Pakken min ble sendt i dag, så da har jeg den forhåpentligvis i begynnelsen av neste uke.
Du har rett! Her er noe feil. Jeg skal undersøke.
Forhåndsbestilte i år jeg, aldri gjort det før ...men tror det blir en tur innom bokhandleren for å titte etterhvert likevel. Synes ikke det var ekstremt billig, men helt greit. Vet at min lokale bokhandel pleier å prøve å kvitte seg med alt på salg, så etterhvert setter dem ned prisen MYE, slik halv pris av rød pris av mammutpris. Så ska vente litt til da for å se hva som er igjen.
De jeg forhåndsbestile var:
- Harold Frys utrolige pilgrimsreise
- Idas dans
- Jeg vet hvem du er
- Når døde hvisker
- Incarceron
- Den tapte byen Z
Fortiden kan dukke opp når som helst ...
En gruppe studenter tilbringer tid sammen i en hytte på et øde sted sommeren etter avgangseksamensåret på college. Men dessverre dør en av dem før sommeren er over. Mange år senere gifter to av dem seg, Henry og Tess og sammen får de en datter. Og omtrent ti år etter den sommeren på hytta med vennegjengen fra college får de et postkort som hinter dem om fortiden. Merkelige ting begynner å skje ...
På forhånd hadde jeg forventet meg mystikk og spenning med en dose horror, men dessverre fikk jeg ingen av delene. Det ble nærmest tvangslesing bare for å bli ferdig med boka. Jeg avbryter ikke bøker, selv ikke de jeg ikke liker, så jeg var lettet og det var godt å være ferdig med denne. For det er slitsomt å komme seg gjennom bøker hvor sidene er klistret med sirup, i alle fall føltes det slik ut da jeg leste Girl in the woods. Det var andre bøker som fristet mer og denne ble da ofte satt på sidelinjen. Derfor brukte jeg så lang tid på å bli ferdig med boka. Ikke fordi den var tung å lese, men den var bare fryktelig kjedelig og jeg hatet skrivemåten. Syns forfatteren hadde litt vel barnslig skrivemåte som irriterte meg i lengden.
Dessuten besto også boka av et kjedelig og platt persongalleri. Det var ingen som skilte seg spesielt ut, det manglet dybde og selve miljøet var beskrevet på en kjedelig og meget tam måte. Det var på ingen måte den mysterieboka jeg hadde forventet meg og ønsket den ville være. Det var ikke noe som helst driv i handlingen og på mange sider virket det som om det hele hadde stoppet opp. Jeg bare ventet på at det skulle skje noe, men dessverre tok det lang tid før det endelig skjedde noe som helst. Så farten i handlingen var forfatteren dessverre svært sparsommelig og grådig på. Skjønner ikke hvordan det går an å skrive en bok på over 400 sider hvor det skjer så lite.
Den kjedeligste og kanskje også den tåpeligste boka jeg har lest så langt i år. Dermed blir dette en kort anmeldelse for jeg gidder ikke å kaste bort mer tid på å skrive om denne boka. Det er ikke verdt det.
Jeg er ikke helt sikker på når de kommer til å sende pakken. Jeg tror det blir sendt slik at pakken skal være hos meg på mandag, for det er vel på mandag selve salget starter i butikkene.
Ingen store fristelser blant bøkene i årets Mammutsalg. Jeg kan heller ikke si at jeg synes pristilbudene var sånn veldig gode. Men tradisjon tro må man jo bestille noen bøker fra Mammutsalget. Det ble totalt fem romaner på tilsammen 744 kroner, sparte 1.400 kroner. Jeg bestilte fra Haugenbok tidligere i dag og har allerede fått melding om at den er ferdig pakket og klar til sending. Gleder meg til pakken kommer i posten.
En helt grei krim. Men tok litt tid før det ble spennende, men slik er det jo ofte med krim. Synes dog det tok litt lang tid her. Litt over midt på treet, dette..
På Min side - Hva skjer? er det nederst en oversikt kalt "Bokelskere med like mine bøker". Jeg synes dette er en fin oversikt. Jeg får ofte gode tips til bøker jeg vil lese ved å gå inn på profiler til de som har mange like bøker som meg. De siste ukene har jeg imidlertid sett at antall bøker under bildene ikke blir oppdatert. Jeg har selv lagt til bøker som jeg vet noen av disse personene har i sine hyller, men tallene blir ikke oppdatert. Har også sett at andre har lagt til bøker jeg har i mine hyller, men tallet blir ikke oppdatert da heller. Kan dette skyldes flyttingen?
Takk for det og jeg vil gjerne delta på disse innleggene for jeg savner det og det føles ut som om det mangler noe de gangene jeg ikke har deltatt:) Litt rar sådan:)
Jeg lever også av glutenfrie--varer så jeg vet hvordan det er. Det er ikke bare, bare på noen steder finner jeg ferdigvarer som er glutenfrie. Så lever stort sett av det og andre varer som ikke består av mel som er lett å fikse. Men skulle gjerne ha hatt en spesialkokk i huset:) Vært mye enklere. Selv hater jeg å lage mat. Det er det verste jeg gjør. Det er så kjedelig. Foretrekker å vaske kopper:)
Og du har helt rett i at det er ikke alltid like lett å mikse setninger når tanker går i spinn. Skulle gjerne ha klart å slå av hjernen en gang i blandt for jeg har alltid vært en person som grubler mye. Har en tendens til å reflektere over det meste. Selv de minste ting. Helt idiotisk:) Og ikke alle dager er like gode, men sånn er det jo for alle:)
Heldig du som har noen til å lage mat. Høres koselig ut. Selv hater jeg å lage mat, men man må jo ha noe å spise. Men det blir ofte bare noe lettvint. Er ingen kjøkkenkjerring:)
Har aldri vært interessert i sport. Aner ikke hvorfor. Har bare ikke blitt bitt av basillen. Men, men, man kan i være glad i alt:)
Takk for det og godt å være tilbake igjen. Er ikke meningen å ha vært så fraværende i det siste, men har bare opplevd litt motgang i det siste og har ikke vært i humør til å delta. Men har savnet å delta og det har ikke alltid vært lett å huske hvilken dag det er:) Men har savnet disse innleggene så skal delta på det oftere:)
Dette er et veldig godt spørsmål. Hvilke er borte?
Helg nok en gang og jeg savner denne helgefølelsen som mange av dere får, men når man trør hjemme så lenge som jeg har gjort så forsvinner den magiske følelsen. Dessverre.
Så langt i uka har jeg lest ferdig: Brente barn skyr ilden av Maren Westlie Mathisen & En smak av zommer av Tor Arve Røssland.
I helga skal jeg konsentrere meg om disse bøkene: De 500 av Matthew Quirk, Min kamp 6 av Knausgård & Girl in the woods av Jennfier McMahon. Så jeg går ikke tom for lesestoff denne helga heller ser det ut som:)
Skal unngå OL mest mulig, men skal selvfølgelig få med meg åpningsseremonien. Det er det eneste jeg ser med OL, åpningen og avslutningen hehe. Temmelig sær. Forrige helg satt jeg oppe hele natta og så Super Bowl uten å skjønne så mye av spillet, men syns det er fascinerende å se amerikanerne gjøre så mye big deal ut av den sportssjangeren:)
Ellers er jeg ikke opptatt av sport i det hele tatt. Totalt allergisk. Syns det blir for langtekkelig og jeg får ikke den innlevelsen mange har når de ser på, så jeg er ikke den som blir revet med, men heller den som irriterer seg over at det er altfor mye sport på tv:)
God helg:)
Zombier eksisterer vel ikke?
Forholdet mellom mor og sønn er temmelig anspent etter at tenåringsguttens far døde i en klatreulykke. I ettertid går de på nåler og prøver så godt de kan å gå overens mens de sørger på hver deres måte. Og nå når sommeren har kommet bestemmer 16-årige Max seg for å skaffe seg en sommerjobb, og han går bak morens rygg når det gjelder jobbvalg. Han vil og bestemmer seg for å jobbe i gullgruvene som nettopp har åpnet for utforskning og i jobben inkluderer det klatring. Han holder derfor jobben skjult for moren siden hun ikke vil at han skal klatre med tanke på hva som hendte med faren hans. Hun er redd det samme skal skje med Max, men Max tar denne jobben bak hennes rygg sammen med en ukjent fyr som heter Savini. Sammen utforsker de den urørte grotten og skiller lag. Men når Max og Savini gjenforenes, oppdager Max et ukjent bitt på Savinis kropp. Dagen etter er Savini syk og kan ikke møte opp på jobb. Fra da av oppdager Max noe underlig i samfunnet. Mange mennesker oppfører seg rart. Slentrer av gårde og lager rare lyder. Hva er det som foregår? Begynner folk å bli syke? Men når disse menneskene viser voldelige egenskaper må Max gjøre alt han kan for å redde moren hans, kameratene og jenta han er forelska og ikke minst, seg selv fra disse forferdelige skapningene. Men er det mulig uten å bli en av dem?
Først av alt er ikke zombier helt min greie. Jeg har sett noen zombiefilmer oppgjennom årene, og alle har på en måte kjedet meg. De er for meg bare noen hjernedøde fjolser som grynter. Hva er så skremmende med det? Og jeg har heller ikke orket å se noe av den berømte tv-serien The walking dead som også handler om? Netopp! Zombier. Hva er så fascinerende med slentrende skapninger som bare lager gryntelyder?
Selv om disse skapningene ikke er underholdende på film eller i tv-serie format, for min del, ble jeg overrasket over hvor underholdende de var i bokformat. I boka er de mer beskrivende og underholdende var det også å lese om hvor voldelige de var og hvordan de spiste ofrene sine. Det er noe helt annet å lese om zombier enn å se dem. Når jeg ser dem på tv, klarer jeg ikke å ta dem helt seriøst, men i bokformat ble zombier for meg mer underholdende og fargerike. De fikk mer liv i seg enn når de er på skjermen. Det var i alle fall den oppfatningen jeg fikk mens jeg leste. For trodde ikke jeg ville like boka i utgangspunktet.
Dette er den første boka i en ny ungdomsserie publisert av Egmont Kids Media Nordic AS. Bokserien består av frittstående bøker skrevet av forskjellige forfattere. Litt i samme konsept som Marg & Bein - serien som er publisert av Cappelen Damm. Jeg har riktig nok bare lest en bok av begge seriene, men kan allerede bekrefte at jeg har mer tro på denne Grusom - serien av Egmont enn Marg & Bein - serien av Cappelen Damm. For denne Grusom - serien virker på en måte freshere og består av mer action og grøss. Så er spent på hvordan denne bokserien som blir bidratt av forskjellige forfattere vil utvikle seg videre.
En smak av zommer er den første boka ut den frittstående ungdomsserien Grusom og er et lovende pangstart. Her er det grøss, action og levende karakterer. Boka har et meget godt driv og zombier som invaderer Norge er en artig og spennende tanke. Herlig underholdning og regner med at både gutter og jenter vil like denne som setter pris på grøss.
Neste bok i serien er Rom 33 av I.M.H. Gilbert.
Det har blitt lite med lesing hittil denne uka, så jeg håper jeg får tid til å sette meg ned med et par bøker i helgen. Jeg er en sånn person som trenger jevlig alenetid med bøkene mine, tid til å lese og koble ut alt annet. Merker at lesetid er etterlengtet. Tror det blir noen lettleste seriebøker når jeg først kommer i gang med lesingen.
Det var jo egentlig en god bokide...Skrive om alle hverdagslige ting på samme måte som mange skriver om sex, men det er kanskje gjort før?
"Ansiktet hans lyste opp i det han kom på, jo da, ostepoppen i skapet var der fortsatt! Han tok ned den peneste bollen, og lukket skapet. Selv om han forsøkte, kunne han ikke få tørket bort smilet som svømte i ansiktet. Han penetrerte raskt posen med et kraftig rykk, og førte de små, gule smaksbombene stødig ned i den ventende bollen."
Når jeg tenker meg om, så ville dette kanskje virket mot sin hensikt?
Spørs om noe forlag ville utgitt noe sånt...
Alle har vel et eller annet arr fra fortiden ...
20 - årige Robin har ingen kontakt med familien, bor alene i en leilighet i Volunberg hvor hun nyter ensomheten. Hun er så og si venneløs, bortsett fra at hun har litt kontakt med naglebarna som henger ved kiosken. Naglebarna kaller hun dem inni seg siden de kler seg i svarte klær og nagler. Har en slags black-metal stil. Hun snakker litt med dem en gang i blant selv om hun ikke føler seg som en av dem.
Ingen vet hva Robin gjør og er i stand til. Hun lever et hemmelig liv som innbruddstyv og blir stadig oppringt til nye oppdrag. Hun har ingen private forhold til kundene sine. Hun holder det kaldt og platonisk. Profesjonelt. Hun gir dem gjenstander de er ute etter mot betaling. Men et av oppdragene hennes går galt da hun knabber en mobiltelefon fra en mann på gata, og livet blir snudd på hodet når hun svarer noen som ringer på mobilen som hun skulle stjele for en av hennes kunder. En fyr som heter Ofelion Custordi snakker til henne i mobilen og inviterer henne til farmen hans. Robin blir innviklet i denne farmen og Custordis freaker som er hans arbeidere, og selv om hun mest av alt har lyst til å stikke av fra det stedet som nesten roper fare, er hun også veldig nysgjerrig av å finne ut hva slags sted denne farmen er. Snart blir hun dratt inn i en verden bestående av freaker, flere kriminelle bander, og en underverden hun ikke aner hvordan hun skal komme seg vekk fra med livet i behold.
Jeg hadde aldri hørt om boka eller forfatteren da jeg fikk den som leseeksemplar fra Panthera Publishing. Panthera er et forlag som satser på unge skriveglade mennesker og forfatteren av denne boka, Maren Westlie Mathisen debuterte med denne boka da hun bare var 20 år. Det er jo imponerende med tanke på at mange forfattere sliter med å bli antatt og prøver, og prøver i flere år før de får det til. Sånn sett er det imponerende, og det er ingen tvil om at denne unge forfatteren har stor skriveglede. Hun skriver med stor innlevelse og intensitet. Karakterene er levende og det er lett å se for seg miljøene de vanker i, men til tross for dette, savnet jeg mystikk. Forfatteren overlater ikke noe til leseren og det savnet jeg. I mange tilfeller opplevde jeg at mange situasjoner og tilbakeblikk ble overfortalt og kvalte historien. Ingen hemmeligheter ble holdt skjult og det skuffet meg. Jeg savnet å få noen spørsmål som ikke blir besvart i boka som leseren kunne få tenke over selv og gruble over. Istedet for å kvele historien med mange forklaringer. Jeg savnet mer undertoner og ting som kunne gi meg noe å gruble på istedet for å få noen av svarene i det hele tatt. Overlate noen svar til mystikken, hvis dere skjønner hva jeg mener?
Brente barn skyr ilden er en bok bestående av et fascinerende konsept, men dessverre føltes det til tider at forfatteren prøvde for hardt, og det ble mye forklaringer og beskrivelser istedet for den thrilleren og mystikken jeg savnet. Jeg likte de kriminelle bandene. De voldelige handlingene og at boka besto av et spennende persongalleri. Men det hadde blitt mye bedre hvis boka besto av mer undertoner. God underholdning, men det er dessverre ikke alltid nok.
Enig. Hører den på lydbok i bil på vei til og fra jobb, så greit slik. Men mangler driv, sjarm, mystikk og alt som jeg forventer i en god krimbok. Spesielt Simone irriterer meg, men det er vel forfatterns hensikt. Er liksom ingenting jeg gleder meg til å få svar på. Nesbø fremstår bare bedre og bedre jo mer jeg leser av annen krim
Når du elsker en bok, bør du pugge en av de minneverdige setningene i den. Kanskje yndlingssetningen din. På den måten glemmer du ikke språket i historien som rørte deg til tårer.
Enig. Litt kreativ ide, men mister fort interessen. Men så syns jeg heller ikke hundreåringen kom helt opp mot Ove
Hundreåringen!!