dramatikken til fransk grunnfag ved kun å føre opp dikt fra det århundret på leselisten til eksamen... ;-) Og den unnaluringen ble visst overført til også å gjelde norske oversettelser. Men-men, før dere vet ordet av det, har dere inspirert meg tilbake, og så får jeg lest noe av begge gutta, jeg også. Men de får finne seg i å stille seg bak Shakespeare i køen enn så lenge!
Great!!! - både å få ekstratipset om den billigere versjonen av filmen, og at du ble inspirert til å kaste deg over Molières tekster. Da gjenstår bare en sånn bagatell som å få lest noen av dem... :-P/:-D
Jeg har faktisk fått lest flere bøker enn tidligere, tror jeg, ved å legge dem inn her, og merke dem med "skal lese" - for når jeg har lagt inn bøker jeg har hatt en stund, har jeg samtidig fått en påminnelse om alt det snacksy jeg faktisk har liggende... Det har heldigvis ikke gitt meg "pensumfølelsen", i alle fall! Men det å være "støttemedlem", som du sier, høres ut som et columbi egg. Sterkt fristet til å følge ditt eksempel!
(Og ja - den "Tempest"-oppsettingen var en fryd og en fest! Har ergret meg i 25 år over at jeg ikke noterte ned navnet på fyren som stod for moroa - han var canadier, tror jeg, men dét er jo ikke særlig mye til spor å gå videre etter... Så lenge etterpå er han kanskje ikke å finne på scenen lenger heller, uansett.)
Mulig jeg ikke burde opplate min røst så sent på natten, men når jeg nå først har logget meg på før jeg finner køya: Er ikke katarsis = renselse, da? Sånn à la den renselsen som sjelene gjennomgår i skjærsilden, for å bli rene og slippe inn i paradiset? ("Med ondt skal ondt fordrives" i n'te potens?)
På svensk wikipedia kan du jo se på Marianne Fredrikssons bibliografi - og der ligger også en egen wikipediaside om "Den som vandrar om natten" - med en kort handlingsbeskrivelse. Håper du finner igjen boken du leter etter til slutt - og poster "fasiten" her, naturligvis...
Gikk du på gymnaset "på ordentlig"? Nei - det kan du da ikke ha gjort, du er yngre enn meg....
Klasseforstander var det gjengse begrepet da jeg gikk på skolen. Og da jeg skrev det ordet i forrige innlegg, begynte jeg å tygge på det: klasseforstander, klasseforstander, forstander... ER det noen andre sammenhenger man bruker - eller brukte - "forstander" som stillingsbetegnelse, montro? Jooo - det er vel fortsatt mest av dem i ulike frimenigheter, vel? Menighetsforstander? Og så hadde man vel forstandere for diverse institusjoner - type "fattighusforstander", "barnehjemsforstander", ... Det ER kanskje ikke så rart at det ikke heter klasseforstander lenger???... :-P
Å - er det DET en kontaktlærer er? En klasseforstander? Jeg trodde det var en slags sosiallærer, jeg. For dét er et begrep, er det ikke? Hjelpe meg som jeg føler meg gammel når jeg føler meg fremmedgjort i forhold til grunnskolesystemet, til og med....
Må innrømme at jeg for øvrig pleier å snakke om tiden på videregående som "da jeg gikk på gymnaset" - selv om gymnas var passé forlengst(?) da jeg gikk ut niende klasse...
Rektoren er visst på vei ut også - og erstattes med en virksomhetsleder. På min barneskole var sjefen overlærer - han syntes det var noe fjas når det ble ymtet frempå om at han kunne kalle seg rektor. Overlærer Kullerud var en fantastisk lærer og et flott menneske - men elever som ikke oppførte seg ordentlig, ble likevel sendt til overlærer'n som straff. Hvordan er det for en lærer å true med at "hvis ikke du tar deg sammen NÅ, Curt-Jørgen, så må du opp på virksomhetslederens kontor!" Eller hvis læreren er syk: "Hurra! Vi skal ha virksomhetsleder'n som vikar!" Jeg bare lurer...
Takket være meg har du lest Misantropen, sier du - det er jammen mer enn jeg har... Men hyggelig at vi kan inspirere hverandre! Jeg har fått tidsplanen du har satt opp, fra Karamella tidligere i dag, og som jeg sa til henne: det ser jo forlokkende ut, ja... Jeg tør ikke love noe, annet enn at jeg definitivt skal finne frem de samlede fra hyllen og sette meg til å bla litt i løpet av helgen. The taming of the shrew, som dere skal gå løs på nå, er ikke noe dumt sted å starte for min del, og så liker jeg jo å lese skuespill, selv om det er lenge siden sist. Det jeg også sa til Karamella, var at jeg blir litt "misunnelig" for dere som har grunnlag for å mene noe om fortolkningen av Titus, når jeg leser innleggene her i tråden - og misunnelse er som kjent en sterk drivkraft! ;-P