:-D
Dette var boken som åpnet mine øyne for David Sedaris også - og jeg fant den også helt tilfeldig i hyllene til Norli! Jeg falt pladask, i likhet med Jenni Canard - og har siden lest alt jeg kan oppdrive av David S. Innledningshistorien i denne boken er genialt konstruert, rett og slett - og språklæringsbeskrivelsene er, som Jenni sier, helt ubetalelige. Vidunderlig underholdning - kan nesten ikke anbefales nok!
Vel - jeg for min del har et hode som kategoriserer bøker etter verdensdeler, jeg, så for meg er "europeisk litteratur" et høyst gangbart begrep. Iblant finner jeg det hensiktsmessig å skille mellom "vestlig litteratur" og bøker fra andre verdensdeler; da regner jeg med bøker fra USA og Canada også.
En annen ting er at det kan virke fornuftig å skille mellom nord-afrikansk litteratur (el. litteratur fra Maghreb) og litteratur fra det øvrige Afrika. Og i alle fall ikke glemme at de nord-afrikanske landene er en del av Afrika, når vi snakker om "Afrika" og litteraturen derfra.
Jeg synes det er mye bedre å få "afrikansk litteratur" opp på dagsordenen, enn å ta avstand fra et slikt begrep og risikere at bøker som ikke hører til den "vestlige litteratursfæren" blir oversett, glemt, ikke lest.... For om vi unngår samlebegrep for litteratur "langstedsfra", er det like gjerne dét som er risikoen.
En liten perle. Som det meste (alt?) fra Kjell Aukrusts hånd. Historien om Ludvig, med sagbruksarbeider Solan Gundersen i en fremtredende birolle, er koselig lektyre nårsomhelst, men ikke minst når gradestokken utenfor viser minus femten og man bare vil krølle seg sammen under et pledd med en god bok. Aukrusts uforlignelige humor og "sprelske jordnærhet" preger både tekst og illustrasjoner - dette er en bok til å bli glad av og glad i.
Les den norske oversetteren Hedda Vormelands begeistrede omtale av denne boken på Oversetterblogg - innlegget hennes ble postet på bloggen 9. desember 2010.
Boken havnet rett på ønskelisten min etter at jeg hadde lest den beskrivelsen!
Ja, vet du, det oppdaget jeg tilfeldigvis for ikke så lenge siden, at det var kommet til nye innlegg der. Det gledet meg stort! Beundringsverdig at du har tatt initiativet til å gi norske oversettere en "plattform" på den måten, slik at dere blir mer synlige i det offentlige rom. Skjønner veldig godt at det ble mye ekstraarbeid ut av det for din del, men flott at du har funnet noen å gi stafettpinnen videre til. Oversetterblogg ønskes mange nye lesere!
Jeg hentet opp sitatet nå - har lest boken av Olof Lagercrantz, men den formuleringen må jeg tilstå hadde gått meg hus forbi - inntil nå! Jeg føler meg truffet.... (KAN det ha noe å gjøre med at jeg kuppet til meg elleve supre bøker for nitti kroner på en brukthandel i ettermiddag? Jeg PRØVER jo å overbevise meg selv om at jeg har mer enn nok bøker, men jeg ER så svak overfor slike fristelser...) ;-P
Ja, det er jo så fantastisk mye spennende litteratur der ute... jeg er en uforbederlig drømmer i så måte, jeg også! ;-)
Og jeg på min side fant igjen en annen afrikansk forfatter ved å følge lenken din, og så hoppe videre rundt på dét nettstedet: en forfatter fra Guinea som het Camara Laye. Jeg har ikke lest ham, uten at jeg helt skjønner hvorfor (åjo: har ikke snublet over bøkene hans i bokhandlene, bare lest om dem) - nå har jeg lagt inn noen av bøkene hans på ønskelisten min her, så da øker sjansene til å huske ham lenge nok til å få tak i ham! Slik innledes omtalen av Camara Laye på nettstedet du lenket til, RandiA:
The Dark Child is Camara Laye's autobiography, tracing the development of his cultural and personal values as a young man coming of age within the Malinke tribe of Upper Guinea during the 1930's. After his death, Guinean writer Camara Laye was rightfully acclaimed by The New York Times Book Review as “his continent's preeminent novelist.” He is the author of several well-known pieces of literature, the most widely-read and taught being The Dark Child (1954) and The African Child (1953, translated in 1955 into English).
Å ja - Wole Soyinka; jeg bruker alltid å fremheve hans Aké - en afrikansk barndom, som er en nydelig barndomsskildring, så jeg ser ingen grunn til ikke å nevne den her... På engelsk Aké - The Years of Childhood.
Ellers synes jeg Buchi Emecheta fortjener å komme frem i lyset igjen; hennes Second-class citizen er en gripende og velskrevet beretning om å være afrikansk innvandrer i Europa. På norsk: Annenrangs borger.
Og for den som er interessert i Malis rike kultur og historie - eller har lyst til å bli det: På midten av 1980-tallet kom Maryse Condé med den historiske romanen Ségou - på norsk og engelsk het verket Segu. Jeg leste den i sin tid på fransk, og da var den i to bind. Oversettelsen til norsk ble gjort av en av underviserne på fransk-studiet på Blindern som hadde spesialisert seg på litteratur og språk i Vest-Afrika, og den norske utgaven fikk veldig bra kritikker i norske aviser, så vidt jeg husker.
Mener å huske at beskyldningene om juks knyttet seg til hvorvidt historien bygget på Haleys egen familiebakgrunn, slik han hevdet?
Morsomt - og de hadde tydelige bra teft, de to som anbefalte "En halv gul sol til deg"! Forhåpentlig har de fått med seg at de skaffet deg en ny favoritt... ;-)
Da må jeg snuse nærmere på "Kjærlighetens konsekvenser" også... takk for nok et spennende tips!
:-D
Dette skriver for øvrig André i en annen tråd, og hva som vises når man putter den nye bokelsker-widget'en inn i bloggen sin:
Den sorterer ikke på innleggsdato, men på tilstandsdato. Dvs den boka du sist markerte som f.eks "lest" kommer først.
Hvis du vil ha en bok lenger fram i køen kan du altså skifte tilstand på den en gang. (Eller to).
Mulig dette har relevans også for det du etterlyser, StineMa?
Kan det være at afrikanske bøker/bøker om afrikanske temaer ikke blir trukket frem i rampelyset i særlig grad her i vår del av verden? (Honnør til nrks Bokprogrammet som i høst har viet hele TO programmer til litteratur fra det afrikanske kontinentet!) Jeg har registrert at "En halv gul sol" fikk veldig gode kritikker da den kom - og nå ser jeg at du også går i bresjen for den, Rose-Marie, og at du har flere andre bokelskere gir sitt besyv med i laget. Chimamanda Adichies forfatterskap - det er ingen tvil, hun må opp på ønskelisten min, hun også!!!
Denne boken ble jeg nysgjerrig på da jeg så en av Financial Times' litteraturkritikere utpeke den til en av sine favoritter fra 2010 nå i helgen: FT.com Fiction Round-up 2010. Det bør vel kanskje tilføyes at den franske adelsmannen er Alexis de Tocqueville, som ifølge wikipedia besøkte America i 1831. (Artikkel om de Tocqueville på engelsk wikipedia)
Da er dere to som anbefaler "Morels oppfinnelse" - du og Alberto Manguel, altså! Skal være på utkikk etter boken, takk skal du ha.
Jo'a - men for min egen del så kommer jeg dann og vann på bøker som jeg har lest for en god stund siden (altså før jeg fant bokelskere.no) - og da legger jeg dem inn som "har lest" helt ukronologisk. Og da som oftest uten å registrere lesedato. På bakgrunn av egen praksis tipper jeg at mange registrerer bøker som "har lest - uten lesedato" like hulter til bulter som jeg, særlig nyankomne på forumet. Ergo er det vel ikke så sikkert at en oversikt basert på når en bokelsker haket av "har lest", vil avspeile den reelle statusen i bokhyllene hennes/hans? (Om jeg forstår forslaget ditt rett, da...) (Det aner meg at du har mer orden i sysakene, og oversikt over hva du har lest når, enn mange av oss andre...? ;-)
Kan det være at det er kombinasjonen IE8 + blogspot som er problemet? Jeg ble nemlig nysgjerrig, og sjekket Lines, guiritanas og Linn Charlottes blogspot-blogger i nettleseren Internet Explorer 8, og alle tre bloggene har da halve omslagsbilder på min skjerm. Mistenker at du ikke bruker IE8, André? (Jeg har tenkt å skifte nettleser selv, men....)